Stykket under Tomter (Vang gnr. 60/1)

Stykket under Tomter
Alt. navn:	Øvre Stykket, Nedre Stykket
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	60
Bnr:	Umatrikulert, under bnr. 1
Type:	Husmannsplass
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Stykket var en husmannsplass under garden Tomter (gnr. 60) i gamle Vang kommune, nåværende Hamar kommune.

Plassen ligger som et avlangt jordstykke mellom Øvre Skråstads skog, kalt «Hølmarka», i øst og jordvegen på Høgset, avgrenset av Tomterbekken i vest. I nord går Skråstad og Høgsets eiendommer sammen i felles grense der Korslundkrysset i Gåsbuvegen ligger i dag. Mot sør grenset plassen til Nordre Tomter nord for Tajejordet.

Husmannsplassens historie

Øvre Stykket og Nedre Stykket fra ca. 1861

På 1600 og 1700-tallet gikk det ei rekslegutu (krøtterveg) mellom Nashaugsameia (Hølmarka) i øst og Høgsets grense ved Tomterbekken i vest. Den ble brukt som veg opp til gardens beite-og slåttland på Tomterødegården. Langvarige rettstvister om denne rekslegutua, der Tomter ble stevnet for ulovlig å ha trengt seg inn i sameieskogene, pågikk fram til omkring 1800. Den siste rettsaken ga Tomter rett til å beholde en teig øst for Høgset og Tomterbekken slik de hadde hatt fra tidligere tider. Tomter ble tildelt denne teigen, men skogen tilhørte Øvre Skråstad. Dersom skogen ikke var hugget innen ti år tilfalt den Tomter, se gardshistoria. Teigen som Tomter hadde fått tilgang til øst for Høgset, egnet seg godt til en husmannsplass og ble kalt «Sameien». Johannes Toresen fra Tomterødegarden fikk kontrakt med Kristoffer Tomter i 1823, tinglyst i 1843. Han bygde og eide husa på plassen. Jorda tilhørte garden. Se husmannskontrakt. Johannes bodde på plassen til han døde i 1863, men solgte husa i 1861 til Lars Pedersen. Dette ble da Øvre Stykket.

1823–1863
Johannes Toresen og Olive Kristoffersdatter var de første husfolkene i Stykket. Johannes var yngste sønn av Tore Mikkelsen og Mari Olsdatter på Tomterødegården. Olive var datter til Anne Olsdatter og Kristoffer Larsen Myr. Da Johannes og Olive giftet seg, var han i tjeneste på Mangerud, og hun var tjenestepike på Østre Blystad. De var husmannsfolk på Øvre Skråstadeie fra 1808 til Johannes begynte å bygge hus her etter at han hadde fått kontrakt med Kristoffer Tomter i 1823.

Da Johannes ble gammel, klarte han ikke lenger å oppfylle forpliktelsene i husmannskontrakta si. Han skulle arbeide 20 vinterdager og 91 sommerdager i garden og i tillegg slå 60 mål (12 mælinger) utmarkslått og 12 mål kornskår, men fra 1852 fikk han betalt for bare 31 dagers arbeid og han betalte penger i stedet for å slå 12 mælinger. Gjelda til gardbrukeren hadde de siste årene økt til over tre spesidaler, men han fortsatte å bo på husmannsbruket og kjøpte fortsatt såfrø av gardbrukeren og leide hest i garden til å gjøre våronna. I 1852 kom Andreas Hansen fra Kullbekken og hjalp Johannes med forpliktelsene i Stykket.  I Jacob Tomters regnskapsbok (1849-1854) endret Andreas navn fra Andreas Kullbekken til Andreas Stykket og flyttet nok inn i huset til Johannes.

