Skjegstad (Nordre Follo gnr. 94)

Skjegstad
Alt. navn:	Schiegstadt 1600, Skiegstad 1723, Skjeggestad, Skjekstad, Sjægstad
Først nevnt:	1387
Rydda:	Vikingtiden
Sted:	Gjedsjø
Sokn:	Ski
Fylke:	Akershus
Kommune:	Nordre Follo
Gnr.:	94
Bnr:	1
Type:	Gardsbruk
Adresse:	Kollerøysveien 8
Postnummer:	1425 Ski

Skjegstad (Nordre Follo gnr. 94) er en matrikkelgard i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Ski kommune).

Alder og opprinnelse: Terje Schou regner gården fra slutten av vikingtiden. Da var folketallet sentralt i Ski vokst og ga lite rom for nye gårder. Han anser at i dette området kom Skjegstad gård først og de tok i bruk det dyrkbare området ved Gjetsjøvannet. Ikke mye senere ble området delt i to og Gjetsjø ble skilt ut og etablert i øst og sør. Senere ble det dyrkede området utvidet videre ved at Jørgenrud (Nordre Follo gnr. 91) ble etablert. Det er ikke kjent at gården har vært øde og fraflyttet i tilknytning til Svartedauen. Gården har ikke vært kirkegods.

Gårdsnavnet:

Tidligste kjente form: Gammelnorsk Skeggsstaðir av mannsnavnet Skeggr som ble brukt ved siden av det alminnelige Skeggi.  Stað-navnene stammer fra før- eller tidlig vikingtid

Eldre navneformer: á Skiæghstadum 1387, Skiegstadt 1578, Schiegstadt 1600, Skiegstad 1723.

Andre navneformer: Skjeggestad, Skjekstad, Sjægstad

Matrikkelinformasjon

I den eldste matrikkelen var Skjegstad en fullgård med matrikkelnummer 94.

Gårdens skyld var fra gammelt av 19 ½ lispund.

1723: I matrikkelforarbeidet 1723 ble skylden foreslått forhøyet til 22 lispund.

1838: I matrikkelen 1838 fikk Skjegstad gnr. 94 og skylden ble omregnet til 8 daler og 16 skilling.

1886: I matrikkelen 1886 ble samlet skyld for hele gnr. 94 endret til 20,61 mark.

Gårdens beliggenhet og landskap

Skjegstad hører til de nordøstlige gårdene i den tidligere Ski kommune og ligger sentralt i den gamle Gjedsjø skolekrets.

Gården grenser i øst mot innsjøen Langen. Derfra mot sørvest hadde gården grense mot Gjetsjø fram til Gjetsjøvannet. Derfra gikk grensen i Gjetsjøvannet, og øya Mads var delt mellom Skjegstad og Gjetsjø. Nordvestover fortsatte grensen i Gjetsjøvannet gjennom Smalungen og et stykke inn i utløpet fra Gjetsjøvannet, før grensen mot Gjetsjø gikk sørvestover helt til Kollerøysveien ved Gjedsjø skole. Grensen fortsatte nordvestover mot Jørgenrud (Nordre Follo gnr. 91) og svingte mot nordøst og nord til den krysset elven fra Gjetsjøvannet. Derfra fortsatte grensen mot Boger mot nord og nordøst fram til Langen. Denne grensen er nå vanskelig å fastsette, fordi deler av Skjegstad og deler av Boger har samme eier som har slått disse eiendommene sammen til ett: Nordre Follo gnr. 94/2, 3, 4 og 8 og Nordre Follo gnr. 95/3, 5, 6, 15, 16, 20.

Landskapsnavn: Østre Kollåsen, Gjetsjøvannet, Smalungen (utløpet fra Gjetsjøvannet), Langen

Veier: Gården har avkjørsel fra fylkesvei 154 Kollerøysveien og har adresse Kollerøysveien 8. Derfra er det gårdsvei gjennom tunet på Skjegstad gård til Slora (Nordre Follo gnr. 91/6) med Sørmarkskapellet og til Tjernsli (Nordre Follo gnr. 91/5 og 7).

Gårdens drift

1661:   Sådd: 1 ½ kvarting blandkorn, 7 tønner havre og 2 settinger humlekorn. Husdyr: 2 hester, 7 kuer, 3 ungfe og 5 sauer på gården.

1723:   Sådd: 3 skjepper blandkorn og 9 tønner havre, høstet 24 lass høy. Husdyr: 2 hester, 9 storfe og 7 sauer på gården

”Maatelig god Jord; Skog til Brenne, Gjerde og husfornødenhet”.

