Skogfaks i Østfold
Skogfaks er en hjemlig art med få funn i Østfold på rikere grunn i skog.
| Skogfaks | |
|---|---|
| Bromopsis benekenii (Lange) Holub | |
| Grasfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 3 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 3 av 4682 km-ruter | |
| 3 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 2012 |
| Sist funnet: | 2022 |
Hyppighet og utbredelse
Skogfaks er en hjemlig art som er meget sjelden i 5x5 km-skalaen og meget sjelden i 1x1 km-skalaen med østlig utbredelse[1]. Arten er kjent fra fåtallige lokaliteter NØ i Aremark, SØ i Marker, samt NØ i Rakkestad[2].
Økologi
Skogfaks vokser helst i skog på noe rikere grunn, Ørjemylonitt, og med noe forstyrrelse.
Oppdagelseshistorikk
Skogfaks første gang nevnt i litteraturen fra Husebyskogen, Rygge av Carl S. Solberg i 1991[3] med Jan Ingar I. Båtvik som kilde, jfr. hans rapport om trua karplanter i 1992[4], men se kommentarer. Arten er først samlet fra Demma i Marker (Øymark) 19. juni 2012 av Ingvar Spikkeland og Nils Skaarer[5], som er kilde for omtalen i Norsk flora av Reidar Elven m.fl. i 2022[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Skogfaks er funnet kun fåtallig etter 2011 og det er usikkerhet om arten har vokst i lengre tid i Østfold, særlig med tanke på at 2 av lokalitetene er kulturpreget. De nærmeste funn på svensk side er i Dalsland hovedsakelig på den rikere berggrunnen i Dalformasjonen[7] som ligger et stykke unna lokalitetene i Marker, og på norsk side i Ås kommune. I Bohuslän ble den funnet på 3 lokaliteter i en 5x5 km-rute fra 1940-åra hvor kun en lokalitet er intakt i 2000-åra[8].
Forvaltningsstatus
Skogfaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge[9]. I 1992 ble arten i Østfold karakterisert som "svært sjelden, sårbar eller akutt truet"[10] basert på feilaktig bestemt materiale. I 2025 vurderes den som sterkt truet (EN) i Østfold under tvil.
Kommentarer
Skogfaks ble først omtalt fra Husebyskogen, Rygge av Carl S. Solberg i 1991[11] og fulgt opp Jan Ingar I. Båtvik som skrev en grundig status for skogfaks i Østfold pr. 1992[12]. Men materialet som de forannevnte omtaler er basert på feilbestemt materiale.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Skogfaks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Skogfaks i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Solberg, Carl S. 1991. Husebyskogen må skjermes. - Moss avis årg. 115, nr. 188, lørdag 17. august 1991, side 15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Spikkeland, Ingvar & Nils Skaarer 2012. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo
- ↑ Andersson, Per-Arne 1981. Flora över Dal. Kärlväxternas utbredning i Dalsland. - Stockholm, 358 s.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skogfaks Bromopsis benekenii for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Solberg, Carl S. 1991. Husebyskogen må skjermes. - Moss avis årg. 115, nr. 188, lørdag 17. august 1991, side 15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.