Sunnan S-lags filial på Nordgård
Sunnan S-lags filial på Nordgård i Steinkjer kommune ble åpnet 13. august 1920. Den kom til ved at man anså transportomkostningene fra Sunnan og nordover langs Nordlandsbanens forlengelse for å bli for kostbare. Men etableringen bød på fler vansker enn man i første omgang så for seg, og etter en tid overlot man avdelingen på private hender, ved at avdelingsbestyreren kjøpte både varebeholdningen og utstyret.
Georg Mjøsund fra Selsbakk ble tilsatt som betjent, ei tid ved filialen og et par år på Sunnan før han overtok filialen. Mjøsund og bestyrer Olsen ved hovedbutikken i Sunnan Samvirkelag fikk oppgaven med å få orden i varetransporten fra Naustvollen til Nordgård.
Viktig samferdselspolitisk tiltak
Da Sunnan Samvirkelag ble etablert seinhøsten 1918, kom det som en følge av jernbanens forlengelse nordover. Hell-Sunnan-banen kom fram til Sunnan i 1905, og den offisielle åpningen ble foretatt 14. november samme år. Det ble stans i videreføringen derfra til man hadde bestemt hvor traseen skulle gå; Beitstadlinjen eller Snåsalinjen. I 1908 innstilte jernbanekomiteen på å følge Snåsalinjen, og Stortinget fulgte opp i møter fra 4. til 10. juli samme år. Seks år seinere, i 1914 ble det bevilget penger til stikning av linja. I 1917 fikk man stukket enda mer og da var man i gang med videreførelsen av banen over Snåsa mot Grong. Anleggsfolket måtte ha mat – derfor satsa jernbanen på at samvirkelagene skulle ta seg av den biten.
Filial i Østgårdgrendene?
Første gang man ser en seriøs drøfting av opprettelse av en filial langs jernbanetraseen er ved årsskiftet 1919/1920. Arne Wollan og Bernt Sunde ble valgt til å ta en agitasjonstur til Østgårdgrenden for å verve medlemmer og forberede etablering av en filial «der borte». På styremøte 26. mars 1920 kom det fram at det var sett på ei stue hos G. Sørhøy på Utgård, som han forlangte 3.000 kroner for. Bernt Sunde hadde fått satt opp en kalkyle på reparasjoner av huset som ville beløpe seg til kr. 2.628,-. Styremedlem Edvard Dahl gikk for å kjøpe huset, og fikk hele styret med på det. Så ble det på ekstraordinært medlemsmøte 18. april 1920 besluttet å opprette filial i nærheten av Stod jernbanestasjon, og da ble det opp til styret å finne det best egnede lokalet. I mellomtida var det nemlig også kommet tilbud om leie av hus fra A. Høilo, samt at man vurderte å kjøpe ei byggetomt nær jernbanestasjonen. 25 april holdt styret møte hos A. Høilo. Det som da foregikk var at det ble redegjort for Høilos tilbud, som i korthet gikk på å få overta størhuset «som det står», men med diverse bygningsmaterialer til å vøle og omgjøre interiøret på huset for en sum av kr 2500,00. Der kunne samvirkelaget etablere filial og drive i fem år, hvoretter det skulle være et års oppsigelse. Underveis kom det også inn tilbud fra Bertin Utgård om ei tomt på et mål nær Stod jernbanestasjon som han ville ha 500 kroner for. Et medlemsmøte der 19 møtte, stemte 18 for Høilos tilbud, mens en ga stemte for Sørhøis tilbud. Og i neste styremøte, 28. april 1920 vedtok styret å kjøpe Høilos størhus til filial. Andreas Tekseth påtok seg å stå for arbeidstegninger til ombygningene, men det hastet, og inntil arbeidstegningene forelå ble man enige om å starte renoveringene i størhuskjelleren. 26. mars hadde man ansatt ny handelsbetjent på Naustvollen; Sigurd Jensen fra Tysfjord. Imidlertid anså man seinere at betjentsituasjonen der var brakt i orden, så Jensen ville eventuelt bli ansatt ved filialen man opprettet ved Utgård. Som nr. to og tre ble Olav J. Nygard og Georg Chr. Mjøsund innstilt. 22. juni 1920 behandlet styret problemet med å få fraktet varer til filialen. Man henviste problemet til filialens byggekomite å komme med løsning på problemet, samtidig som man uttrykte håp om at den tilsatte filialbestyrer ville innfinne seg. 2. august opplyste nestformann Bernt B. Sunde at Jensen hadde meldt fra om at han ikke kunne ta stillingen. Nå ble det heller Georg Mjøsund fra Selsbakk som ble tilsatt. 13. august 1920 ble det åpnet for handel ved Sunnan samvirkelags filial på Nordgård. I den anledning vedtok styret å gå til innkjøp av «1 bjørneovn til butikken på Nordgård no 308. En mindre ovn til bestyrerens værelse på Nordgård indkjøpes også. Begge ovner kjøpes i Stenkjær».