1865:   Sådd: ½ tønne hvete, 1 tønne rug, 2 tønner bygg, 12 tønner havre, ¼ tønne erter, 8 tønner poteter. Husdyr: 3 hester, 14 kuer, 6 får, 1 svin

1875:   Sådd: ½ tønne rug, 1 ¾ tønner bygg, 10 tønner havre, 54 skålpd gressfrø, 8 tønner poteter. Husdyr: 3 hester, 1 okse, 8 kuer, 2 kalver, 5 får, 1 svin

1900:    Sådd: korn og potet. Gården hadde kreatur, fjærkre, bikuber, kjøkkenhage og frukthage

1960:    Dyrket jord 230 da, annet jordbruksareal 5 da, produktiv skog 150 da, annen utmark 300 da. Gården hadde 1 hest, 8 ku, 1 okse, 2 ungdyr, 40 høns. De drev hovedsakelig med kornproduksjon. Det var 2 traktorer, lastebil, og skurtresker. Husene på gården var et våningshus fra ca 1863, låve, fjøs og stall var gamle, vedskjul og garasje.

Eiere og brukere

Den tidligste beboeren på Skjegstad som man kjenner, er Anund som bodde der i 1557. Han er nevnt i lensregnskapet for Akershus det året.

1600-tallet

På 1600-tallet er det samme familie som eier og bruker gårdene Kollerøys (Nordre Follo gnr. 93), Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92) og Skjegstad.

Jens Skjegstad nevnes ved landskatten mikkelsmess 1611 og knekteskatten 1615. I 1615 nevnes det at han hadde odel på 12 lispund mel. Vi kjenner navnene til to av hans sønner:

1.         Helge Jensen Gjetsjø. Han arvet Gjetsjø og Kollerøys etter sin far. I odelsjordeboken 1624-1626 nevnes Helge Gjetsjø som eier både på Gjetsjø og Kollerøys. Han hadde sønnen Knud som er nevnt nedenfor.

2.         Halvor Jensen Skjegstad, ca 1594-1673.

Også Engelbret Skjegstad nevnes i 1615. Han hadde odel 7 lispund mel i Trånås (Nordre Follo gnr. 62) i Kråkstad.

I 1625 var 12 lispd av Skjegstad pantsatt til Iver Guldbrandsen, ifølge odelsjordeboken for Oslo by.

Halvor Jensen Skjegstad nevnes første gang i jordeboken fra 1642. Ved koppskatten 1645 betalte han for seg selv og sin hustru. I 1647 eide han 9 ½ lispund i gården og hadde pantsatt 1 fjerding (2 ½ lispund) til Thore Galbye. I 1661 eide han selv hele gården, og gårdens størrelse var i 1664 satt til 18 ½ lispund. I sokneprestens manntall 1666 var han 71 år og brukte halve gården.

Halvor Jensens bror Helge eide som nevnt ovenfor både Gjetsjø og Kollerøys. De gårdene arvet Helges sønn Knud som bodde på Ullern i Aker. I et brev skrevet på Ski prestegård, Rullestad (Nordre Follo gnr. 131), datert 09.07.1647 skrev han at han solgte alt han eide i Gjetsjø og Kollerøys, det han hadde arvet etter sin avdøde far, til sin farbror Halvor Jensen på Skjegstad. Dette ble lagt fram på tinget 15.12.1689 av Halvor Jensens sønn Jens Halvorsen Gjetsjø. Fra 1647 eide altså Halvor Jensen Skjegstad alle de tre gårdene Skjegstad, Gjedsø og Kollerøys.

Halvor Skjegstad var lagrettemann i 1653, 1654, 1663, 1664.

I 1662 anklaget han Arne Jørgenrud (Nordre Follo gnr. 91) og Hans Haugen (Nordre Follo gnr. 110) angående en hest som en dragon ved navn Christen Syverrud (Nordre Follo gnr. 103) hadde brukt, en hest som han hadde latt etter seg og ikke tatt med hjem. Han hadde betalt Arne Jørgenrud og Hans Haugen for å hente hesten og ventet et oppgjør for det. De ble forlikte om saken.

I 1666 var Halvor Jensen vitne i en rettssak. Det var han også i 1668, da fogden anla sak mot Peder Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86) og Elline Nes (Nordre Follo gnr. 85) for at de hadde hogd i skogen som hørte til Bjerke (Nordre Follo gnr. 87).

Da Halvor Jensen Skjegstad var død i 1673, arvet Jens Halvorsen Gjetsjø, Gunder Halvorsen Skjegstad og de fikk begge Kollerøys.

