Stenbocken
Stenbocken var en svensk fregatt fra 1679, siden ombygd til stykkpram, som deltok i Slaget i Dynekilen i 1716 og som i etterkant ble ført til Fredrikstad som prise. Etter å ha blitt senket ved kaia utenfor bymurene, ble restene hevet i 1932 og lagt på det søndre ravelinet[1] utenfor Gamlebyen. Det som var ment å skulle bli en stor turistattraksjon, brant ned i 1949. De gjenværende restene ble siden sagd opp og solgt som suvenirer.
Erobret av Tordenskjold
Stenbocken var det største skipet i den delen av flåten som lå ankret opp i Dynekilen nord for Strømstad i 1716. Den opprinnelige fregatten var blitt ombygd og var nå en såkalt stykkpram, egentlig en flytende festning med tungt artilleri og som bare kunne seiles på åpent hav i godt vær. Det lyktes Tordenskjold å erobre både Stenbocken og flere andre skip før svenskene i retrett forsøkte å sette fyr på eller senke egen flåte. Skipene ble brakt tilbake til Tordenskjolds flåtebase i Fredrikstad. Stenbocken ble lagt utentil bymurene for å forsterke forsvaret av byen ut mot elva – et i utgangspunktet svakt punkt i byens forsvarsverker. Det er uvisst når skipet ble senket, men kanskje allerede før Den store nordiske krig var over.[2]
Hevet fra elvebunnen
Utenfor Mellomporten i Gamlebyen kunne deler av Stenbocken sees ved lavvann. Gamlebyens kommandant i 1930-årene, Jens Meinich, var initativtaker til å få hevet Stenbocken som et ledd i å restaurere Gamlebyen og tiltrekke turister. 10. november 1932 ble skipet brakt over vann, etter to måneders arbeid. Hevingen var i seg selv en begivenhet.
Byens kjente båtbygger, Bjarne Aas, hadde blitt engasjert som sakkyndig for å få satt Stenbocken på kaia. Aas «gledet sig over å se den kollossale akterstevn og det nydelige 'løp' på akterskibet, hvilket viser, at 'Stenbocken' i sin tid har vært en skarpseiler av rang», ifølge lokalavisa. Meinech på sin side var håpefull: «alt tyder på at vi kan få en meget pen museumsgjenstand ut av 'Stenbocken', når vi får den på plass».[3]
Restene ble lagt på ravelinet sør for byen, og Meinich forberedte et museum for Tordenskjold i byen. Da museet åpnet i 1936, hadde Gøteborgs museum donert en modell bygd av en av de originale plankene.
Ødelagt av brann
Restene etter Stenbocken ble liggende på ravelinet i vollgraven sør mot Vaterland, der den gjorde tjeneste som ulovlig, men lett tilgjengelig lekeplass for barnegjengene i området. Natt til 8. april 1949 brant storparten av restene ned. Et bål hadde blitt tent, men ikke tilstrekkelig slukket.
Natt til 13. april 1955 ble baugpartiet, som eneste noenlunde bevarte rest av skuta, ødelagt av sterk vind. Restene ble sagd opp og solgt som suvenirer.
Bildegalleri
Stenbocken heves opp fra Glomma 10. november 1932. Foto: Fredrikstad museum.
Stenbocken løftes opp av Glomma. Foto: Fredrikstad museum.
Stenbocken lagt på land utenfor bymurene. Foto: Fredrikstad museum.
Stenbocken utstilt på søndre ravelin utenfor Gamlebyen. Foto: Østfold fylkes billedarkiv.
Rester av Stenbocken etter brannen i 1949, og før baugpartiet blåste ned i 1955. I bakgrunn sees Vaterland. Foto: Fredrikstad museum.
Baugpartiet falt sammen etter sterk vind i 1955. Foto: Fredriksstad Blad.
Trebiter fra Stenbocken ble solgt som suvenirer etter 1955. Denne havnet i Mjøsmuseets eie. Foto: Mjøsmuseet.
Referanser
- ↑ 59.2000909° N 10.9504518° Ø
- ↑ Et brev fra Larvik i mai 1721 omtaler Stenbocken som «needsiuncken», sitert i Hjardar 2005, s. 39–40.
- ↑ Fredriksstad Blad, 11. november 1932. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Dehli, Martin. Fredrikstad bys historie, bind 4, Fredrikstad i krigstid og krisetid 1914–1940. Fredrikstad: Byhistoriekomiteen, 1987, s. 434–439. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hjardar, Ulf. På elva: en elvehistorie i erindringer, skisser og fortellinger; tilknytninger og tilhørigheter. Vesterøy: Elva forlag, 2005.Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ulsnæs, Tor. Stenbocken – Tordenskiolds prise, i MindreAlv, årbok for Fredrikstad Museum, XVII (2015-2016), s. 101–111. Digital versjon på Nettbiblioteket.