Nordre Stenerud (Kongsvinger gnr. 116/7)
| Stenerud (nordre) | |
|---|---|
| |
| Husmannsplassen Stenerud på kart fra 1800. Kartverkets historiske arkiv- | |
| Alt. navn: | Stenerudmølla, Dampsaga |
| Først nevnt: | Ca. 1800 |
| Utskilt: | 1922 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 116/7 m fl |
| Type: | Småbruk/møllebruk (tidl. husmannsplass) |
Stenerud (nordre) er en tidligere husmannsplass under Roverud på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Gjølstad og Lepengen skolekrets, senere Brøderud skolekrets.
Plassen lå på vestsiden av Roverudåa og rundt 400 m fra utløpet fra Prestegardstjennet. Plassen er avmerket på kart fra 1807 og har nok vært tatt i bruk på tidlig 1800-tall. Fra å være husmannsplass for mølleren gikk plassen på 1870-tallet over til å bli sagbrukstomt.
Jon Nilsen og Anne Jonsdatter får en sønn som døpes Johannes mens de bor på en plass under Roverud. Plassen er ikke navngitt i kirkebøkene, men når de i 1811 får en datter, Maren, oppgis Stenerud som boplass. Foreldrene er gift, men kirkebøkene omtaler ikke ekteskapet. Mye tyder på at de har vært tilreisende, og at de har reist fra plassen noen år seinere.
I 1865 finner vi Johannes som husmann på Moa i Vinger, mens Maren er dette året er gift og bosatt på Hellerud i Vinger.
Ola Pedersen, født 1786, var gift med Helene Mathea Thomasdatter og de hadde datteren Hansine Fredrikke, født 1815, og sønnen Christopher, født 1817, før de kom til plassen (bygda). Det antas at Ole var den første mølleren. Det var satt opp ei kvern i et lite stryk i elva ved å demme opp Prestegardstjernet, og mølleren skulle ha litt jord ved siden av møllebruket.
I 1819 ble sønnen Andreas født på Stenerud. Hansine Fredrikke fikk i 1837 sønnen Ole med tilreisende Lars Pedersen fra Lier prestegjeld. Hun ble i 1841 gift med enkemann og husmann Johannes Olsen fra Lystadmoen. Broren Christopher gifter seg i 1838 med Thore Olsdatter, født 1817 fra Løvberget. Ole Pedersen døde i 1865 og da hadde alt sønnen Andreas tatt over.
Andreas Olsen, født 1819, ble i 1844 gift med Olea Amundsdatter, født 1810 fra Botnersætra, men da i tjeneste på Haugen. De var innerster på Stenerud da de samme år fikk datteren Thea. Ved tellingen 1865 er Andreas 47 år, og sitter på plassen som husmann med jord men har verken husdyr eller avling. Han bor sammen med kona Olea og barna Thea og Ole 17 år. Skredder Hans Olsen, 36 år, er losjerende på plassen. Det framgår ikke om Andreas også var møller, men noe måtte han jo livberge seg av.
Familien er på plassen også i 1875, Andreas omtales som husmann med jord og begge de voksne barna hjelper til hjemme. Men nå har en ny mann overtatt som møller, i nyoppsatt møllebygning, og Andreas er nå «vanlig» husmann med 2 kuer, 1 kalv, 5 sauer, og dyrker 1/8 tønne rug, 1/4 tn. bygg, 5/8 tn. blandkorn, 2,5 tn. havre, 6 tn. frø og setter 3 tn. poteter.
Arne Arnesen Stenrud, født 1846 i Grue, bor på plassen ved tellingen 1891 sammen med kona Johanna Amundsdatter, født 1856, også hun i Grue. Eldstesønnen Amund er født der i 1882, mens de tre neste er brandvallitter: Aksel født 1884, Harald i 1887 og Emil i 1890. Dette tyder på at de har kommet til plassen rundt 1883, ikke bare som husmann, men også sysselsatt på dampsaga som hadde kommet her nord for den nye mølla.
Ved tellingen 1900 er Arne Stenerud plassbruker og de har også fått Arne i 1893 og Ingeborg i 1895. Amund er maskinist på dampsaga, og Aksel er bakgutt på samme sag. Ved tellingen 1910 er foreldrene borte men fem av barna bor på plassen. Amund og Aksel er fyrbøtere ved sagbruk (lokomobil), Harald kjører planker og de to yngste tar seg av hus- og husdyrstell.
I en egen bolig på plassen, omtalt dels som Nystuen, dels som Stenerud, bor en familie hvor hovedpersoner arbeider på tomta som plankebærer. Ole Hansen Hauger er født 1862 og gift med Berthe Arnesdatter, født 1964. De bodde her ved tellingene 1900, 1910 og 1920 og hadde flere barn: Adolf født i 1888, Betzy i 1891, Gustav i 1893, Hans i 1897, Ole i 1903 og Gudrun i 1908.
Theodor Bastaasen fikk i 1923 skjøte på eiendommen hvor denne plassen lå etter at den ble utskilt fra Roverud gard året før og matrikulert som bnr. 7 Tenaasen. Fra denne eiendommen ble det senere utskilt flere tomter. I 1947 fikk Johan Hundebo skjøte på resten og står som eier i 1950, mens plassen helst lå på det som ble bnr. 12, 13 og 14.
| 7 | Tenaasen | 0 mark 01 øre | Johan Hundebo |
| 12 | Tenaasen østre | 0 mark 12 øre | Martin Lure |
| 13 | Solheim | 0 mark 22 øre | Ments Høgseth |
| 14 | Stenerud | 0 mark 03 øre | Otto Botilsrud |
Se også
- Husmannsordningen i Brøderud krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.