Halvor Jensens sønn Gunder Halvorsen, født ca 1643, død ca 1711, var husmann på gården i 1664. Året etter var han gift og brukte halve gården. Faren brukte den andre halvdelen. I 1666 nevnes at Gunder Halvorsen hadde en sønn, Lars Gundersen, født 1665.

Gunder Halvorsen var lagrettemann i 1675, 1676, 1682, 1684, 1685, 1686, 1687, 1689, 1691, 1692, 1697

Gunder er nevnt i 1674 som en av underskriverne av et brev om å ha oppsyn med og jage ut av bygden fremmede betlere. Dette framkom i en sak mellom Peder Christensen på Grøstad (Nordre Follo gnr. 84) og Anders Mathisen.

I 1682 ble Hans Haugen (Nordre Follo gnr. 110), Bjørn Ense (Nordre Follo gnr. 130) og Rolf Rud (Nordre Follo gnr. 109) stevnet for retten for slagsmål med Gunder Skjegstad på Ski (Nordre Follo gnr. 77) 21.11.1682. Gunder Skjegstad ble skadet på sitt ene kinn. Bjørn Ense sa at han ikke hadde hatt noe særlig klammeri med Gunder Skjegstad. Han hadde bare dratt ham litt i håret, sa han. Hans Haugen hadde heller ikke vært i klammeri med Gunder Skjegstad, og det bekreftet han. Rolf Rud som var tambur, møtte ikke. Saken ble utsatt, men ble ikke tatt opp igjen.

I 1684 stevnet han Peder Christensen på Grøstad (Nordre Follo gnr. 84) angående en hest som Gunder hadde fått fra fogden året før, og som Peder Christensen hadde bemektiget seg. Naboene Niels Jørgenrud og Rasmus Boger støttet ham. Det ble ikke avsagt dom i saken.

Gunder Skjegstad publiserte et skjøte datert 10.04.1686 fra Siver Siversen Oppsand (Nordre Follo gnr. 82), og Anbjør Siversdatter som tjente på Skjegstad. Skjøtet var på 1 lispund, 3 remål og 3 3/5 bismerpund. Hvilken gård det gjelder er ikke nevnt.

Gunder Halvorsen Skjegstad publiserte et skjøte datert 26.06.1688 fra Siver Siversen Oppsand og hans søster Anbjør Siversdatter der de avstår til ham 3 ½ lispund, 12 bismerpund tunge som var deres arv i Skjegstad.

Gunder Skjegstad tinglyste 03.07.1699 et skjøte datert 24.06.1699, der hans bror Jens Halvorsen Gjetsjø overdro til ham 7 lispund, 26 bismerpund i Skjegstad, det han hadde arvet etter sin far.

Tjenestefolk og husmannsfolk 1600-tallet

Her omtales personer der kildene oppgir at de bor på Skjegstad eller Skjegstadplass, uten å fortelle hvor de bodde eller hvilken rolle de hadde på gården. Tjenestedrenger og tjenestepiker bodde for det meste på gården sammen med eierens eller brukerens familie, og noen var tjenestefolk på husmannsplasser.

I sokneprestens manntall nevnes at Oluff Oluffsen, født ca 1628, var tjenestedreng i 1664 og at Helge Amundsen, 105 år, var husmann i 1665. I fogdens manntall 1665 var Olle, 30 år, nevnt som tjenestedreng.

I 1674 ble Knud Skjegstad innkalt for retten og ble bøtelagt for å ha uteblitt fra våpentinget sammen med mange andre.

Den 20.02.1689 ble Hans Pedersen som tjente på Skjegstad og Laurids Gundersen, Gunder Skjegstads sønn, innkalt til retten sammen med Jens Gjetsjø og hans to sønner Joen og Helge. Se mer om dette under Gjetsjø.

1700-tallet

Jens Halvorsen Gjedsiø og Gunder Halvorsen Skjegstad utstedte 17.03.1700 et brev som bekreftet at Margrete, enken etter Hans Carstensen eide Kollerøys.

Gunder Halvorsens sønn, Laurids (Lars) Gundersen som bodde på Skjegstad lot opplese sitt skjøte på Skjegstad, utstedt av Ole Rasmussen Boger og Poul Pedersen fra Enebakk på tinget 21.10.1704.

Lars Gundersen Skjegstad var lagrettemann i 1711 og 1715.

Ved skoskatten 1711 betalte Gunder Halvorsen for 6 par sko. I tillegg til ham selv og hans kone hadde han en tjenestepike og en tjenestegutt som var soldat.

Det var en husmann som var dragon på gården og han og hans kone brukte 2 par sko.

