Skinstad (Østre Toten gnr. 198)
Skinstad | |
---|---|
Alt. navn: | Schindstad, Skinnstad, Skindstad |
Først nevnt: | 1520 |
Sted: | Lensbygda |
Sokn: | Hoff sokn |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Østre Toten |
Gnr.: | 198 |
Type: | Matrikkelgard |
Skinstad er en matrikkelgard (gnr. 198) i Lensbygda i Østre Toten, sør for kommunesenteret Lena. Den var udelt fram til ca. 1760, og i 1950 var det 20 bruksnummer.
Garden har gitt navn til Skinstadgutua.
Gardsnavnet Skinstad finnes også på Modum og Nes på Hedmarken. Ifølge Norske Gaardnavne er det mulig at forleddet kan være skinni, en eldre variant av ordet skinnari, som betyr garver eller buntmaker. Etterleddet er stad (bosted, gard).
Navnet uttales [sji`nnsta].
Skinstad før delinga
I 1528 var det ifølge skattematrikkelen Mogens som var gardbruker på Skinstad[1]. Matriklene av 1647[2] og 1669 [3]omtaler brukeren Sten Ulfsen. Stens datter Ingeborg (1648-1721) gifta seg i 1669 med Ole Olsen Tømmerhol, som da ble bruker av garden. Mellom 1669 og 1695 gifta enka Ingeborg seg på nytt med Henning Johnsen (1653-1713) som bygsla garden i 1700 (Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713, side 78 forteller om at Henning på Skinstad er fadder i en dåp). Henning døde i 1713[4], og i 1714 gifta Ingeborg seg på nytt med Thommes Gudbrandsen (1671-1748[5]) fra Alfstad[6]. Ingeborg fikk ikke flere barn, og i 1721 døde hun[7]. Senere samme år giftet Thommes seg med Berte Haraldsdatter Billerud[8]. Hennes sønn Ole Pedersen bygsla garden i 1747, men hans familie endte opp på Tollefsrud.
Deling ca. 1760
Skinstad ble delt i to rundt 1760, for matrikkelen av 1761[9] forteller om brukerne Halvor og Jens på Skinstad. Dette er Halvor Halvorsen som gifta seg med Thommes' datter Anne[10] og slo seg ned på det som i dag er nedre Skinstad (bygsla garden i 1758[11]), og Jens Olsen Hval som giftet seg med Thommes' datter Ingeborg[12] og slo seg ned på det som i dag er Søndre Skinstad (bygsla garden ca. 1761(?)).
Nedre Skinstad
Nedre Skinstad er i dag (2022) bnr. 1 og 2. Etter at Halvor Halvorsen døde allerede i 1761[13], gifta Anne seg i 1762[14] med Peder Christensen (1718-1799). Peder bygsla garden i 1762. Anne fikk ingen barn, og i 1791 ble garden bygsla av Peder Andersen Seierstad[15] (1748-1804) som samme år gifta seg med Peder Christensens niese Kathrine Nilsdatter Lundestuen (1759-1843). Peder er bruker ved folketellingen i 1801[16]. Peder og Kathrine fikk blant annet sønnen Jens Christian (f. 1791)[17] som ble gift med Marte Olsdatter fra Oppsal. Disse fikk blant annet sønnen Mads[18] (1831-1913) som bygslet gården i 1872. Han gifta seg samme år med Eline Hansdatter Krabysanden (1853-1937)[19]. Disse fikk blant annet sønnen Harald Madsen (1874-1954). Harald ville ikke drive garden, så han solgte den til sin søster Anna Marta og hennes mann Ole Petter Opsal. Dette skjedde mellom 1900 og 1904. I 1916 ble gården solgt til Anton Oudenstad. I dag (2022) er det etterkommere av denne Oudenstad som driver garden.
Søndre Skinstad
Søndre Skinstad er i dag (2022) bnr. 3 og 4. Jens Olsen Hval og Ingeborg Thommesdatter bosatte seg som tidligere nevnt på det som i dag er Søndre Skinstad rundt 1760. De fikk blant annet sønnen Peder (1742-81) som i 1777[20] gifta seg med Marte Pedersdatter (ca 1751-1830[21]). Marte ble enke i 1781[22], og i 1782 gifta Marte seg med Anders Halvorsen Alm som da bygsla garden i 1782. Anders er bruker ved folketellingen i 1801.[23] Ingen av deres barn tok over garden. Dattera Kari (1789–1841) gifta seg med Lars Olsen (1778–1851) på Vest-Kvem og flytta dit.
