Sløke i Østfold
| Sløke | |
|---|---|
| Angelica sylvestris L. | |
| Skjermplantefamilien | |
| |
| Veikant på Klommetangen, Rygge. Dato: 26.7.2023
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 210 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 2299 av 4682 km-ruter | |
| av 445009 0,1 km-ruter | |
Sløke Angelica sylvestris er en art som vokser langs veikanter, våt eng, sumpskog, grøfter og vannkanter i Østfold. Den kan bli 2 meter høy og er en av våre vanligste skjermplanter. Den skilles fra kvann ved at skjermene er hvelvet mens kvann har skjermer som er kuleformet. Den ble på 1700-tallet kalt Sput-Stok da barn brukte den som sprøyte.
Hyppighet og utbredelse
Sløke er spontan og er svært vanlig i 5x5 km-skalaen og svært vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse[1]. Den er historisk sett kjent fra hele fylket, men med noe lavere frekvens i skogområdene øst for Haldenvassdraget[2].
Økologi
Sløke vokser ved vannkanter, bekkekanter, sumpskog, myr, våt eng og grøfter[3] [4].
Oppdagelseshistorikk
Sløke omtales først av Jacob Nicolai Wilse[5]. Det eldste belegget er samlet av Elling Ryan på Gressvik i Onsøy 1. oktober 1902[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Robert Collett skriver på 1800-tallet at sløke på Hvaler bare var kjent fra Kirkøy[7]. Sløke er vanlig i Onsøy[8]. Videre er den med i artslistene fra Kråkerøy[9]. Sløke er ikke er uvanlig i våt beitemark på Søndre Asmaløy[10] og den er vanlig i Rakkestad, spesielt vest[11]. I Bohuslän er sløke mycket vanlig, og antall ruter med funn har økt med 35% fra 1940-åra til 2000-åra[12].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[13].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Sløke i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Sløke i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ryan, Elling, 1902. Herbarieark av sløke samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sløke Angelica sylvestris for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.