Øvre Stykket

1861 – 1885
Lars Pedersen og Anne Andersdatter kom hit omkring 1861 ved de tider Olive Kristoffersdatter døde. Det ser ut til at Lars kjøpte husa i Øvre Stykket av Johannes Toresen. I 1862 brannforsikret Lars husa på plassen. Den tømrede stuebygningen hadde tegltak og var 8,5 meter lang, 6,4 meter bred og 3,5 meter høg. Den inneholdt ei dagligstue og et kammers delt med en bordvegg, kjøkken og spiskammers likedan delt med bordvegg og trapp til loftet som hadde to adskilte rom. Huset hadde 6 to fagsvinduer og to enkle vinduer, fem enkle dører, ei gråsteinspipe og to ovner og kjeller under en tredel av bygningen. Låven var tømret og hadde spontak og var 8 meter lang, 5,7 meter bred og 2,8 meter høg. Den inneholdt en trøskelåve og et låverom og hadde dobbel dør. Fjøset var tømret og 5,6 meter bredt, 4,1 meter bredt og 1,4 meter høgt, med to båser en binge, en enkel dør og et enkelt vindu. I tillegg ble et vedskur assurert, 4, 6 meter langt, 4,1 meter bredt og 1,7 meter høgt. Ovnen i dagligstua og mjølbøla på loftet ble også forsikret. Se branntakst.

Etter at Lars Pedersen giftet seg igjen i 1885 solgte han husene til Ole Larsen fra Dalbyrønningen og flyttet til Roa under Søndre Tomter.

1886
Ole Larsen fra Dalbysrønningen kjøpte husene av Lars Pedersen og fikk skjøte på jorda på plassen av Kristoffer Tomter, Øvre Tomter, i 1886. Han kalte eiendommen Sørlien. Se kap. Fraskilte eiendommer: Sørlien (br.nr 3).

Nedre Stykket

1852 – 1874
Andreas Hansen og Johanne Jensdatter er nevnt som husfolk i Stykket fra 1852. Da Andreas kom til Tomter i 1849 er han betegnet som fattig husmann. Han hadde ansvar for husmannsplassen Kullbekken fra 1849 til 1851. Fra 1852 ser det ut til at han tok ansvar for arbeidsplikt for plassen Stykket også. Andreas og Johanne betegnes også i de neste årene som fattige husfolk.

Andreas bygger nye hus og blir den første husmannen på Nedre Stykket i ca. 1861. Nedre Stykket var nedre del av Johannes Toresens husmannsbruk. (Se ovenfor). Andreas døde her i 1874. Hverken kona Johanne eller sønnene Petter og Hans finnes i folketellingene i Norge i 1875, og de hadde nok allerede da flyttet ut av Norge. Johanne og sønnen Petter døde i Sollefteå i Norrland i Sverige.

1875 – 1885
Martinus Larsen og Mathea Mikkelsdatter tok over bruket etter at Andreas døde. Martinus var sønn av husmannen Lars Pedersen i Øvre Støkket. Det første året brukte Lars også en del av arealet i Nedre Støkket til korn og poteter. Martinus hadde ku, men ingen sauer. Han arbeidet som snekker i tillegg til bruket. Martinus og Mathea ble antagelig boende her til 1885.

Fra 1885 finner vi Martinus og familien på en plass under Myr (71/1). Martinus arbeidet da som snekker under mester. I 1898 fikk Martinus skjøte på Sørlien (Øvre Stykket/Støkket av Nordre Tomter), som var barndomshjemmet hans. Se Sørlien (br.nr. 3).

Familien bodde i 1910 i Skolegata i Hamar. I 1920 bodde de i Fagerhøi under Disen. De tok navnet Grøndal. Både Martinus og Mathea kom til Finsal, «gamlehjemmet», og døde der.

1883
Det finnes en kontrakt mellom Kristoffer Tomter og Simen Andersen for Nedre Støkket. Den skulle tre i kraft 14.4.1883, men Simens kone Bolette døde i barselseng 11.4.1883. Kontrakta var ennå ikke underskrevet og det ble nok ingen avtale.

1884 - 1896
Rikard Larsen giftet seg i 1878 med Marte Mikkelsdatter. Da var Rikard tjener i Bakkerud og Marte var pike på Tomter. Rikard fikk husmannskontrakt av Kristoffer på Nordre Tomter høsten 1884. Se husmannskontrakt.