Lars Gundersen og hans kone hadde ingen tjenestefolk, men egne barn og brukte 5 par sko.

I 1711 fredlyste Gunder Halvorsen sin skog i retten, så ingen skulle ha rett til å hugge i den.

I oversikten over selveiende bønder for 1711 nevnes at Gunder og Lars Skjegstad eide 14 ½ lispund i Skjegstad.

Da Gunder Skjegstad var død, oppsto det en strid om arveretten etter ham. Marthe Larsdatter krevde å få arve han, fordi hun var etterkommer etter hans yngste barn, Dorte Gundersdatter som døde kort etter sin far. Marthe Larsdatter nådde fram med sin arverett.

Det ble også en sak vedrørende en pantobligasjon som Gunder Skjegstad hadde utstedt til Ole Jørgenrud (Nordre Follo gnr. 91) og Ellef Østby (Nordre Follo gnr. 63) den 12.11.1707 og som var blitt transportert til Erik Arvesen skomaker to år senere. Ansteen Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86) ønsket å innløse pantet, men Erik Arvesen ville beholde det inntil Lars Skjegstad hadde betalt. Med henvisning til odelsretten fikk Ansteen Bekkevar innløse pantobligasjonen.

Ansteen Bekkevar fortsatte å skaffe seg odelsrett til Skjegstad. Den 12.10.1714 fikk han fra sine svogere odelsbrev på 7 lispund, 3 remål, 1 3/5 bismerpund tunge i Skjegstad. Hans sønn Anders Ansteensen krevde på sin fars vegne i rettsmøte på Skjegstad 23.05.1715 at han hadde odels- og åsetesrett til Skjegstad. Bakgrunnen ser ut til å være slik: Skiftebrevet etter Halvor Gundersen viser at Jens Gjetsjø var eldste sønn til avdøde og at gården var odelsgods. Etter sin far arvet han 3 ½ lispund 7 1/5 bismerpund i Skjegstad. Han arvet etter sin avdøde mor 7 lispund 6 bismerpund. Det ble 16 år tidligere solgt til Gunder Halvorsen. Nå hevdet Jens Gjetsjøs barn at de er arvinger til denne del av Skjegstad og til åsetesretten til gården med oppsitteren Lars Gundersen. Det gjorde de fordi de er eldste sønn Jens Halvorsens barn og fordi han ikke tilbød sine barn gården før han solgte det. Og fordi tiden for løsning av odelsretten ikke hadde gått ut og Ansteen Bekkevar hadde kjøpt sine svogeres del av Skjegstad, så var han den nærmeste odelshaver til Skjegstad, både til det hans svigerfar hadde solgt, og til åsetesretten i Skjegstad.

I listen over de gårdene som hadde lidd skade etter Carl XII sin hær i Ski og Kråkstad i 1716, nevnes fremdeles Lars Skjegstad som oppsitter på gården. Han nevnes også i manntallet for 1717. I 1720 omtales Lars Skjegstad som død i største fattigdom og hadde intet etterlatt seg.

Neste kapittel i denne saken kom etter at Ansteen Bekkevar var død. Hans datter Anne Anstensdatter, født ca 1691, gravlagt 22.02.1767, var gift med Siver Botolfsen. Han fikk skjøte utstedt av alle Ansteen Bekkevars arvinger på 6 lispund 26 ¾ bismerpund i Skjegstad. Dessuten fikk han transportert til seg fra dem panterettigheten til 11 ½ lispund 9 bismerpund. Etter flere odelssøksmål fra andre arvinger ble Siver Botolfsen i 1721 eier av hele gården. Men i matrikkelforarbeidet 1723 nevnes det fortsatt at en annen enn oppsitteren eier 4 ¾ lispund i gården. Siver Botolfsen var lagrettemann i 1729.

Siver Botolfsen døde 1733, skifte 22.09.1733. 5 barn er nevnt ved skiftet:

1.         Ansten Siversen, født ca 1718. Han giftet seg 17.07.1742 med enken Martha Hansdatter fra Bru (Nordre Follo gnr. 97), og flyttet dit.

2.         Mari Siversdatter født ca 1721. Gift 27.12.1743 med Hans Amundsen Taraldrud (Nordre Follo gnr. 105).

3.         Kirsten Siversdatter, født ca 1726, gravlagt 20.08.1739, 13 år, 4 måneder gammel

4.         Anders Siversen, født ca 1729, gravlagt 20.08.1739, 10 år, 3 måneder gammel

5.         Lars Siversen, (ca 1732-ca 1781). Han bodde på Skjegstad i 1750 da han var fadder for to barn. Han giftet seg med Mari Aslachsdatter. Hun var datter av Aslach Rolfsen og Gunhild Nilsdatter fra Bjerke i Enebakk. De kom til Kollerøys (Nordre Follo gnr.  93) og fikk 10 barn. Se mer om dem der.

