Skandinaven
Skandinaven var en norskspråklig avis utgitt i Chicago i USA fra 1866 til 1941. Den ble grunnlagt av norske immigranter og utviklet seg til å bli den ledende norsk-amerikanske avisen i sin tid. Rundt år 1900 var Skandinaven faktisk den største norskspråklige avisen i verden, med et opplag som overgikk selv Norges største avis Aftenposten. Avisen spilte en sentral rolle i det norsk-amerikanske immigrantmiljøet som informasjonskilde, debattarena og bindeledd mellom Norge og norskættede i Amerika.
Historie og grunnleggelse
Skandinaven ble etablert i Chicago i 1866 av tre norskfødte immigranter: typograf John Anderson (født Knut Andersen Saue), journalist Knud Langeland og forretningsmannen Iver Larsen Bøe (bedre kjent som Iver Lawson).[1] Anderson var en ung utvandrer fra Voss som hadde arbeidet i avisen Chicago Tribune, Langeland en pionerredaktør fra Samnanger med erfaring fra tidligere norsk-amerikanske avisforsøk, og Lawson en eiendomsspekulant i Chicago med røtter i Voss.
Før de etablerte Skandinaven hadde Langeland og svoger O. J. Hatlestad drevet det første norskspråklige bladet i USA, Nordlyset (1847–50), og ukeavisen Democraten (1850–51), men disse gikk inn av økonomiske årsaker.[2] I 1866 så Anderson en ny mulighet: han kjøpte abonnementslisten til den konkursrammede avisen Norske-Amerikanerne og lanserte Skandinaven med første nummer datert 1. juni 1866.[1]
Den unge avisen møtte store utfordringer. Skandinaven mistet alt utstyr i den store Chicago-brannen i 1871, men Anderson gjenoppbygde virksomheten kort tid etter. En periode oppstod også intern rivalisering da Langeland og Lawson grunnla en konkurrerende norskspråklig dagsavis kalt Amerika i 1872. Rivaliseringen ble imidlertid kortvarig – Skandinaven og Amerika ble slått sammen i 1873 under navnet Skandinaven og Amerika. Etter Lawsons død i 1872 overtok sønnen Victor F. Lawson farens eierandel, men Victor konsentrerte seg snart om sin egen engelskspråklige avis Chicago Daily News, som han senere gjorde til byens største avis. John Anderson ble etter hvert eneinnehaver av Skandinaven og fortsatte som utgiver i flere tiår.
Under Andersons ledelse vokste Skandinaven fra en liten ukeavis til en stordrift. I 1870-årene startet avisen et eget magasinbilag med fortellinger og poesi, og fra slutten av 1870-årene økte utgivelsesfrekvensen. Mot slutten av 1800-tallet utkom Skandinaven to ganger ukentlig i en nasjonal utgave, og i tillegg ble det utgitt en dagsavis med egen søndagsutgave for lesere i Chicago-området. Den kontinuerlige fremgangen gjorde at Anderson i 1890 kunne omdanne virksomheten til et aksjeselskap under navnet John Anderson Publishing Company. Rundt århundreskiftet 1900 nådde avisen sitt høydepunkt i utbredelse – den var da blitt den største norskspråklige avisen noen sinne, med et opplag som langt overgikk selv Aftenposten i Kristiania. Dette vitner om at immigrantpressen appellerte til langt bredere lag av folket enn avisene i Norge, og Skandinaven fikk en grunnleggende samfunnsbyggende funksjon i emigrantmiljøet.[1]
Redaktører og eierskap
Knud Langeland var Skandinavens første redaktør og ledet avisen fra oppstarten i 1866 og frem til 1881, dog med et avbrudd i første halvdel av 1870-årene.[2] Da Langeland fratrådte midlertidig i perioden 1872–1875 for å drive konkurrenten Amerika, fungerte Svein Nilsson som redaktør i Skandinaven frem til Langeland kom tilbake i 1875. Langeland, en tidligere lærer, politiker og lutheraner på lekmannsbasis, satte sitt preg på avisen gjennom sin uavhengige tenkning og sterke samfunnsengasjement. Hans lederskap ble anerkjent blant norske, svenske og danske immigranter i samtiden.