Husmennene på Tomter hadde fra gammelt av hatt tilgang til gardens seter på Tørbustilen. I 1881 ble Tomter delt i Nordre (Øvre) og Søndre (Nedre) Tomter. Søndre Tomter fikk setra på Tørbustilen. Husmannsplassen Sveum skulle tilhøre Søndre Tomter, men den nye bygdevegen mellom Ingelsrud og Narmo delte husmannsplassen slik at søndre Sveumsløkke tilhørte Nordre Tomter. Derfor fikk husmannen i Nedre Stykket bruke denne lykkja til sommerbeite til dyra sine.

Rikard er kalt husmann, forpakter og skogsarbeider mens han arbeidet som husmann i Nedre Stykket på Nordre Tomter. Rikard og Marte flyttet til Holmlund av Øvre Skråstad i 1896 og ble husfolk der.

I ei regnskapsbok etter Martinius Tomter på Søndre Tomter er han oppført med lønn for arbeid fra 1897 etter at han hadde sagt opp kontrakta og flyttet fra Stykket. Han leide hester hos Martinius og kjørte ved fra allmenningen og han fikk oppgjør for «2 dage på maskinen» som må være trøskearbeid på trøskeverket i låven på Søndre Tomter. Denne «maskinen» var drevet av hestevandring. Rikard fortsatte å kjøre fjellturer for Martinius Tomter i åra som kom og drev ellers med vedhugging og tømmerhugging.  Han hadde i 1903 hugget 100 reis ved for Martinius, reparert skigard og leid kuhamn i hamninga Sveen til kua si. Beitet lå like vest for Holmlund i teigen som tilhørte Søndre Tomter.

1896-1898
Bernt Evensen Hatterud og Marie Larsdatter fikk husmannskontrakt med Kristoffer Tomter 29.9.1896.

Familien var fra Veldre og hadde bodd i Stor-Elvdal en periode før de kom til Vang. Våren 1896 oppholdt de seg på Busterud hos Agnetes søster Ingeborg, gift med Kristian Busterud. De kom hit i løpet av sommeren 1896 og mistet dattera Ingeborg i ei tragisk ulykke da hun «falt med ei glassrute» og fikk halspulsåra overskåret. I mars 1898 hadde familien flyttet tilbake til Veldre og Bernt brukte Hatterud til sin død i 1916.

1898
Johannes Mikkelsen fra Dalbysrønningen kjøpte Nedre Stykket av Kristoffer Tomter og fikk skjøte 18.7.1898. Han kalte eiendommen Hjemli.

Se kapittel Fradelte eiendommer: Hjemli (60/4)

Familier som bodde her

Husmenn i Stykket, etter 1861: Øvre Stykket

1825 – 1863
Johannes Toresen, f. Tomterødegården, døpt 8.8.1779, se Tomterødegården, død som inderst her 6.5.1863, gift 6.11.1807 med Olive Kristoffersdatter, f. ca. 1780, d. her 28.9.1861. Da de giftet seg, var han i tjeneste på Mangerud, og hun var tjenestepike på Østre Blystad.

Barn:
1.     Marthe, f. Øvre Skråstadeie 14.10.1808, d. Hafsaleie 17.5.1861.

Hun giftet seg i 1842 med Embret Larsen, se Vangsboka 3, Kallerudeie, s. 100 – 101.

2.     Anne, f. Øvre Skråstadeie, 27.8.1811, d. Stensby 18.4.1883.

Anne bodde hjemme da hun giftet seg 28.6.1844 med Syver Halvorsen, f. Skålerudeie 23.8.1822 (sønn av Halvor Hermansen og Eli Jensdatter), Vangsboka 5, s. 593 se Skålerudeie.,d. Stensby 8.8.1874. I 1865 bodde familien i Stensby og Syver var skredder og husmann med jord.

