Skedsmo Bondelag

Skedsmo Bondelag ble stiftet 27. januar 1894 med navnet Skedsmo Landbruksforening. Fylkesdyrlege Jcobsen og gårdbruker Hans Sørum henstilte til bøndene i Skedsmo om å danne foreningen. På stiftelsesmøtet fikk foreningen 13 medlemmer. Den første formannen var gårdbruker Ludvig Schiørn. I 1896 ble foreningen tilsluttet Norsk Landmandsforbund som skiftet navn til Norges Bondelag i 1922. Etter 1936 har laget vært tilsluttet bondelaget.

Foreningens lover ble i 1915 endret i overensstemmelse med lovene til Norsk Landmandsforbund. Målet var å samle jord-, skog- og hagebrukere, både menn og kvinner, til felles arbeid. Samtidig ble det besluttet at foreningen ikke skulle befatte seg med partipolitisk arbeid.

Laget var et nødvendig bindeledd mellom Akershus landbruksselskap og gårdbrukerne. Da den ble tilsluttet Norges Bondelag, var den bindeleddet mellom hovedorganisasjonen og enkeltmedlemmene.

Bondelaget i Skedsmo behandlet ulike saker:

• Foreningens første sak var å arrangere bygdedyrskue, og dette ble holdt ved Sten skole i 1896.
• I 1896 besluttet foreningen å holde fjøsskuer.
• Etter 1900 drøftet foreningen den kommunale delingssaken som gjaldt å skille ut Lillestrøm og Lørenskog som egne kommuner.
• I 1897 var foreningen en pådriver for å anlegge gjødselopplag på Vestre Sørum gård. Se Ferdsel på veiene i Skedsmo i tidligere tider. Gjødsel var ofte en mangelvare hos bøndene.
• For å opparbeide og bedre kvegrasen hjalp foreningen bøndene med å få kjøpt avlsokser.
• Hvert år tok laget opp såkorn-, gjødsel og kraftforspørsmålet.
• Foreningen holdt årlige fester som ble kalt landmannsball.

Kilder og litteratur

• Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Om pudretten på lokalhistoriewikien.