John Anderson fungerte selv ikke som redaktør, men som utgiver og forretningsleder. Gjennom sin dyktige økonomiske styring og sitt nettverk i både norsk-amerikanske og amerikanske kretser ble Anderson den dominerende skikkelsen bak avisens suksess. Etter noen år ble han også formelt eneutgiver av Skandinaven, ettersom Lawson trakk seg ut og Langeland til sist døde i 1888. Anderson ledet avisen helt frem til sin død i 1910. I 1901 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden av kong Oscar II for sitt virke i Skandinaven, en anerkjennelse av avisens betydning.
I 1892 ansatte Anderson juristen og pressemannen Nicolay A. Grevstad som redaktør for Skandinaven.[3] Grevstad hadde bakgrunn som redaktør i Venstre-avisen Dagbladet i Kristiania og som journalist i både norsk- og engelskspråklige aviser i USA. Han flyttet til Chicago og ledet Skandinaven gjennom avisens glansperiode rundt år 1900, da den hadde en daglig utgave, en halvukentlig og en ukentlig utgave, samt en egen «Europa-utgave» beregnet på abonnenter i Norge og Danmark. Under Grevstads ledelse engasjerte avisen seg også i store fellesprosjekter i det norsk-amerikanske samfunnet – blant annet organiserte han landsomfattende innsamlingsaksjoner til støtte for ofrene etter Verdals-skredet i 1893 og Titran-ulykken i 1899. I 1906 ble Grevstad utnevnt til ridder av St. Olav for sin innsats, før han i 1911 forlot avisen da USAs president utnevnte ham til minister (ambassadør) i Uruguay og Paraguay.[3]
Etter Grevstads avgang ble Hjalmar A. Jensen utnevnt til redaktør, etterfulgt av flere andre i de påfølgende årene (inkludert Thorvald G. Dahl og Arne Dybfest) – men ingen med samme lange funksjonstid som forgjengerne. Avisen opplevde samtidig en gradvis nedgang i opplag og innflytelse ettersom den norsktalende leserkretsen skrumpet inn utover 1910- og 1920-tallet. I 1931 vendte den nå aldrende Nicolay Grevstad tilbake som sjefredaktør og satt ved roret til sin død i 1940, 88 år gammel. Mot slutten av avisas levetid arbeidet også journalisten Reidar Rye Haugan i redaksjonen; da Skandinaven ble nedlagt i 1941 gikk Haugan videre til å etablere sin egen norsk-amerikanske avis i Chicago.
På eiersiden forble avisen knyttet til John Andersons familie og selskap frem til slutten. Victor F. Lawson solgte sin andel i Skandinaven tidlig, slik at Anderson fikk full kontroll over selskapet innen 1880-årene.
Betydning, opplag og ettervirkning
Rundt 1900 nådde Skandinaven et daglig opplag på flere titalls tusen og var verdens største norskspråklige avis. Etter hvert svekket språkskiftet mot engelsk og redusert innvandring avisens opplag, dagligutgaven ble kuttet på 1930-tallet, og den siste utgaven kom 31. oktober 1941. Abonnementslisten ble solgt til Decorah-Posten, som overtok de gjenværende norske leserne. I dag regnes Skandinaven’s arkiver som viktige kilder til norsk-amerikansk historie.
Andersons Publishing Company fortsatte driften etter hans død, med hans nære medarbeidere i styret, frem til avisen ble solgt/avviklet i 1941.
Da Skandinaven avviklet, etablerte Reidar Rye Haugan den Chicago-baserte, norskspråklige avisen Viking, hvor han både var redaktør og utgiver. I 1958 overtok Chicago-journalisten Bertram Jensenius Viking, ga den navnet Vinland og utga den frem til sin død i 1976.[4]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Lovoll, Odd: John Anderson i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 19. mai 2025 fra https://nbl.snl.no/John_Anderson
- ↑ 2,0 2,1 «Knud Langeland: Pioneer Editor (Arlow W. Andersen Norwegian-American Historical Association. Volume XIV: Page 122)» via archive.org
- ↑ 3,0 3,1 Øverland, Orm: Nicolay Grevstad i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 19. mai 2025 fra https://nbl.snl.no/Nicolay_Grevstad
- ↑ Skandinaven and the John Anderson Publishing Company (Hansen, Jean Skogerboe. Norwegian-American studies, Volume 28, p. 35. Norwegian-American Historic Association) via archive.org
Kilder og litteratur
- Dalen, Marit: Skandinaven - avis i Store norske leksikon på snl.no. Henta 19. mai 2025.
- Chicagology - The Skandinaven
Se også
- Skandinaven på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.