3.     Tillia, f. Øvre Skråstadeie 17.4.1815, d. Dalbyeie 13.6.1873.

Hun giftet seg 20.3.1839 med skomaker Peder Jensen Svenkerudtangen, f. Stor Deglumeie 25.1.1812, (sønn av Jens Jensen og Eli Pedersdatter), d. Dalbybakken 10.9.1892, legdslem.  Sønnen Jens giftet seg med Olea [Olia] Sveinsd. Se Nedre Dalby og Dalbybakken

4.     Kari, f. Øvre Skråstadeie 21.1.1819, konf. 1833, d. Dovre Barron, Wisconsin 28.1.1891.

Hun giftet seg 13.11.1845 med Mikkel Nilsen f. 21.10.1822, d. Dovre Barron, Wisconsin 30.3.1904. I 1865 bodde de på Pinderud i Furnesåsen og var husmann med jord. Mikkel emigrerte til USA med Emerald til Milvauke i 1869. Resten av familien reiste etter fra Oslo til Decora, USA 8.6.1870.  De brukte da etternavnet Pinerud.

1861 - 1885
Lars Pedersen, f. 14.6.1818, d. 1.9.1901, gift 1. gang 19.3.1842 med Anne Andersdatter, f. 31.5.1807, d. 31.3.1883.

Deres barn:
1.      Kristian, f. Hommelstadeie 6.8.1842, se Vangsboka 5, Rognstad av Ingelsrud.

2.      Peder, hjulmakermester, f. Stor-Dørumeie 24.7.1845, d. Lillehammer 20.11.1934.

Han giftet seg i Fåberg 18.4.1876 med Johanne Marie Johnsdatter, f. Fluberg, Søndre Land 18.11.1849 (datter av John Pedersen og Birte Pedersdatter), d. Lillehammer 24.4.1918.

3.      Martinus, f. Stor-Dørumeie 24.2.1849, gift med Mattea Mikkelsdatter. Se Nedre Stykket under Nordre Tomter 1875 -1882.

Lars ble gift 2. gang med Marie Larsdatter, enke etter Halvor Kristofersen, Se Sveum under Tomter. Lars og Marie flyttet til Roa av Søndre Tomter etter at de giftet seg i 1885. Se Roa under Søndre Tomter.

Marie bodde i Grindstua under Søndre Tomter sammen med dattera Inger Halvorsdatter fra omkring 1903 til 1910. Hun døde i Nydal av Karset i 1919.

Øvre Stykket ble fraskilt Øvre Tomter i 1886 og fikk navnt Sørlien (br.nr 3)

Husmenn i Stykket, etter 1861 Nedre Stykket

1852 – 1874
Andreas Hansen, f. Åkereie 30.7.1811 (sønn av Hans Larsen Kåtorp og Pernille Embretsdatter), d. her 22.12.1874, gift 1. gang 29.12.1836 med Kirstie Larsdatter, f. 10.8.1806, d. Frognereie 19.5.1843, gift 2. gang 29.12.1843 med Johanne Jensdatter, f. Skattumseie 21.11.1811, d. Sollefteå, Sverige 29.12.1908.  (datter av Jens Mikkelsen og Gønner Jonasdatter)

Andreas og Kirstie fikk barna:
1.      Hans, f. Hommelstadeie 8.4.1841, d. 9.4. 1841.

2.      Pernille, f. Hommelstadeie 8.4.1841, d. 10.4.1841.

3.      Lisbet, f. Hommelstadeie 8.4.1841, d. 11.4.1841.

Andreas og Johanne fikk barna:
1.     Petter Frogner, f. Frognereie 7.8.1845, d. Sollefteå i Vesternorrland i Sverige 14.4.1927.

Han giftet seg med Kristina Johansdotter d. Sollefteå i Vesternorrland i Sverige 2.1.1921. I 1865 var Petter skomakersvenn i Kristiania. I 1875 bodde han ikke i Norge. Han døde i Sollefteå i Sverige og brukte navnet Petter Frågner.

2.      Hans, f. her 25.12.1853.

1875 – 1876

Karoline Andersdatter bodde som inderst på Nedre Stykket sammen med datteren Pauline Augusta Andersdatter, f. 25.4.1873, før hun flyttet til Midtre Imerslundeie våren 1876. Mer om Pauline Augusta, se, Vangsboka 4 s. 246. Dammen under Moen.

Karoline og Simen Kristiansen, Roa, fikk sønnen:

Kristian, f. 4.3.1876

Se Vangsboka 5 s. 306, Østre og Vestre Dystvolleie.