Anne Anstensdatters barn var umyndige da faren døde, og hun styrte gården inntil videre.

Hun ble gift ca 1734 med Thorer Olsen, født ca 1701, begravet 26.12.1772, 71 år gammel. De fikk ett barn:

1.         Mari Thorersdatter, født ca 1734, gravlagt 24.05.1772, 38 år gammel. Hun ble 02.07.1753 gift med enkemannen Johannes Halvorsen Gjetsjø. De var beslektet i 2. og 3. ledd og måtte derfor ha kongelig bevilling for å gifte seg. Han hadde vært gift 04.09.1746 med Asloe/Oloug Sebjørnsdatter, født ca 1723, begravet 15.12.1752, 29 år gammel.

Ved manntallet til ekstraskatten 1762 er Thorer Olsen og Anne Anstensdatter registrert som beboere og selveiere.

Skiftet etter Syver Bottelsen ble ikke avsluttet før 30.10.1765. Da var to av barna døde ugifte. Enken beholdt halve gården. Sønnene Ansten og Lars og datteren Mari delte den andre halvdelen. I løpet av 1769-1770 skjøtet de sine andeler til stefaren Thorer Olsen. Da var moren død, og Thorer Olsen eide dermed hele gården.

Etter at Thorer Olsen var død i 1772, arvet hans datters barn gården ved skiftet 13.06.1774: Johannes og Jens Halvorssønner, Osloug, Anna og Johanne Johannesdøtre. Skiftet endte med at gården tilfalt Asloe/Osloug Johannesdatter, døpt 17.10.1756-25.10.1835, og hennes mann Harald Joensen, født ca 1745, død 19.01.1827. Hun var født på Gjetsjø og han fra Brevig. Begge døde på Skjegstad, De giftet seg 16.06.1774 og bosatte seg på gården. Hjemmelen til gården var godkjent i 1775 av Christen Aslachsen Steganstad (Nordre Follo gnr. 117), gift med hennes halvsøster Else Johannesdatter Gjetsjø, i 1776 av broren Halvor Johannessen Gjetsjø og i 1782 av Hans Hansen Eikjol (Nordre Follo gnr. 112), gift med søsteren Anne Johannesdatter Gjetsjø.

Harald Joensen og Osloug Johannesdatter fikk disse barna:

1.         Mari Haraldsdatter, døpt 22.10.1775, født på Skjegstad. Hun giftet seg 10.12.1799 med Johannes Sebjørnsen, døpt 23.09.1775-19.07.1820, fra Haugen (Nordre Follo gnr. 110), sønn av Sebjørn Haugen og Anne Hansdatter Haugen. De bodde først på Skjegstad, men flyttet snart til Østvet (Nordre Follo gnr. 142) og til Haugen. Som enke giftet hun seg 07.07.1821 med Johannes Hansen, døpt 23.03.1785, født på Solberg (Nordre Follo gnr. 89).

2.         Johannes Haraldsen, døpt 30.03.1778, begravet 16.08.1778, født og død på Skjegstad

3.         Gunild Haraldsdatter, begravet 05.06.1785, født på Skjegstad, tvilling, levde 1 time

4.         Johanne Haraldsdatter, begravet 05.06.1785, født på Skjegstad, tvilling, levde 1 time

5.         Johan Haraldsen, 17.06.1787-01.03.1848, født og død på Skjegstad

6.         Joen Haraldsen, døpt hjemme, stadfestet i kirken 12.05.1793, begravet 13.12.1795, født og død på Skjegstad

7.         Halvor Haraldsen, døpt 28.03.1796, født på Skjegstad. Flyttet i 1814 til Dingstad gård i Spydeberg

8.         Gunild Haraldsdatter, døpt 19.09.1802, begravet 23.10.1808, født og død på Skjegstad.

Tjenestefolk og husmannsfolk 1700-tallet

I 1736 bodde Lars Larsen på Skjegstad. Han var konfirmant det året.

Ragnild Joensdatter bodde på Skjegstad da hun var fadder ved to dåp i 1736

Hans Pedersøn og Guri/Guro Nielsdatter bodde på Skjegstadeie ca 1739-1740. De er ikke viet i Kråkstad/Ski. Hun var fadder ved en dåp 11.10.1739. De fikk et barn på Skjegstadeie:

1.         Hans Hansen, døpt 04.09.1740

Det er ikke kjent hvor de kom fra eller hvor de flyttet hen.

