Svein Mælen (1889–1968)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Dette bildet er tatt ved Buvatnet på Berkåk ca 1932. De tre sittende foran til venstre er ukjente. Mannen som sitter, er lærer Jens S. Gynnild. Bakerst til venstre sitter Olga S. Gynnild, g Fossum, Ole Fossum, Svein Mælen og Sigrid S. Gynnild, g Aashaug.

Svein Mælen (født 30. mars 1889 i Budal, død 6. januar 1968 i Soknedal) var livskunstner og kulturperson. Han trivdes når han var i naturen og kunne fabulere over livets viderverdigheter. Han diktet, skrev prologer og deltok i samfunnsdebatten.

Oppvekst og utdanning

Han bodde sammen med mor si på småbruket Mælen i Budal fram til 1917. Da ble bruket solgt. Han gikk på Voss folkehøgskule vinteren 1917/1918 under Lars Eskeland. Der gikk han sammen med blant andre Tarjei Vesaas. Det var all utdanninga han fikk, men likevel arbeidet han som lærer i perioder. Da skoleåret nærmet seg slutten kom det spørsmål fra skoledirektøren i Hordaland om det var noen elever som kunne tenke seg å være lærer. Svein Mælen meldte seg, og fikk en vikarpost i Brandasund i Sunnhordland. Senere var han lærer noen vintre i Soknedal, Budal og Rennebu.

I voksen alder, i 1922, flyttet Svein Mælen til Soknedal sammen med mor si. De bosatte seg i Haugakoll i Gynnildgrenda. Han ble senere gift med Inga Krigsvold fra Horg.

Samfunnsengasjement

Svein Mælen var veldig engasjert i det nasjonale. Det norske språket, ungdomsbevegelsen og avholdssaken sto hans hjerte nært. Sverre Solem forteller i et innlegg i Nidaros 3. juli 1971 om et stemne i forbindelse med årstmøtet i Norges ungdomslag i 1919. Stemnet var på Tynset, og han forteller - Eitt og anna kjent ansikt dukka opp i flokken. Der kom såleis tre budøler med Svein Mælen i brodden. Dei hadde gått dei 5 - 6- milene frå heimbygda til Os stasjon og med toget derifrå.

Svein Mælen formidlet seg gjennom dikt og prologer. Mesteparten av den litterære produksjonen hans finnes i aviser og tidsskrifter, og kan finnes ved å søke i Nasjonalbiblioteket. Jakt og fiske og turer i naturen var en stor interesse.

Han livnærte seg som maler og dekorasjonsmaler, og også med trearbeid. Blant annet dreide han mesteparten av utsmykkingen i Soknedal kirke. I perioder tok han også onnearbeid og annet som bød seg.

Inga og Svein Mælen levde enkelt og sparsommelig i Haugakoll.

Jul hos Inga og Svein Mælen

Per Foros har skrevet et fint dikt om et besøk på Haugakoll, tjuan`dagen, 13. januar 1963. Diktet finnes i boka Norge og Amerika : dikt.[1]

Inga og Svein Mælen

Dei plages`kje av fjas og fjoll

i jula her på Haugakoll,

men lever den i festleg ro

i varmen frå ei feitved-glo.


Eg måka snø frå hus til skjul

i dag – den siste denne jul –

og lytta, preika, klår og stø

frå gamle, kjente Nøtterø.


Dei to i «Kollens ekteskap,

legg ikkje om til kjøleskap,

men lever varmt på kristen vis

i Haugakoll sitt Paradis.

Bibliografi

Kilder

  1. Foros 1974: 49.