1875 - 1885
Martinus Larsen, husmann og snekker, f. St. Dørum 24.2.1849 (sønn av Lars Pedersen og Anne Andersdatter, se Øvre Stykket), d. Vang 22.1.1925, gift 18.11.1872 med Mathea Mikkelsdatter, f. Vestre Aas 29.11.1852 (datter av Mikel Tollefsen og Eli Mikkelsdatter), d. Vang 13.11.1930

Barn:
1.      Agnethe, f. Skålerudeie 5.1.1873, d. Oslo august 1942.

Hun giftet seg hos byfogden i Oslo 29.4.1893 med Ole Olsen, f. Holsvea, Vang 13.6.1871. d. Oslo 15.6.1914 (drukning, datt i Akerselva).

2.      Even, f. her 5.8.1875, d. Vestre Slidre sept. 1956.

Even ble gift i Paulus kirke, Kristiania 16.4.1906 med Ingebjørg Olsen (datter av Knut Olsen Brekken), f. V. Slidre 30.8.1884. I 1910 bor Even i Kristiania hos broren Sigvart. mekaniker/smed. Even og Ingebjørg flyttet ca. 1913 til V. Slidre og stiftet familie der.

3.      Lars, f. 19.12.1877, d. Myrseie 14.4.1890.

4.      Laurits, f. 13.8.1879, d. straks

5.      Martin Martiniussen, omreisende kramkar, f. 9.4.1880, d. Fet, Akershus 11.11.1935 (hjertefeil).

Martin ble etterlyst, anholdt og straffet for en rekke tyverier i perioden 1916 til 1926. Kilde: Kristiania Polititidene og Polititidende (utgitt av Oslo Politi).

6.      Thore Martinusen Søberg, f. 26.10.1882.

Han giftet seg i Furnes kirke 10.7.1902 med Anne Nilsdatter Finborud, f. 14.10.1882, d. Løten 1959. I 1910 bodde de i Hamar. De flyttet til Løten, og i 1920 eide de Søberg, Løten.

7.      Sigvart Grøndal, f. Myrseie 11.1.1886, d. Borre i Vestfold 8.7.1951

Han giftet seg i Paulus kyrkje, Oslo, 21.4.1907 med Jenny Constanse Lysell, f. Åsgårdstrand 23.12.1887, d. Borre 16.2.1978. I 1910 bodde de i Kristiania, i 1920 bodde de i Horten. Han var skreddersvenn i Marinens intendantur i Horten. Sigvart og Jenny hadde fem barn i live. Sigvart ble etterlyst, anholt og straffet for en rekke tyverier i perioden 1916 til ca. 1936. Kilde: Kristiania Polititidene og Polititidende (utgitt av Oslo Politi).

8.      Syverin [Severin] Grøndal, f. Myrseie 8.10.1888, konf. Sørlien i 1903.

Severin ble etterlyst, anholdt og straffet for en rekke tyverier i perioden 1917 til ca. 1933. Kilde: Kristiania Polititidene og Polititidende (utgitt av Oslo Politi)

9.      Laura, f. Myrseie 28.12.1891, d. Hamar 17.4.1968.

Hun giftet seg i Hamar kirke 31.3.1912 med elektriker Gunner Marius Gudbrandsen, f. Mysen, Eidsberg, 31.1.1891, d. Hamar 2.12.1956. I 1920 bor de på Elverhøy, Romedal.

Martinus Larsen og Maria Andersdatter, Høgveen, f. ca. 1842 (datter av Anders Eriksen, se Trolldalen) fikk sønnen:

Mikkel Martinsen Haugsveen, f. Høgsveen 29.10.1871, d. 1.4.1932 Hjellum, gift 1. gang 22.11.1898 med Lisbeth Larsdatter Godsveen, Furnes, f. 5.1.1874 gift 2. gang med Eli Kristoffersen, f. Stange 1881.

