Myren (Øvre Eiker, 56/9)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Svendsplassen (Eiker, Kolberg)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

59°45′3″ N 9°43′6″ Ø

Myren under Kolberg
Svendsplassen (oeb-195105-1).jpg
Alt. navn: Svensdplassen
Først nevnt: bebygd omkring 1775, utskilt 1835
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 56
Bnr: 9
Postnummer: 3320 Vestfossen

Myren under Kolberg er en skogseiendom og tidligere boplass under gården Store Kolberg (gnr.56) i Øvre Eiker kommune. Eiendommen ligger i luftlinje omtrent 7 kilometer nordvest for gårdstunene på Kolberg og rett nordvest for Skarragruvene. Eiendommen er i dag (2019) på 644 dekar, derav 492 dekar med produktiv skog.[1] Sammen med naboeiendommen Kolbergdalen er den i dag et skogstykke under gården Store Kolberg. I vest grenser dette mot Flesberg kommune. Det omfatter den sørvestre delen av Brennåsen og den sørlige delen av Kolbergdalen, med deler av skogsvannet Dørsjø. Deler av Steintjenn ligger også på eiendommen. Dette var i nesten 100 år et selveierbruk, fra 1835 til 1923, men er i dag en del av utmarka under gårdsbruket Store Kolberg (gbnr.56/1 og 54/2). Den gamle boplassen, som nå brukes som fritidsbolig, ble utskilt som festetomt i 1952 og som selvstendig eiendom med bruksnummer 33 i 2017. Plassen lå i Åssetrene skolekrets.

Svendsplassen er en av de gamle plassene der Eiker Historielag har satt opp skilt.


Brukere ca.1775-1835

Kart som viser beliggenheten av Svendsplassen.

Det har trolig ikke vært noen bebyggelse i dette området før midten av 1770-tallet, da driften ved Skarragruvene la grunnlag for fast bosetning på flere plasser i nærheten, i utmark som tilhørte gårdene Skarra og Kolberg. Myren under Kolberg var en av disse plassene. Brukerne betalte en årlig avgift på 3 riksdaler til eieren av gården, som må ha gitt rett til å oppføre hus og dyrke jorda, samt antakelig rett til beite, brensel og gjerdefang i skogen.

Ca.1775-ca.1798: Svend Olsen Saga og Maren Amundsdatter

«Plads Myhren» skal ha blitt ryddet av Svend Olsen Saga omkring 1775, 5-6 år etter at Skarragruvene kom i drift. Han var sønn av bergmannen Ole Andersen Saga og ble født på Kongsberg i 1754,[2] men bodde seinere hos foreldrene på Svartskurden, Nordre. Både Svend Olsen og faren arbeidet ved Skarragruvene fra driften kom i gang der fra 1769/70, og den 16. juli 1774 giftet han seg på Kongsberg med Maren Amundsdatter. Det var antakelig etter dette han ryddet «Plads Myhren», vanligvis kalt «Svendsplassen», som var en husmannsplass under gården Store Kolberg.

Svend Olsen og Maren Amundsdatter hadde flere barn, som antakelig alle ble født på Svendsplassen:[3]

  • Ole Svendsen - født 1785, død 1813.[4]
  • Ingebreth Svendsen - født 1777, død 1780.[5]
  • Thore Svendsdatter - født 1779, død samme år.[6]
  • Thore Marie Svendsdatter - født 1781. død 1796.[7]
  • Anders Svendsen - født 1784, død samme år.[8]
  • Anders Svendsen - født 1785, død 1838.[9]
  • Live Svendsdatter - født 1788, død 1800.[10]
  • Hans Svendsen - født 1790, død 1874. Gift med Marte Hansdatter Woje.[11]
  • Svend Svendsen - født 1794, død 1839. Gift med Anne Malene Johannesdatter.[12]

Da driften ved Skarragruvene ble innstilt i 1798, forlot Svend Olsen Saga og hans familie Eiker. De flyttet til Neskilen ved Arendal, der Svend antakelig har fått arbeid i de lokale jerngruvene.

En av de mange rydningsrøysene som viser at jorda på Kolbergmyra har blitt dyrket gjennom rundt 150 år.



