Storbrannen i Krokstadelva juli 2026

Deler av brannområdet den 20. juli 2026, tre dager etter brannen.

Foto: Stig Rune Pedersen

Storbrannen i Krokstadelva juli 2026 var en svært omfattende brann som rammet boligområdet Stenseth i Krokstadelva i Drammen kommune på ettermiddagen den 17. juli 2026. 133 boliger samt enkelte andre bygninger brant helt eller delvis ned, og brannen regnes som den mest omfattende boligbrannen i Norge siden storbrannen på Hemnesberget april 1923. Da brannen brøt ut, hadde det vært svært varmt og tørt i lengre tid. I tillegg blåste det forholdsvis kraftig, og brannen brøt ut nederst i den bratte lia i boligområdet slik at varmen spredde seg oppover. Ingen menneskeliv gikk tapt i brannen. Det var noen mindre skader, de aller fleste blant redningsmannskapene.

Årsaken er i begynnelsen av august 2026 ikke klar. Politiet har uttalt at de antar at brannen skyldes et uhell eller selvantennelse.

Forløpet

Brannen ble meldt til brannvesenet klokka 15.39, sannsynligvis få minutter etter at den brøt ut i et rekkehus i Jupiterveien. Det ble raskt klart at det var spredningsfare. Bebyggelsen på feltet sto tett, og besto av rekkehus og noen enkeltstående boliger. De fleste av husene var oppført mot slutten av 1970-åra og begynnelsen av 1980-åra. I løpet av den neste drøye timen spredde brannen seg nordover, oppover i lia. Rundt kl. 17.00 var de fleste av innbyggerne i Jupiterveien, Orionfeltet, Marsfeltet, Saturnveien og Plutobakken evakuert. En rekke av husene langs disse veiene brant da allerede, mens andre var i umiddelbar fare for å antenne. Brannen spredde seg også til skogen langs boligfeltet, og kunne derfra hoppe videre.

Store mannskaper ble kalt inn for å bekjempe brannen, inkludert brannmannskaper fra andre kommuner i Buskerud, Vestfold, Akershus og Oslo. Brannhelikoptre ankom fra Skien flyplass, Geiteryggen. Mellom 100 og 150 brannfolk var i aktivitet på fredagen, og omkring halvparten så mange på lørdagen. Disse brukes normalt til bekjempelse av skog- og lyngbranner – og det ble de også her – men i dette tilfellet var det også nødvendig å bruke helikopter mot husbrannene. De trange veiene gjorde det vanskelig for brannvesenet å komme til på bakken, og i tillegg var varmen så intens at mannskapene måtte trekke seg tilbake fra enkelte områder. Etter hvert kom flere helikoptre til, og mer enn 800 000 liter vann ble dumpet over brannområdet.

Klokka 18.55 hadde vinden snudd noe, og bygninger sør for det opprinnelige brannområdet ble antent. Det var også frykt for at brannen skulle spre seg gjennom skogen mot øst, og dermed nå Solbergelva. Et sykehjem der ble klargjort for evakuering.

En sivilist og en journalist måtte fraktes til sykehus med røykskader, men ble ikke alvorlig skadd. Blant redningsmannskapene ble en brannmann lettere skadd, og åtte politifolk fikk behandling på stedet etter å ha pusta inn røyk. Det ble dagen etter brannen klart at ingen mennesker var savnet. En god del katter var savnet, og det ble gjort en betydelig frivillig innsats for å fange inn disse. Etter ei drøy uke var de fleste funnet, men noen må antas å ha dødd i brannen.

Det brant fortsatt i skogen på lørdag og søndag, og i bakken i boligområdet var det flere hundre grader varmt. Etterslokking måtte derfor pågå i flere dager. Det regnet en del natt til lørdag, noe som bidro til å dempe spredningsfaren litt og som også kjølte ned brannområdet noe. Men samtidig var væromslaget et potensielt problem, da lyn kunne komme til å antenne nye skogbranner.

Årsaker

Årsaken til at brannen brøt ut er per august 2026 fortsatt ukjent. Etter storbrannen i Lærdalsøyri januar 2014 klarte man aldri å oppklare dette, ettersom området var for utbrent til å finne tekniske spor. Også på Stenseth er det meste utbrent, men ettersom det var mange mennesker i området kan det være mulig å oppklare dette gjennom vitneavhør. En person fikk i dagene etter brannen status som mistenkt, men politiet gjorde det klart at personen ikke var mistenkt for å ha gjort noe straffbart; statusen dreide seg om å ivareta personens rettigheter.