1883
Simen Andersen f. Helstad 27.2.1852, d. Nyberg under Kartomten 16.1.1937. Simen ble gift 1. gang 7.11.1882 med Bolette Halvorsdatter f. Modum 19.10.1844, d. Herseteie 11.4.1883, gift 2. gang med Olea [Olia] Olsdatter, f. Bersvendsrud 1859. Se Vangsboka 5, s. 102, Nordli.

1885 - 1896
Rikard Larsen, f. Hamar 24.2.1857, d. Vang 31.10.1928, gift 15.11.1878 med Marthe Mikkelsdatter, f. Øvre Skråstad 24.8.1852. Hans foreldre var Pernille Andersdatter og Lars Jonsen som var husmannsfolk på Halset i Furnes og hennes foreldre Mikkel Nilsen og Nelleborg Olsdatter var husmannsfolk i Øvre Skråstadstua.

Barn:
1.      Lars, f. Karseteie 20.1.1879. I 1910 bodde han i Holmlund. Han tok senere dette som etternavn.

Lars og Anne Mikkelsdatter f. Hafsaleie 23.4.1883 fikk sønnene:

1. Johan f. 21.09.1906

2. Martin, f. 25.2.1909.

2.      Mikkel, f. her 13.2.1886, d. 3.5.1888.

1896-1898
Bernt Evensen Hatterud, f. Veldre 30.10.1864, d. Finstuen 27.2.1916 (sønn av Even Johannesen Hatterud og Ingeborg Larsen Bratten), gift 18.4.1888 med Marie Larsdatter, f. Spikdalen i Furnes 4.4.1861 d. 23.6.1892. g. 2. gang i Strand kirke i Stor-Elvdal 26.3.1894 med Agnete Johannesdatter, f. Tørud i Furnes 19.5.1873.

Bernt og Marie fikk barna:
1.      Inga, f. 6.8.1888, d. 17.12.1891

2.      Laura, f. 6.8.1890. Hun utvandret til Kanada.

3.      Ingeborg, f. Furuset i Stor-Elvdal 12.12.1893, d. her 17.8.1896. Falt med ei glassrute og fikk halspulsåren overskåret.

Bernt og Agnete fikk barna:
1.      Julie Hatterud, f. Busterudeie 5.1.1896, d. Lillehammer 14.1.1984, ugift.

I 1920 var hun kokke på tuberkulosesanatoriumet Kornhaug i Søndre Follebu.

2.      Even Hatterud, f. 27.3.1898, d. Ringsaker 9.7.1989.

Han giftet seg 7.3.1931 med Olga Furuset f. 29.12.1901, d. 11.2.1995. De bodde i Brumunddal.

3.      Ingeborg Hatterud, f. 19.1.1900, gift 25.8.1921 med Johannes Antonsen Finstad, f. Røreie 2.7.1896, se Finstad.

4.      Børre Hatterud, f. 19.2.1902, d. 30.3.1920 av tuberkulose.

5.      Elisabet Hatterud, f. 28.11.1903, g. 22.12.1922 med Lars Antonsen Tajet, f. Tajet 17.7.1899, se Tajet av Opsal, Veldre.

6.      Arne Hatterud, f. Ringsaker 25.5.1907, d. Gjøvik 7.5.1996, gardbruker Øvre Glestad, Vardal.

Han giftet se i Eidsvoll 20.6.1942 med Marie Elise Voss, f. 19.4.1911 Voldal, d. Gjøvik 15.10.1990.

7.      Borghild Hatterud, f. 11/2 1908, d. 30/10 1918 av tuberkulose.

8.      Alfred Hatterud f. 15/10 1909, d. Gjøvik 12.6.1993 ugift, senere eier av Tranbybakken i Veldre.

9.      Johannes Hatterud f. Ringsaker 30.7.1911, d. Ringsaker 11.8.1985.

Han giftet seg med Jenny Rognstad, f. 4.8.1909, d. 27.4.1990 (se Rognstad i Veldre 23/5).

Nedre Stykket ble utskilt som eget bruk fra Øvre (Nordre) Tomter i 1898, se kapittel Fradelte eiendommer: Hjemli (60/4).

Kilder

• Gardsmappe for Tomter. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
• Langlisten: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
• Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.