Ca.1798-1803: Hartvig Olsen Haugen og Gunhild Hansdatter

Det ser ut til at en av Svend Olsens naboer og arbeidskamerater i Skarragruvene, Hartvig Olsen Haugen, overtok bruksretten til plassen Myren, men uten at han brukte den selv. Han var gift med Gunhild Hansdatter, som kom fra Brennåsen, og de bodde på plassen Søndre Dørsjø, også kalt Haugen, rett over grensa til Flesberg. Der bodde han og familien fortsatt ved folketellingen i 1801.[13] I den samme folketellingen var imidlertid Hartvigs datter og svigersønn bosatt på Kolbergeie, og i 1803 fikk de skjøte på Svendsplassen.[14]

1803-1805: Joen Sjulsen og Else Hartvigsdatter

Hartvig Olsens datter Else ble gift med bergverksarbeideren Joen Sjulsen Trolsaas i mars 1800,[15], og ved folketellingen i 1801 bodde de på Kolbergeie. Sammen med dem bodde enken Kari Hougen - antakelig Elses tante - og hennes 12 år gamle datter Ingeborg Kistine.[16]

Joen Sjulsen kjøpte plassen av svigerfaren i 1803, men han solgte den igjen bare to år seinere. Sannsynligvis bosatte Joen og Else seg på Kongsberg, der de i 1816 fikk datteren Maren, som døde 8 dager gammel.[17]

1805-1808: Knud Knudsen Teksle og hans arvinger

Knud Knudsen Teksle kjøpte Svendsplassen av Joen Sjulsen i desember 1805.[18] Han døde imidlertid bare noen måneder seinere, i juli 1806, og enken Astrid Nilsdatter ble sittende igjen alene med to små gutter - den minst født fire dager etter farens død.[19] Dette er omtalt i skifteforretningen: «Ved ankomsten til plassen fandt man den Øde, men begav seg derpaa hen til naboens pl.. at enken med børn var flyttet til plassen Dørsjø Dalen hvor de haver sit tilhold. Hvor man saaledes forflyttede Forretningen. Her fandtes enken som for fire dager siden var faldet i Barselseng med den yngste sønn.»[20]

1808-1833: Gunhild Hansdatter?

Det er uklart hvem som eide og brukte plassen i disse årene. Den kan ha skiftet eier flere ganger, men overdragelsene ser ikke ut til å være tinglyst. Dette var en periode med massiv fraflytting fra Kongsbergdistriktet, etter at driften ved Kongsberg Sølvverk ble lagt ned i 1805 og seinere gjenopptatt med langt færre arbeidere enn verket hadde hatt på slutten av 1700-tallet. Mange plasser ble stående ubebodd, og det kan muligens også ha vært tilfelle med Svendsplassen i perioder.

I 1833 var det imidlertid Hartvig Olsens enke, Gunhild Hansdatter, som igjen var eier, og ved skiftet etter henne tilfalt den sønnen Hans Hartvigsen.

1833-1838: Hans Hartvigsen og Ingeborg Kirstine Ellefsdatter

Hans Hartvigsen og Ingeborg Kirstine Ellefsdatter Luurdahlen giftet seg på Kongsberg i 1816, [21], og de bosatte seg på Søndre Dørsjø.[22]

Det er usikkert om Hans og Ingeborg Kirstine noen gang bodde på Svendsplassen eller om de leide den ut helt fra 1833. I 1835 ble imidlertid plassen skyldsatt som eget bruk, slik at Hans og Ingeborg Kirstine ble fullt ut selveiere og ikke lenger svarte noen bygselsavgift til eierne av Store Kolberg. Dermed var ikke Myren lenger en hsumannsplass, men et lite selveierbruk.

Eiere 1835-1934

Den gamle brønnen sikret vann til dem som bodde på plassen.

I juli 1835 ble det avholdt en skyldsetningsforretning der Myren ble utskilt som egen eiendom, med en landskyld på 16 skilling og løpenummer 421 i matrikkelen.[23] Dette løpenummeret omfattet imidlertid både plassen Myren, som fikk LN 421a, og naboplassen Kolbergdalen, som ble 421b.

Hans Hartvigsen og Ingeborg Kirstine Ellefsdatter ble dermed eiere av den plassen de tidligere hadde bygslet. De solgte imidlertid eiendommen tre år seinere.

