Suzannah Ibsen

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Susannah Ibsen»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Suzannah Ibsen.
Foto: J. Leeb

Suzannah Ibsen f. Daae Thoresen (født 26. juni 1836Herøy kommune, død 3. april 1914 i Kristiania) var gift med dramatikeren Henrik Ibsen, og var inspirasjonskilden til flere av de kvinnelige figurene i hans stykker. Hun var belest og kunstinteressert, og var kjent for å ha en sterk personlighet.

Slekt og familie

Hun var datter av prost Hans Conrad Thoresen (1802–1858) og Sara Margrethe Daae. I 1843 ble faren gift for andre gang med forfatter Magdalene Thoresen f. Kragh.

Den 18. juni 1858 ble hun gift med Henrik Ibsen (1828–1906). De fikk sønnen Sigurd Ibsen året etter, og han ble deres eneste barn.

Liv

Suzannah Ibsen er gravlagt ved Ibsens familiegrav i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2020)

Suzannah Daae Thoresen vokste opp som prostedatter på Herøy i Møre og Romsdal.

I 1856 var hun i Bergen, og den 7. januar det året traff hun den åtte år eldre dramatikeren Henrik Ibsen. De ble forlova nokså raskt etter dette, og etter to års forlovelse gifta de seg i Bergen i juni 1858. De bosatte seg i Christiania, der han hadde fått stillingen som artistisk direktør ved Christiania Norske Theater.

Å være gift med Henrik Ibsen var ikke enkelt. Ettersom teateret gikk med underskudd slet de veldig med økonomien, og det ble både utpanting og rettssaker. Familien måtte flytte en rekke ganger, og boligene ble av stadig dårligere standard. Henrik Ibsen slet også med depresjoner, og han begynte å drikke for mye. Det eneste som redda ham fra et totalt sammenbrudd var Suzannah Ibsens styrke.

I 1864 flytta familien Ibsen til Roma, og de neste 27 åra bodde de vekselsvis i Italia og Tyskland. Suzannah Ibsen brukte i disse åra mye av sin tid på å lese samtidslitteratur, og formidla sin kunnskap videre til mannen. En forfatter hun beundra sterkt var Camilla Collett, og hun ble også opptatt av kvinnesaken. Mot slutten av 1800-tallet ble hun også opptatt av teosofi og telepati.

I 1891 flytta Suzannah og Henrik Ibsen tilbake til Kristiania, der de slo seg ned på Victoria Terrasse. I 1895 flytta de så til Arbins gate, der de ble boende resten av livet.

Suzannah Ibsen ville ikke ta noen ære for mannens litterære bragder. I 1898 sa hun nei til å sitte med ham i en losje under festforestillingen for ham på 70-årsdagen, fordi han skulla ha æra alene. Sigurd Ibsen mente at faren var et geni, men det var mora som sto for karakteren. Lorentz Dietrichson beskrev henne som åndelig jevnbyrdig med mannen. Når han skulle ha inn sterke kvinnelige figurer i sine skuespill var det gjerne Suzannah han så til for inspirasjon, og man kan kjenne henne igjen for eksempel i Hjørdis i Hærmændene på Helgeland.

Mot slutten av 1890-åra begynte hun å slite med revmatisme, og dette førte etter hvert til at hun ble invalidisert. Henrik Ibsen fikk slag våren 1900, og Suzannah Ibsen kunne da knapt gå på grunn av revmatismen. Da han døde i 1906 var hun ikke i stand til å delta i begravelsen. Hun fikk tilbud om å bli båret, men valgte å holde på stoltheten og ble hjemme. Med unntak av opphold på kurbad, blant annet i Monsummano i Italia, var hun for det meste å finne i leiligheten i Arbins gate i de siste femten åra av sitt liv. Hun døde der den 3. april 1914.

Suzannah Ibsen er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund sammen med sin mann og andre familiemedlemmer. Graven er prydet med et dikt til henne, skrevet av ektemannen.

Litteratur