Ragnild Siversdatter bodde på Skjegstad da hun var fadder ved en dåp i 1741.

Povel Greesen/Gregersen bodde på Skjegstad da han 24.04.1746 giftet seg med Jøran Olsdatter fra Stunner. De flyttet først til Gjetsjøeier og senere til Stunner (Nordre Follo gnr. 90). Han hadde et barn med Eli Svendsdatter Haugen (Nordre Follo gnr. 110) fra før han giftet seg, Mari Povelsdatter, døpt 07.07.1744. Jøran Olsdatters bror, Rasmus Olsen Stunner, giftet seg 11.03.1750 med Inger (eller Ingeborg) Pedersdatter som bodde på Skjegstad. Se videre under Stunner.

Et fattig barn, Simon Pedersen, døde 1 år gammel på Skjegstadeie, begravet 20.02.1752. Foreldrene er ukjente. Han er ikke funnet døpt i Kråkstad/Ski.

Eli Pedersdatter, født ca 1669, bodde på Skjegstadeie fram til hun døde og ble begravet 21.08.1748, 79 år gammel.

Ole Olsen og Martha Christensdatter bodde på Skjegstadeierne iallfall fra 1748 da et av deres barn ble født. Hun bodde der også da hun var fadder ved en dåp i 1756. De hadde bodd på Eng (Nordre Follo gnr. 1) og på Vevelstad (Nordre Follo gnr. 107) før de kom til Skjegstad. De hadde disse barna:

1.         Jacob Olsen, døpt 18.03.1736, født i Engseierne.

2.         Mari Olsdatter, døpt 03.04.1738, født i Engseierne. Hun bodde på Skjegstad da hun var fadder for et barn i 1756.

3.         Niels Olsen, døpt 20.11.1740, født i Vevelstadeie.

4.         Kirsti Olsdatter, døpt 20.10.1748, født i Skjegstadeierne. Hun bodde på Skjegstad da hun var fadder ved dåp i 1759-1762.

5.         Peder Olsen, døpt 14.02.1751, født i Skjegstadeierne

6.         Hans Olsen, døpt 31.05.1753, begravet 16.03.1755, født og død i Skjegstadeierne

7.         Elen Olsdatter, døpt 14.12.1755, født i Skjegstadeierne

Rasmus Olsen Stunner giftet seg 11.03.1750 med Inger (eller Ingeborg) Pedersdatter som bodde på Skjegstad. Se videre under Stunner (Nordre Follo gnr. 90).

I 1751 bodde Jacob Olsen på Skjegstad, i 1753 Anders Amundsen og i 1755 Mari Olsdatter. De var konfirmanter disse årene. Anders Amundsen bodde også på Skjegstad da han var fadder for et barn i 1757.

Mari Rasmusdatter bodde på Skjegstad da hun var fadder for to barn i 1755.

Jacob Bentzen var på Skjegstad i 1759 da han var fadder ved en dåp.

Peder Pedersen og Torø Bentsdatter bodde på Skjegstad ca 1759. De hadde giftet seg 13.01.1758. Han var da soldat og bodde på Rud (Nordre Follo gnr. 109). Hun bodde på Syverrud (Nordre Follo gnr. 103). Hun bodde også på Skjegstad i 1754 da hun var fadder ved en dåp. De fikk et barn, Mari Pedersdatter, døpt 11.03.1759, på Skjegstad. De flyttet videre til Rud i Ski, Bru (Nordre Follo gnr. 97) og Krokhol (Nordre Follo gnr. 102).

Ved manntallet til ekstraskatten 1762 bodde disse på Skjegstad utenom eierne:

- Anders Christensen var tjenestedreng i 1762 og var fadder ved dåp i 1764.

- Syver Anstensen, døpt 02.02.1848, begravet 31.05.1767, sønn av Ansten Syversen og Marthe Hansdatter på Bru Store. Han var tjenestedreng og bodde der også i 1766 da han var fadder i en dåp. Han hadde to brødre som også kom til Skjegstad, se nedenfor.

- Margrete Christophersdatter, død på Skjegstadplass, begravet 16.07.1797, 73 år. Hun var tjenestepike i 1762 og giftet seg 22.07.1763 med Lorentz Lorentzen. Da bodde hun på Karlsrud (Nordre Follo gnr. 96). De flyttet til Jørgenrud (Nordre Follo gnr. 91) og fikk tre barn der. Sønnen Lorentz bodde på Skjegstadplass noen år, se nedenfor. I 1801 bodde Lorentz Lorentzen d.e. som enkemann på Stallerud (Nordre Follo gnr. 106) sammen med sin sønnedatter Anne, 9 år.