1838-1872: Johannes Frodesen og Jøran Olsdatter

Johannes Frodesen var sønn av bergmannen Frode Andersen og Kari Johannesdatter, og han bodde hos foreldrene på Korsbakken da han ble konfirmert i 1819.[24] Han var tjenestegutt på Store Eik da han i 1831 giftet seg med Jøran Olsdatter, som var tjenestejente på samme gård.[25] Deretter bosatte de seg på Kolbergeie, der de fikk tre barn:

  • Karen Oline Johannesdatter, født 19/5-1831.[26]
  • Frederik, født 20/4-1834.[27]
  • Ingeborg Maria Johannesdatter, født 30/4-1837.[28]
  • Ole Johannessen, født 16/9-1839.[29]

Det er sannsynlig at Johannes og Jøran bodde på Svendsplassen helt fra 1831 og at de leide plassen av Hans Hartvigsen. I 1838 kjøpte i hvert fall Johannes Frodesen plassen for 85 spesidaler.[30]

Etter at Johannes døde i 1855, ble Jøran sittende i uskiftet bo fram til hun døde i 1872.[31]

1872-1919: Anders Knudsen og Karen Oline Johannesdatter

Da Jøran Olsdatter døde, var det datteren Karen Oline og hennes mann, Anders Knudsen, som overtok Svendsplassen.[32] Anders kom fra Søndre Svartskurden, og han hadde giftet seg med Oline Johannesdatter i 1865.[33] De fikk fire sønner:

  • Johannes Andersen, født 27/10-1864.[34] Død 1872, 8 år gammel.[35]
  • Carl Andersen, gift 28/9-1866.[36]
  • Lauritz Andersen, født 1870.[37]
  • Johannes Andersen, født 1876.[38] Han er oldefar til stortingsrepresentant Martin Kolberg.

Anders og Karen Oline bodde i Sør-Svartskurden (Halseie) da det første barnet ble født, men bosatte seg deretter på Svendsplassen. De bodde der ved folketellingen i 1865, sammen med Jøran Olsdatter og tømmerhoggeren Lars Knudsen, som var en yngre bror av Anders. De hadde to kuer og seks sauer på plassen, og det ble dyrket 3/4 tønne bygg, 1/2 tønne havre og 2 1/4 tønne poteter.

Karen Oline døde i 1884. Ved folketellingen i 1891 bodde Anders Knudsen som enkemann på Svendsplassen sammen med de tre gjenlevende sønnene, samt tjenestejenta Tea Borgersen og hennes datter Kristine Gustafsen (født 1885). Seinere giftet Anders og Thea seg, og de fikk flere barn:

  • Borger Andersen, født 1895.[39] Bosatt på Kongsberg.[40]
  • Karen Oline Andersdatter, født 1897.[41]
  • Kari Johanne Andersdatter, født 1900.[42] Gift Gabrielsen, bosatt på Hønefoss.[43]
  • Anett Terese Andersdatter, født 1903.[44] Gift Fjellberg, bosatt i Lier.[45]
  • Jenny Andersen, født 1906 [46]

Ved folketellingen i 1900 bodde sønnen Karl fra det først ekteskapet hjemme, sammen med barna fra andre ekteskap. De dyrket poteter og korn, hadde kuer og høns, samt bikuber. I følge Therese Fossan (født på Ulland) var Anders og Thea på Svendsplassen strevsomme folk som hadde hele seks mjølkekyr.[47]

Ved folketellingen i 1910 bodde fortsatt Karl og de tre yngste barna fra det andre ekteskapet hjemme. Anders Knudsen var da over 70 år gammel, og både han og sønnen Karl fikk understøttelse fra fattigvesenet. Anders Knudsen døde på Svendsplassen i 1917.


1919-1926: Hellik Brekke og Karen Oline Andersdatter

Karen Oline Andersdatter Brekke

Det ble Anders og Theas datter, Karen Oline og hennes ektemann Hellik Gudbrandsen Brekke som overtok Svendsplassen etter Anders Knudsens død, men enken Thea Borgersdatter fikk rett til husvære på plassen for sin levetid. Hun ble 87 år gammel og døde først i 1950.[48] Imidlertid valgte Hellik, Karen Oline og Thea å flytte fra Svendsplassen i 1923, og de var de siste fastboende der. Seinere bodde de på Vestre Ulland, Guterud, Søndre Dørsjø og Hostveit i Svene.[49]

