Stein Backe (1889–1937)
Stein Backe (født 18. november 1889 i Drammen, død 10. juni 1937) var dikter og lyriker. Han debuterte i 1921 med diktsamlingen I den graa dæmring. Den siste samlingen, Nuets flamme, kom i 1933. Flere av diktene hans hadde et religiøst tilsnitt, men favnet ellers nokså vidt. Backe oppnådde aldri en stor tilhengerkrets, og er i dag nokså glemt, men han fikk til dels god omtale av litteraturkritikere i samtiden.
Familie
Stein Backe var sønn av arkivar, senere disponent Hans Jacob Paulsen Backe (f. 1851) og Mina Andersen (f. 1868). Han var først gift med lærer og kulturbygger Agnes Randers (1886-1954), ekteskapet oppløst, deretter med Rønnaug, født Ørjasæter (1892-1978), søster av dikteren Tore Ørjasæter (1886-1968).
Liv og virke
Backe debuterte i 1921 med diktsamlingen I den graa dæmring, fulgt av Janus (1923), Den hungrige ild (1926) og Gamle tufter (1928). Hans kanskje mest kjente utgivelser er samlingene Det levende livet (1932) og Nuets flamme (1933).
Backe gikk bort tidlig, og var i siste del av livet preget av sykdom (tuberkulose). Hans totale produksjon ble ikke stor. Diktene hans hadde ofte et religiøst tilsnitt, men favnet ellers ganske vidt. Blant annet skrev han et lengre dikt om Rjukan («Sangen om Rjukan», 1926) og også dikt om både Roald Amundsen og Hans E. Kinck.
Han fikk til dels god omtale av litteraturkritikere i samtiden, men oppnådde ikke å få en stor tilhengerkrets.
Ettermæle
I en omtale av Stein Backe i Arbeiderbladet 11. juni i anledning hans bortgang (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):
| Backes forfatterskjebne blev ikke lykkelig. Hans ofte fine, men bleke, nesten tonløse vers, hadde vanskelig for å slå igjennem. Han oplevde hverken bred folkegunst eller en liten tett menighet, men blev stående bitterlig alene, med en famlende livsangst som han stadig på ny forsøkte å gi form i dikt og retning mot noe utenfor den kolde og hjerteløse verden han var dømt til å leve i. | ||
I Illustrert norsk litteraturhistorie (1934-35) skriver Kristian Elster følgende om Stein Backes forfatterskap (utdrag):
| De første diktene var svært usikre med tydelig påvirkning av Obstfelder og Kinck; det var samtidig noe pretensiøst over dem, ikke minst fordi de i virkeligheten var så bleke. Men det rørte sig en uro i dem, en angst over tidens ondskap, en vé over dens forfall og en vag usikker higen efter nye tanker og idéer. Og efter hvert er han nådd frem til avklaring, også dikterisk, og derigjennem til et mere personlig uttrykk. | ||
Stein Backe er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen forfatteren er benyttet på gravminnet.
Kilder
- «Stein Backe» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. juni 2026 fra https://snl.no/Stein_Backe
- Om Stein Backe i K. Elster: Illustrert norsk litteraturhistorie 6; det tyvende århundre (1935-36) hos runeberg.org
- Backe, Stein: Den hungrige ild. Utg. Aschehoug. Oslo. 1926. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stein Backe død. Nationen 1937.06.12. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stein Backe død . Arbeiderbladet (Oslo) 1937.06.11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stein Backe i Historisk befolkningsregister.