- Kirsti Tostensdatter var tjenestepike på gården.

- Kirsti Hansdatter var tjenestepike på gården.

- Lisbet Larsdatter, født ca 1709, død 1769, 60 år gammel var inderste i 1762. Det står om henne at hun var skrøpelig og kunne intet tjene.

- Anders Anstensen bodde på Skjegstad som konfirmant i 1763. Han var Syver Anstensens bror (se ovenfor). Han var også fadder ved en dåp i 1764. Også Sebjørn Anstensen, den yngste av brødrene, bodde noen år på Skjegstad. Han bodde der både i 1767 og 1769, da han var fadder ved dåp.

Niels Christophersen bodde på Skjegstadeie 06.04.1764 da han var fadder for to barn. Han døde trolig på Skjegstadplass og ble begravet 29.09.1782, 61 år gammel.

Osloug Gulbrandsdatter var konfirmant i 1769 og bodde på Skjegstad.

Tosten Amundsen, født ca 1730, begravet 21.10.1792, bodde på Skjegstadplassen fra ca 1775. Han var først gift med Johanne Olsdatter, død på Hellerud under Jørgenrud (Nordre Follo gnr. 91), begravet 20.08.1769, 32 år gammel. Han var født på Grøstad (Nordre Follo gnr. 84), sønn av Amund Ansteensen og Siri Nielsdatter. De fikk ett barn:

1.         Amund Tostensen, døpt 27.03.1766, født på Jørgenrudeie, trolig Hellerud. Som konfirmant i 1781 bodde han på Skjegstadplassen. Han bodde på gården minst fram til 1793, og var fadder for flere barn.

Tosten Amundsen bodde fortsatt på Hellerud da han 28.10.1770 giftet seg med Brynild Hansdatter, født ca 1733, begravet 03.09.1780, 47 år, som bodde på Mellegård (Nordre Follo gnr. 69). De fikk ett barn:

1.         Hans Tostensen, døpt 06.08.1777, født på Skjegstadplassen.

Han giftet seg for tredje gang 04.04.1781 med Anne Nilsdatter som bodde på Kålstad (Nordre Follo gnr. 29). Hun er trolig ikke døpt i Kråkstad/Ski. De fikk ett barn:

1.         Sven Tostensen, døpt 21.08.1785, født på Skjegstadplassen. Han bodde sammen med sin mor og stefar på Foss (Nordre Follo gnr. 123) i 1801.

Hun giftet seg på nytt 02.01.1794 med Ole Olsen som bodde på Viksplassen i Enebakk. I 1801 bodde de på Foss.

I 1775 fikk Nils Amundsen, døpt 23.11.1738, og Thore Sørensdatter et barn, Anne Nilsdatter, døpt 12.03.1775, på Skjegstadplass. De hadde giftet seg 10.04.1774. Da bodde han på Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86). Han var født på Grøstad (Nordre Follo gnr. 84), sønn av Amund Ansteensen og bror til Tosten Amundsen som er nevnt ovenfor.

Halvor Hansen og Ingeborg Nilsdatter (døpt 26.12.1753) bodde på Skjegstadplass som ektepar fra de giftet seg 27.12.1778. Han var født på Slora (Nordre Follo gnr. 94/6), sønn av Hans Larsen og Dordi Christensdatter. Hun var født på Vasshagen (Nordre Follo gnr. 80/2 og 3), men bodde på plassen Bekkensten fra hun ble konfirmert i 1769. I årene 1770-1779 var hun fadder ved flere dåp. De bodde på Skjegstad også i 1787 da de var faddere ved en dåp. Hun var søster av Anne Nilsdatter som er nevnt ovenfor. Hennes andre søster Kirsti Nilsdatter er nevnt nedenfor. De fikk barna:

1.         Hans Halvorsen, døpt 21.02.1779, begravet 11.04.1779. Født og død på Skjegstadplass.

2.         Lars Halvorsen, døpt 06.03.1780, begravet 09.03.1780. Født og død på Skjegstadplass. Hjemmedøpt.

3.         Nils Halvorsen, døpt 07.05.1784. Født på Skjegstadplass

4.         Hans Halvorsen, døpt 01.10.1786. Født på Skjegstadplass

5.         Elen Malene Halvorsdatter, døpt 13.12.1789. Født på Skjegstadplass

6.         Anne Halvorsdatter, døpt 16.12.1792. Tvilling. Født på Skjegstadplass

7.         Berte Carine Halvorsdatter, døpt 16.12.1792, begravet 17.03.1793. Tvilling. Født og død på Skjegstadplass

I 1781 bodde Kirsti Nilsdatter, døpt 24.03.1750), på Skjegstadplass. Hun var søster til Anne Nilsdatter, født på Jørgenrudeie i Ski, og var konfirmant det året. Hun giftet seg 17.01.1789 med Hovel Andersen fra Enebakk. De flyttet først til Gjetsjøplass før de flyttet videre til Enebakk.