1926-1931: Ole Tostensen Haugen

I 1921 og 1922 lånte Hellik Brekke penger av Ole T. Haugen og Ole Ulland med sikkerhet i eiendommen Myren under Kolberg. Dette må ha vært bakrgunn for at han i 1926 solgte eiendommen til Ole Tostensen Haugen.[50]

1931-1934: Karoline Mikalsen (Lunde)

Etter Ole Tostensen Haugens død ble eiendommen solgt fra dødsboet til Karoline Mikalsen, som var eier av gården Nordre Lunde.[51]

1934-1942: Marie P. Skarra

Karoline Mikalsen var eier i tre år, men i 1934 ble eiendommen solgt til Marie Skarra, som dermed ble eier av dette skogstykket.[52] Hun var søster av Anders P. Skarra, som eide gården Store Kolberg. I 1942 solgte hun skogstykket til nevøen, Petter A. Skarra, som da var eier av gården. [53]

Skogstykket har siden vært en del av Store Kolberg.

Svendsplassen i 1954, med Sverre Stordalen i døra.



Etter 1942: Skogstykke under Store Kolberg

Samtidig som Petter Skarra kjøpte Kolbergmyren av tanten Marie, kjøpte han også skogstykket Kolbergdalen (bnr.10) av farmoren, Ingeborg Skarra. Dermed ble begge disse skogstykkene, som var blitt utskilt i 1835, på nytt en del av gården. Selve Svendsplassen med bygninger ble imidlertid utskilt som festetomt i 1952.

Svendsplassen høsten 2021.