Problemene kommer – og løses
Betjent Mjøsund og bestyrer Olsen hadde fått oppgaven med å få ordnet varetransporten fra Naustvollen til Nordgård på beste måte. Men det viste seg at dette ikke var så enkelt. Men A. Høilo viste seg å være en habil forretningsmann, for i tur og orden tok han på seg å levere brensel (ved) til butikken for 250,- kroner, renholdet av forretningslokalet ville han ha 10 kroner per måned for og for transport av varer mellom Nøstvolden og Nordgård forlangte han 3 øre per kilo for. Alt dette ble i tur og orden godtatt av styret. For det arbeidet formann J. A. Martinsen hadde utført ved filialen – inntil 2. september 1920 fikk han godtgjort med 100 kroner. 8. februar 1922 behandlet man igjen varetransporten til filialen. De tre øre per kilo som det kostet å frakte varene fra Naustvollen til Nordgård ble påført hovedbutikken – derfor ble man enige om å legge på prisene – med ett øre per kilo, både på Naustvollen og på filialen. På møte 26. juni 1922 ble det vedtatt å søke jernbanens avdelingsingeniør Bach om å få besørget fri transport til kokkelagene – inkludert til filialen på Nordgård. Forespørselen ble ikke hørt, for på styremøte 25. september 1922 ble formannen pålagt å forhandle med A. Høilo for å få ham til å redusere fraktprisene mellom Naustvollen og filialen på Nordgård. Og sannelig ble ikke formannen også i neste møte; 10. oktober, pålagt å forhandle med samme mann i den hensikt å skaffe billigere brennsel til filialen.
Økonomi og lønn
Det må ha versert en del rykter angående vareomsetningen på filialen, for revisorene ble stadig bedt om å legge fram rapport om varetelling etc. 25. juni 1921 la revisorene fram revisjonsrapport for filialen på Nordgård, der nær alt var funnet i skjønneste orden, det var kun et par mindre feilføringer som ikke hadde større betydning som ble påtalt. 2. april 1921 forelå oppsigelsen fra betjent K. Langaas til fratredelse 30. mars. Men da styret snakket med Langaas, viste det seg at han ville ha 300 kroner per måned for å fortsette. Det fikk han. Konsekvensen av det vedtaket fikk styret i fanget på møte den 27. mai 1921. Da forelå et «andragende fra Georg Mjøsund om at hans løn maa bli forhøiet til kr 300. pr. m. fra 1ste juni». Den saken ble utsatt – inntil man fikk revisorrapporten fra filialen på Nordgård. Da rapporten ble framlagt 25. juni 1921 ble også denne lønnsforhøyelsessøknaden innvilget.
Tomta
4. november 1921 ble det avviklet medlemsmøte ved avdelingen på Nordgård, der saken gjaldt hva man skulle gjøre med hensyn til tomta man hadde handgitt ved Stod stasjon. Tilsynskomiteen ved filialen ble ansvarliggjort for å framlegge en plan om framtidig handelssted – og legge dette fram for et seinere møte.
Murring
På halvårsmøtet 15. oktober 1922 fremkom flere kritiske bemerkninger til driften av samvirkelaget. Blant annet het det at filialen på Nordgård holdt høyere priser på varene enn butikkene på Binde. Dette ble tilbakevist på et særskilt innkalt medlemsmøte i filialen på Nordgård den 17. desember 1922. Men i form av en muntlig innberetning fra revisjonsutvalget framkom at prisene på enkelte varer var særs «stive», især gjaldt det farin, raffinade og kaffe, men også en del andre vareslag. Bestyreren ble bedt om å kalkulere litt lavere, samt besørge et større kaffesortiment.
Egg
Til styrets møte 13. februar 1923 forelå en skrivelse fra Stod Egglag om å få mottaksstasjon på Sunnan samvirkelag og avdelingen på Nordgård. Vedtaket ble klart nok: «Andragendet invilgedes». Det ble pålagt bestyrer Olsen å forhandle fram best mulige betingelser med Egglagets styre.
Lukningsvedtektene
Den gang fantes verken luknings- eller åpningsvedtekter. I styremøtet 10. desember 1923 ble lukningstiden på julaften drøftet – og satt til «kl 2 ½» ved begge utsalgene. På samme møte ble det bestemt at butikkene skulle holdes lukket ved den årlige vareopptelling, som for hovedbutikken ville bli 2. januar 1924 og filialen på Nordgård 3. januar.
Problemer?
