Skårunge
Skårunge eller skåre er et ord som lenge har blitt brukt om en førstereisgutt på fiske i Nord-Norge. Skårungetida var noe alle hadde vært gjennom som en opplæringstid, og den fikk også preg av å fungere som et overgangsrite.
Skårungen hadde gjerne oppvasken og matlaging som faste oppgaver, men måtte også delta i alt slags arbeid på båten for å lære. Alle i laget kunne kommandere skårungen. Det var også vanlig at man forsøkte å narre skårungen; en klassiker er å sende ham ned for å mate kjølsvinet - slik lærlinger på land har blitt sendt for å kjøpe amboltklang eller grønn overledning. Slike narrestreker ble omtalt som skårungestykker, et ord som også ble brukt om feil skårungen gjorde under fisket. Skårungearbeid ble brukt som ord for et dårlig utført arbeid, også når det var voksne fiskere som hadde dumma seg ut.
På slutten av skårungetida måtte man gjennom hansing, et rituale der skårungen for eksempel måtte spandere brennevin på hele laget. Hansing ble også gjennomført ved andre former for opprykk, for eksempel når noen ble høvedsmann. Når man var ferdig med tida som skårunge ble man gjerne kokkgutt, for så å kunne rykke opp til halvkar.
Skårunge er også et navn på en ung stormåke.
Kilder og litteratur
- Elvemo, Jarle. Folketro og fiskelykke : fra Finnmark til Hawaii. Utg. Saeculum forl.. no#. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skårunge i Norsk historisk leksikon.
- Skårunge i Store norske leksikon.