Referanser

  1. ↑ gardskart.nibio.no
  2. ↑ SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 147
  3. ↑ Se diskusjon på «Slektsforum» med en rekke opplysninger om Svend Olsen Saga og hans slekt
  4. ↑ Opplysninger fra «Slektsforum»: Ole døpt i Kongsberg 18. februar 1775, død i Næskilen, Tromø sogn, og begravet i Tromø 6. februar 1813. Står oppført i kirkeboka som bergarbeider.
  5. ↑ Digitalarkivet - begravelse 17/6-1780
  6. ↑ Begravelse på Kongsberg 4/12-1779
  7. ↑ Digitalarkivet - begravelse på Kongsberg 16/1-1796
  8. ↑ Digitalarkivet - begravelse på Kongsberg 13/11-1784
  9. ↑ Opplysninger fra «Slektsforum»: Døpt i Kongsberg 17. september 1785, død i Næskilen, Tromø sogn, 16. mars 1838 og begravet i Tromø 24. mars 1838.
  10. ↑ Døpt i Kongsberg 31. mai 1788, død i Næskilen Tromø sogn og begravet i Tromø 2. november 1800.
  11. ↑ Opplysninger fra «Slektsforum»: Døpt i Kongsberg 8. januar 1791, død i Næskilen, Tromø sogn, 7. mai 1874 og begravet i Tromø 10. mai 1874. Gift 24. mai 1822 i Østre Moland med Marte Hansdatter Woje. Jeg har funnet frem til 6 barn.
  12. ↑ Opplysninger fra «Slektsforum»:Svend døpt i Kongsberg 27. desember 1794, død i Næskilen, Tromø sogn, 27. juli 1839 i Næskilen, og begravet i Tromø 2. august 1839. Gift 28 juli 1826 i Dybvåg med Anne Malene Johannesdatter Østre Askerøen (1801-1867). Jeg har registrert to barn.
  13. ↑ Folketellingen 1801 - krets 2,liste 93: Dorksiøe Øvre Plads under Ulland
  14. ↑ Panteregister III-1, s.24: Hartvig Olsens Skiøde til Joen Sjulsen d.25 Martii 1803 og T.25.Oct s.a paa Pladsen Myhren under denne Gaard for 94rd. Pb. fol.293
  15. ↑ Kirkebok for Kongsberg, vielse 8/3-1800
  16. ↑ Folketellingen 1801, Eiker prestegjeld - krets 1, liste 3: Kolberg
  17. ↑ Kirkebok for Kongsberg - dåp 3/2-1816
  18. ↑ [Panteregister III-1, s.24: Myhren Plads af denne Gd som svarer aarlig Avgift 3 rd solgt af Joen Sjulsen til Knud Knudsen ved Skiøde 9de Nov T.9d Dec. 1805. Pb. fol.468]
  19. ↑ Jonn Harry Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skift 24/11-1808 på Kolberg, plass Svendsplass: Skifte etter Knud Knudsen Kolbergeie, død 12/7-1806
  20. ↑ Sitert etter Søbstad, s. 148
  21. ↑ SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1795-1816, s. 201
  22. ↑ Se diskusjon på «Slektsforum» om etterkommere av Gudmund Asbiørnsen
  23. ↑ Panteregister III-4, s.320: Skyldsætningsfr. hvorved denne Plads er paalagt Skyld som anført - 16 Skyldskilling, afh. 10 Juni thl 22 Juli 1835. Pantebok fol.803
  24. ↑ Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 17/10-1819
  25. ↑ Kirkebok for Eiker - viede 23/4-1831
  26. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 12/6-1831: Karen Oline, barn av Johannes Frodesen Kolbergeie og Jørand Olsd.
  27. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 1/6-1834: Frederik, barn av husmann Johannes Frodesen, Skaraeie No. 10, Lurdalen, og Jørand Olsd.
  28. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 25/6-1837: Ingeborg Maria, barn av Johannes Frodesen Kolberg og Jørand Olsd.
  29. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 27/10-1839: Ole, barn av Huusmand Johannes Pedersen (sic), Store Kolbergeie, og Jøran Olsd.
  30. ↑ Panteregister III-4, s.320: Skjøde fra Hans Hartvigsen til Johannes Frodesen paa denne Plads for 85 spd., dat og thl. 10 Sep 1838. Pantebok fol.491
  31. ↑ Panteregister III-4, s.320: Bevilling for afdøde Johannes Frodesens Enke Jøran Olsdatter til at hensidde i uskiftet bo, dat 25 Aug 1855 thl 13 Mai 1872
  32. ↑ Panteregister III-4, s.320: Skjøde fra Jøran Olsdatter til Svigersøn Anders Knudsen Svartskuren paa d.Eiend. for 200 Spd, dat 11 thl 13 Mai 1872
  33. ↑ Kirkebok for Eiker - vielse 6/1-1865 i Haug kirke: Anders Knudsen Lia, Eker, 23, og Karen Oline Johannesd. Kolbergeie, Eker
  34. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 15/1-1865
  35. ↑ Olav Homlebekks registrering av dødsfallsmeldinger
  36. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 4/11-1866
  37. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 29/1-1871
  38. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 1/1-1877
  39. ↑ Kirkebok for Eiker - døpte 26/5-1895
  40. ↑ Ifølge skiftet etter Thea Borgersdatter i 1950
  41. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 13/3-1898
  42. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 11/3-1900
  43. ↑ Ifølge skiftet etter Thea Borgersdatter i 1950
  44. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 31/5-1903
  45. ↑ Ifølge skiftet etter Thea Borgersdatter i 1950
  46. ↑ Kirkebok for Eiker. dåp 19/7-1907
  47. ↑ Nedtegninger etter Therese Fossan i fra 1967 nå i bygdebokarkivet i Flesberg. Referert fra notat fra Frank Borgen
  48. ↑ Panteregister IV-4, s.143: Skjøte fra skifteretten i Anders Knudsen og hustrus bo til Hellik Brekke for 5000 kr, dat 23 septbr tingl 1 oktober 1919
  49. ↑ Opplysninger fra Frank Borgen.
  50. ↑ Panteregister IV-4, s.143: Skjøte fra Hellik Brekke til Ole T. Haugen for 4600 kr, dat 15 tingl 26 juli 1926
  51. ↑ Panteregister IV-4, s.143: Skjøte fra skifteretten i Ole Tostensen Haugens dødsbo til Karoline Mikalsen for 4259 kr, dat. 1 tingl 7 septbr 1931. Pantebok 23-187
  52. ↑ Panteregister IV-4, s.143: Skjøte fra Karoline Mikalsens konkursbo til Marie Skarra for 2300 kr, dat. 28.febr tingl 5 mars 1934. Pantebok 23-493
  53. ↑ Panteregister IV-4, s.143: Skjøte fra Marie Skarra, f.15/4-1883, til Petter A. Skarra,f.17/6-1920, for 4000 kr, dat 9/7 dbf 31/7, grbf 11/8-1942


Kilder


Eiker Leksikons logo.jpeg Myren (Øvre Eiker, 56/9) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Myren_(Øvre_Eiker,_56/9)&oldid=2056050»