Spydeberg gamle kirke
Spydeberg gamle kirke var ei steinkirke som sto på samme plass som dagens Spydeberg kirke. Den ble trolig oppført på 1200-tallet, og brant ned etter et lynnedslag natt til 21. oktober 1849. Kirka var via til St. Margareta av Antiokia.
| Spydeberg kirke | |
|---|---|
| |
| Tegning av Jacob Nicolai Wilse, publisert 1779. | |
| Sted: | Nær Spydeberg |
| Byggeår: | 1200-tallet |
| Endringer: | Brant ned 1841 |
| Kirkegård: | Spydeberg kirkegård |
| Kirkesamfunn: | Til 1537: Den katolske kirke Fra 1537: Den norske kirke |
| Prestegjeld: | Spydeberg |
| Sokn: | Spydeberg |
Bygningen
Det var en romansk steinkirke med rektangulært skip og et noe smalere kor. Det er mulig at koret hadde en apside, altså en avrunda ende mot øst. Dette er ikke nevnt i litteraturen, men buede steiner som er gjenbrukt i nykirka peker mot dette. Koret skal ha blitt forlenga i løpet av middelalderen.[1]
Dateringa er usikker; man mener gjerne 1200-tallet, men i og med at det ikke finnes nevneverdige rester eller beskrivelser som er detaljerte nok, er det ikke mulig i tidfeste den nærmere. I skriftlige kilder er den ikke nevnt før på 1300-tallet, og det nevnes ikke noe om hvor gammel den var. Det er bevart noen steiner med sjakkbrettmønster, noe som også finnes i andre kirker i Østfold og som skal være vanlig på Jylland, og dette kan peke mot en noe tidlligere datering, muligens 1100-tallet.[2]
En tympanonstein, som nå sitter over vestportalen i nykirka, har et relieff med malteserkors.
Taket var sannsynligvis tekket med spon, ikke stein. Dette ser ut til å ha vært det vanlige i Østfold, og i 1472 er det nevnt en Torkel Jonsson som hogde spon til kirketaket.[3]
I 1779 publiserte Jacob Nicolai Wilse en beskrivelse av prestegjeldet, der han også beskriver kirka nokså grundig. Han nevner at veggene er opptil 2 3/4 alen tykke, det vil si rundt 170 cm.
Vi kjenner til flere større endringer etter middelalderen. Takrytteren ble reparert i 1680. I 1700 konstruerte Hans Stoohl ny takstol. I 1742 ble det bygd på et sakristi i tømmer foran sydportalen.
Interiør og gjenstander
Wilse forteller at det var panelt himling. Innvendig lengde var 28 alen, drøyt 17,6 meter (hvorav 10 alen var koret). Bredden var 13 alen i skipet, omkring 8,2 meter, og 9 1/2 alen i koret, nær 6 meter. Det var 12 benker for menn og 8 for kvinner i skipet, samt 5 innelukkede stoler. Han nevner at med 68 gårder som sokna til kirka kunne det bli trangt, så det tre til fem gårder måtte dele på en benk. Det hendte også at kvinnene måtte sette seg sammen med mennene for å få plass.
Døpefonten, et krusifiks og to madonnaskulpturer var blant inventaret som ble redda ut. Kirkeklokkene fra 1595 og 1625 ble også redda. Skulpturene og krusifikset er nå i Oldsaksamlingen. Den ene madonnaen er den eldste kjente stående madonna fra Norge. På den sittende madonnaen er det spor av blåfarge på kjole og kappe, og rødt på halslinning og hodelin. På krusifikset er det spor av grønt på lendekledet.
Døpefonten er fra 1100-tallet, og er hogd i kleberstein. Den ble på et tidspunkt malt, men malinga ble fjerna i 1900. Det var et ønske om å flytte den, eller helst gjøre den mobil, men dette tillot ikke Riksantikvaren.
To bevarte alterstaker for voks- og talglys er fra andre halvdel av 1600-tallet.
Det var to små nisjer til helgenstatuer, og i disse kan de to madonnaskulpturene som er bevart ha stått.
Det er også noe sølv som er bevart. En oblateske fra 1700-tallet ser ut til å ha hatt en annen funksjon opprinnelig; den er nemlig helt lik en tedåse fra perioden. Dåpsfatet er også bevart, og er fra 1600-tallet.
Det er omtalt et hull ved døra til vievann, så vievannskaret ser ut til å ha vært hogd rett inn i steinveggen. Dette førte til at man ikke kunne fjerne det ved reformasjonen, så det nevnes av Wilse i 1779.
Annet
Under kirkesalget i 1720-åra ble kirka solgt til kaptein Jørgen Christoffer von Koppelow i 1723. Han kjøpte også de andre kirkene i prestegjeldet. Von Koppelow solgte til sokneprest Peter Bojesen i 1742. Etter hans død ble de i 1751 solgt videre til Holm Hansen Kvakkestad fra Askim. I 1753 ble de solgt til Joen Østensen Natterud og sønnen Anders Joensen Bredegg fra Trøgstad. Et par år senere begynte de å selge kirkene enkeltvis med tilhørende gårder. Brynild Syversen Nordre Rom fra Askim eide Spydeberg kirke i 1760, og sønnen Povel Brynildsen tok over i 1797. Han eide den til sin død i 1840, og da tok svigersønnene Christian Paulsen Torp og Hans Torersen over. De eide kirka fram til 1843 – de to siste årene som brannruin og byggeplass. Spydeberg kommune gikk da inn og kjøpte dem ut.
Referanser
Kilder og litteratur
- Spydeberg gamle kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no.
- Christie, Sigrid. Norges kirker. 1 : Østfold. Utg. Land og kirke. Oslo. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige Afhandlinger og Anmerkninger deels Norge i Almindelighed, deels dens Østre-Kant i Særdeleshed vedkommende, med nødvendige Kobbere og Bilager, efter 10 Aars egne Undersøgninger forfattet af J.N. Wilse Mag. Phil. Sognepræst sammesteds. Utg. Trykt i ... af C.S. [sic] Schwach, Kongel. Privilegeret Bogtrykker sammesteds. Christiania. 1779. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Spydeberg kirke 150 år : 1844-1994. Utg. [Spydeberg menighet]. Spydeberg. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.