Årsakene til at brannen ble så omfattende vet man mer om. Det er særlig fire faktorer som trekkes fram:

• Bratt terreng: Varmen stiger, og bygningene oppover i lia ble derfor forvarma og antente svært lett da brannen nådde dem.
• Vind: Vinden var forholdvis kraftig, med kast opp i 10 sekundmeter. Vindretningen var uheldig, da det blåste fra sør slik at ilden ble drevet mot sørvegger som var svært tørre.
• Tørke: Etter lengre tid uten regn og med sterk varme, var treverket i husene svært tørt. I tillegg var plener og hekker svært tørre, og skogen langs boligfeltet var lettantennelig.
• Tett bebyggelse: Området var svært tett bebygd, trolig noe tettere enn det som er lovlig i dag. Dette bidro dels til spredning, og dels til at slokking var vanskeligere.

I tida etter brannen har man sett på om brannkummer og -hydranter fungerte som de skulle. Det var enkelte problemer med dette, blant annet ekstrautstyr som brannvesenet måtte demontere før de kunne koble seg til, og en brannkum som var dekka av jord. Det ble også sagt at en kum var tørr, men dette viste seg å ikke være en brannkum. Brannvesenet fortalte at de takket være tankbiler hadde god nok tilgang på vann.

Bygningstekniske forhold er også trukket fram. Standarden for brannsikkerhet har blitt endra siden boligene på Stenseth ble oppført; de fleste av dem ble bygd før en viktig oppgradering i 1985. Særlig udelte loft uten brannvegger i rekkehus har blitt trukket fram som et problem. De fleste rekkehusbranner som har spredd seg har gått nettopp gjennom udelte loft. Samtidig er det usikkert om dette hadde noen stor betydning her, i hvert fall etter hvert som brannen hadde spredd seg. En av de som mista hjemmet mener at det ikke kan ha hatt noen betydning for deres rekke øverst i Orionfeltet, ettersom enhetene i rekka tok fyr omtrent samtidig; de tok også fyr nedenfra, og var overtent før brannen nådde loftet.

Konsekvenser

En umiddelbar konsekvens var at 113 husholdninger mista sine hjem. Det betyr flere hundre hjemløse. I tillegg var det mange evakuerte som ikke mista hjemmet, men som må vente på utbedring av skader, ut over at de også måtte vente til det var trygt å vende hjem. For en del av denne gruppa er det også vanskelig å flytte tilbake til et totalt ødelagt boligfelt.

De evakuerte ble først tatt hånd om lokalt, og etter hvert innkvartert på hoteller i Drammen, samt at noen dro til familie annensteds. Drammen kommune satte raskt krisestab, og gjorde en betydelig innsats for de evakuerte. Forsikringsselskapene var også raskt på plass, og de fleste fikk utbetalt et beløp så de kunne kjøpe inn det mest nødvendig av klær, toalettsaker og så videre. Etter ei drøy uke hadde de fleste fått en midlertidig bolig å påvente av forsikringsoppgjør.

En del husstander, trolig 18 i tallet, hadde ikke forsikring. Et par manglet husforsikring, mens de andre manglet innboforsikring. Disse får hjelp fra NAV med det mest nødvendige, men er i en svært usikker situasjon.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen varsla raskt at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ta en grundig gjennomgang av brannen. Flere har tatt til orde for at det er nødvendig med endring i plan- og bygningslovgivninga. Et viktig poeng der er at endringer av kravene til brannsikkerhet i liten grad har ført til oppgradering av eksisterende bygningsmasse. Det er også nødvendig å se på hvordan boligfelt oppføres, med tanke på avstand mellom bygninger, tilgjengelighet for brannmannskaper og annet.

Kilder og litteratur

• Brannen i Krokstadelva 2026 på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Samtaler med og meldinger fra Christoffer Schumann, beboer i Orionfeltet.
• Samtaler med og meldinger fra Ragnhild Birgitte Schumann Sageng, beboer i Orionfeltet.