Nils Samuelsen, døpt 24.09.1758, bodde på Skjegstad i 1781 da han var fadder ved en dåp. Han var født på Bogereie, sønn av Samuel Hansen og Kari Olsdatter.

Den 28.12.1781 giftet enken Anne Jonasdatter, døpt 23.09.1742, som bodde på Skjegstad, seg med Hans Hansen fra Midsjø (Nordre Follo gnr. 76). Hun var født på Grøstad, datter av Jonas Pedersen og Marthe Olsdatter. Hun hadde vært gift med Peder Nilsen, begravet 25.04.1781, 36 år, og bodde da på Gjetsjøplass der hun fikk et barn, Marte Pedersdatter, døpt 09.01.1780, død 4 uker gammel.

Lars Johannessen bodde på Skjegstad i 1781 da han var fadder i en dåp.

Else Johannesdatter, ca 1754-begravet 24.08.1788, bodde på Skjegstadplass da hun var fadder ved en dåp i 1787 og døde der 34 år gammel. Hun er ikke døpt i Kråkstad/Ski.

Kari Michelsdatter, døpt 23.09.1770, begravet 25.10.1789, døde på Skjegstad i 1789. Hun var født på Karlsrud (Nordre Follo gnr. 96), datter av Michel Larsen og Mari Pedersdatter.

Soldat Lorentz Lorentzen, døpt 09.04.1769, bodde på Skjegstadplass da han giftet seg 17.12.1791 med Anne Jacobsdatter, begravet 16.07.1797, 29 år. Hun bodde på Gjetsjøplass. Han var født på Boger, sønn av Lorentz Lorentzen og Margrethe Christophersdatter, se ovenfor. De bodde på Skjegstadplass da de fikk disse barna:

1.         Anne Magrethe, døpt 23.09.1792. Hun bodde sammen med sin farfar på Stallerud (Nordre Follo gnr. 106) i 1801.

2.         Christine Lorentzdatter, døpt 24.08.1794, begravet 28.09.1794, født og død på Skjegstadplass

3.         Ingeborg Lorentzdatter, døpt 08.11.1795, begravet 05.05.1796 født og død på Skjegstadplass

4.         Sibilla Lorentzdatter, døpt 21.05.1797, begravet 25.06.1797, født og død på Skjegstadplass

Sommeren 1797 opplevde denne familien flere tragiske hendelser. Først døde Sibilla 4 uker gammel. Så døde hennes mor Anne Jacobsdatter og farmor Margrethe Christophersdatter. De to ble begravet på samme dag.

Enkemann Lorentz Lorentzen d.y. giftet seg på nytt 03.11.1798 med Mari Olsdatter som bodde på Boger. I 1801 bodde han på Grefsen og var enkemann for annen gang.

Litteratur og kilder

Terje Schou: Ski og Kråkstad, bd 1

Birger Kirkeby: Bygdebok Enebakk, bd 1-3 Gårds- og slektshistorie

Martin Østlid: Kråkstad: en bygdebok, bd 1-2

Trygve Vik: Bygdebok Ås, bd 1-2 Gårdshistorie

Trygve Vik: Håndskrevne notater om familier i Kråkstad/Ski på 1700-tallet

L.K. Storhaug: Norske gardsbruk. Akershus bd 3

O. Rygh: Norske Gaardnavne: https://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html

1557-1558 Regnskaper for Akershus len

Landskatten Mikkelsmess 1611

Jordebok angående knekteskatt 1615

Odelsjordebok 1624-1626

Jordebok for Akershus len 1642

Jordebok Stattholderembetet 1642

Koppskatten 1645

Tingbøker for Follo 1655-1740

Jordebok Follo fogderi 1661

Sokneprestenes manntall 1664-1666

Fogdenes manntall 1664-1666

Fogderegnskaper for Follo 1678-1718

Follo fogderi: Skifteprotokoller 1680-1743

Referanser

2 Martin Østlid: Kråkstad: En bygdebok, bd 1, s. 343

3 Karttegnere: Birger Hielm, Per Schielderup Nissen 1874. https://kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8508