Det var derimot Thommes Gudbrandsens datterdatter Kari Jansdatter og hennes mann Anders Larsen Smedstuen som bygslet garden i 1810/11. Kari og Anders fikk to sønner, men disse ser vi ikke mer til i forbindelse med garden. Da Kari døde, giftet Anders seg med Johanne Pedersdatter (f. 1795). Deretter døde Anders og Johanne giftet seg da i 1823[24] med Even Pedersen (1795-1875) fra Rambekk i Vardal. Etter at Even ble enkemann, var Johanne Corneliusdatter (1792–1870) husholderske for han.
I 1853 ble Søndre Skinstad (matrikkelnummer 390) delt i to deler[25], 390a og 390b). 390a, som i dag er Søndre Skinstad bygsles av Anders Nilsen Tollefsrud, mens 390b bygsles av Mathias Hansen. 390b ble seinere (i 1875) innlemma i Nedre Skinstad (bnr. 1).
Matrikkelnummer 390a ble drevet av Anders Nilsen Tollefsrud og Anne Olsdatter, men Anders døde i 1858[26]. I 1861[26] gifta Anne seg med Johan Christiansen (som er bruker ved folketellingen i 1865[27] og 1875[28]). Annes eldste sønn Ole Andersen bygsla gården i 1876, men han var barnløs og solgte den til søsteren Tonette Andersdatters (1842[29]-83[30]) sønn Even Olsen Evenrud i 1893. Even ble blind, så det var Evens bror Nils (1874-1947) og hans kone Julianne som tok over. Dagens eiere er etterkommere av Nils og Julianne.
Bruk
Bnr. | Navn | Fradelt | Merknader |
---|---|---|---|
1 | Nedre Skinstad | Gard, omfatter også bnr. 2. | |
3 | Søndre Skinstad | Gard, omfatter også Skinstadenga (bnr. 4) og Nedre Evenrud (gnr. 188/23 og 194/14). | |
5 | Granberg | Tidligere småbruk, ble i 1961 lagt innåt Harilstad (bnr. 6). | |
6 | Harilstad | Småbruk, navn etter Harald Skinstad (1874-1954)? Bnr. 5 ble kjøpt innåt i 1961. | |
14 | Øylo | Småbruk, skrives også Øilo. Mesteparten av jorda er solgt fra? |
Kilder
- Skattematrikkelen 1647: 4 : Oppland fylke. Utg. Universitetsforlaget. 1970. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skindstad i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt. Utg. [s.n.]. 1888. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 277.
- Matrikkelutkastet av 1950
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1298 og 1336.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 465, 539 og 581.
- Norske Gaardnavne
- Toten sorenskriveri: panteregister 33, s. 195-198.
Referanser
- ↑ Skattematrikkelen 1528
- ↑ Skattematrikkelen 1647
- ↑ Skattematrikkelen 1669
- ↑ Toten, Vardal og Biri skifteprotokoll 1706-1722 folie 223a
- ↑ Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751, side 424
- ↑ Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732
- ↑ Toten, Vardal og Biri skifteprotokoll 1706-1722 folie 457a
- ↑ Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732
- ↑ Skattematrikkelen 1761
- ↑ Ministerialbok for Toten prestegjeld 1751-1761, side 202
- ↑ Pantebok 1756-1768, side 63
- ↑ Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751
- ↑ Ministerialbok for Toten prestegjeld 1761-1772, side 4
- ↑ Ministerialbok for Toten prestegjeld 1761-1772, side 19
- ↑ Panteregister 1760-1840
- ↑ Skindstad i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- ↑ Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793, side 322b
- ↑ Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1828-1839
- ↑ Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877
- ↑ Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793, side 85
- ↑ Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1828-1839, side 95
- ↑ Skifteprotokoll 11, 1777-1790, Toten Sorenskriveri, s 326a
- ↑ Skindstad i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- ↑ Ministerialbok for Toten prestegjeld 1820-1828
- ↑ Delingsforretning på matrikkelnummer 390 utstedt 1853, men tinglyst først 27. mars 1855
- ↑ 26,0 26,1 Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1857-1865
- ↑ Folketellingen 1865
- ↑ Folketellingen 1875
- ↑ Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1840-1847
- ↑ Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1878-1896