Det opplyses ikke hvorfor, men i styrmøte 7. juli 1924 ba formannen styremedlem Rafel Skjærve om å forhandle med filialens medlemmer om mulig overtagelse av filialen «til dens andelshavere der oppe». Dette har nok ikke fått fornøden respons blant andelshaverne på Nordgård, for Sunnan Samvirkelags årsmøte i april 1925 ba styret å få avhendet filialen. Etter storbrannen 21. mars 1925, der hovedbutikken på Sunnan brant ned, forelå skriv fra forsikringsselskapet om at Elias Reitlo hadde søkt stillingen som forsikringsagent, og han fikk styrets anbefaling, sammen med at G. Mjøsund kunne ha distriktet Nordgård.
Salg
16. august 1925 ble styrets formann og bestyrer + P. Skjerve valgt til å forhandle med G. Mjøsund om å overta filialen på Nordgård. 25. oktober meldte de at Mjøsund var villig til å overta på betingelse av at bygget ble verdsatt til 3.000 kroner, og at varebeholdningen ble avhendet i henhold til takst med forfall etter hvert som de ble solgt. Styret godtok dette mot at kjøper stilte garanti for beløpene til varebeholdningen var solgt. Han fikk frist til å stille fornøden garanti til 1. november 1925. Styret møttes igjen 7. november, der formannen opplyste at Mjøsund ikke klarte å stille garanti, hvorfor han ikke kunne overta filialen. Samtidig besluttet man å si opp Mjøsund fra 1. januar 1926. Men på halvårsmøtet ble det beklaget at filialen ikke var avhendet: Styret ble pålagt å ordne saken. Møte med andelshaverne på Nordgård ble avviklet hos Høilo den 21. november. Der ble det enighet med Mjøsund om nye betingelser: 2.500 for husene og 1000 kroner kontant samt kr 1500 per kvartal til kjøpesummen var betalt. I styremøte 8/3 1926 ble papirene vedr salget av filialen til G. Mjøsund vedlagt forretningens arkiv.
Butikk ved Stod stasjon?
2. april 1926 ble det avviklet medlemsmøte på filialen på Nordgård hvor man ville forsøke å ta stilling til hvilken tomt som egnet seg best til å få satt opp butikk; Georg Sørhøis eller Berton Nygaards. Den sistnevnte ble vedtatt kjøpt. Videre drøftet man hvorvidt denne framtidige forretningen burde utskilles som egen selvstendig forretningsenhet. Men i alle fall ble det oppnevnt en komité bestående av Konrad Tiltnes, J. Martinsen og E. Ystad som blant annet fikk ansvar for å kreve inn i ansvarsinnskudd for den nye forretningens område / nedslagsfelt. Til det siste ble styret i Sunnan samvirkelag på møte 4. april enige om å henvende seg til Sunnan og Valløens fagforeninger om å opprette kooperative utvalg og sammen agitere for kooperasjonen. Til dette formålet vedtok man å få trykt en løpeseddel til massespredning med denne tekst:
| OPROP
Til Sunnan Samvirkelags medlemmer. Vi er inne i en nedgangstid. Den rammer utvilsomt alle samvirkelagets medlemmer. Ved vor foretning forsøker vi aa holde priserne paa levnetsmidler nede saa meget som mulig, og derved telle tidens tryk for forbrukeren. Men nedgangstiden rammer ogsaa vor foretning. Skal priserne holles nede og forretningen gaa godt maa der kapital til. Denne skaffes ved det pliktige ansvarsindskud. Dette kan alle dekke naar god vilje legges til. Dekk ansvarsinnskuddet. Det er til Deres egen fordel. Sæt Deres sparepenge i samvirkelaget! Der forrentes de høyere enn i banken og varene blir billigere. Styret | ||
Stod Samvirkelag
Til styremøte 28. juni 1937 forelå tilbud fra Salamon Øie om å leie hans forretning på Stod. Styret forela saken for ekstraordinært medlemsmøte 8.juli 1937 som vedtok at styret får arbeide videre med saken. På styremøte 13.juni 1938 referertes at Signe Øie tilbød sin gård til salgs for kr. 9.000,-. 30.juni var innkalt til ekstraordinært medlemsmøte i Sunnan Samvirkelag for å behandle tilbudet fra Signe Øie. Vedtak: Sunnan Samvirkelag er tiden ikke kjøper av den av fru Øie tilbudte eiendom Marisletten da forlangende kr. 9.000,- finnes for høi. Men huset ble kjøpt – avdeling opprettet – og seinere utskilt som eget samvirkelag, som enda seinere overtok Sunnan Samvirkelag
Kilder
- Kristiansen, Gunnar E.: «Forbrukerkooperasjonen i Snåsa», i Kumur 2010
- Norges Statsbaner Hovedstyret: Nordlandsbanen S. Sunnan-Grong: Avslutningsrapport, Steinkjer 15. november 1933:
- Sunnan Samvirkelags protokoller 1918 – 1981 (beroende i Forr Historielags arkiv).
- Sunnan Kooperative Kvindeforenings protokoller 1923 – 1976 (Beroende i Forr Historielags arkiv).