Taarnet (Skedsmo)
Sagmesterboligen Taarnet har gjennom århundrer hatt en sentral plass i Gisledal i Skedsmo, både på grunn av sin dominerende plassering og virksomheten der. I dag er det ikke lett å forestille seg hvordan sagmester Wilhelm Taarnet (1806-1874) med kone og 13 barn kunne greie seg med kjøkken og et lite kammers, mens det på stua lå 60 kjørekarer som også hadde tilgang på kjøkkenet. Dette gjaldt primært i kjøresesongen, men den kunne strekke seg over mye av vinteren når det var sledeføre til Christiania.
På side 74 i Halvor Haavelmos bok Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri, finner en at Lars Knudsen, 40 år, i manntallet i 1701 var sagmester på Taarnet. Tårnsagene var da en del av Westby sager. På side 62 står videre:
«Vestbytangen med sagstuen og fossen må ha ligget der hvor eiendommen Taarnet nå er. I 1743 var det skifte på Vestbytangen, og det beskrives at det må ha vært atskillig jord på denne plass. Eiendelene var: 1 hest, 2 kuer, 1 svin, 1 pluag med jern og ristel, 1 harv. Blant løsøre nevnes 6 trefat. Husene var stue, bryggerhus, fehus, hestestall, og låve med hosstående hestestall.»
På side 86 gir Haavelmo videre et bilde av aktiviteten knyttet til sagbruks- og trelastvirksomheten:
«I 1804 var Kammerherre Bernt Anker eier av Vestby sager, herunder Taarnet. Han eide 146 eiendommer på den tiden og var en av Christianias rikeste menn. I 1837 er Grosserer Jacob Meyer eier av 8 Westby sager, herunder Taarnet, med en skjørsel på 750 tylfter. Et kart fra 1854 viser 2 Taarnsager mellom Stalsberg og Flaensag på den ene side, og Hoppa og Ryensag på den andre siden.»
På side 167 finner en dette om Taarnet:
«Jørgen Westby begynte i 1890 å lage ski. Hans første skiverksted var på Taarnet. Han hadde ingen maskiner, så han måtte telje til skiemne og siden høvle. I den første tid laget han mest furuski, og prisen var 50 øre paret for småski og 2 kroner paret for voksne.»
I Øyvin Ribsskogs Bønder i byvegen finnes supplerende opplysninger:
«Lorentz og Thorvald Meyer var mektige plankemenn i Sagdalen. De herska over hest og folk. Thorvald var offisertype, mens Lorentz var mer forståelsesfull mot folka sine. Lorentz eide plassene på østsida av Sagdalselven, Stubberud, Lerdal, Gautbakken og Taarnet. Han eide også Losby bruk i Lørenskog, 7 mil i omkrets.»
(...) «Nesten alle eiendommene i Strømmen var småbruk. Ved siden av å drive bruka – sagmesterplassene – arbeidet folka på sagbruka. De plikta å ta imot kjørere i plankekjøresesongen. Husene besto av kjøkken, kammers og stue, og det var i stua kjørerne holdt til og hadde gratis losji. Her ble det hengt opp et hengegolv fra loftsbjelkene og kjørekarene krabba en etter en innover golvet, og la seg på halmen. Feste etter et slikt hengegolv finnes fortsatt i takbjelkene i stua på Taarnet. Den siste sagmesteren på Taarnet, Wilhelm Taarnet hadde kone og 13 barn. Denne familien måtte greie seg med kjøkken og et lite kammers i kjøresesongen. I stua lå 60 kjørekarer som au hadde tilhold på kjøkkenet.»
(...) «Taarnet står att. Sagmesterboligen Taarnet ruver som en majestet fra svunne tider på toppen av bakken på andre sia av Sagdalselva, som her kaster seg ut for det ene fossestryket etter det andre, til den straks nedenfor, der Skjervasaga sto engang, smyger seg forsiktig inn til Nitelva.»
Sagmesterboligen Taarnet 1920.
Familielag på Taarnet 1915. Foran Emma Taarnet, født 1900. Bak henne til venstre Anne Mathea Taarnet med sin eldre søster. Hilda Halvorsen f Taarnet står bak med sine to sønner og datteren Hedvig, med sin mann nærmest.
Wilhelm Halvorsen Tarrnets niese Hedvig og hans yngre søster Emma på brua over Sagelva med Taarnet i bakgrunnen 1914.
I en artikkel i avisen Nationen 27.10.1928, blir Taarnet av Johan Gårder beskrevet som Det siste minne fra Plankekjørertiden, og som den beste illustrasjon til Peder Chr. Asbjørnsens fortelling Plankekjørerne.
Samme familie har bodd på Taarnet siden begynnelsen av 1800-tallet. I folketellingen fra 1865 bodde Else Marie Hansdatter, 50 år, og Vilhelm Johnsen Taarnet, 59 år, på Taarnet. Dette er nåværende eiers tippoldeforeldre. Else Marie Hansdatter var født i Skedsmo og trolig oppvokst på Taarnet. Vilhelm Taarnet benevnes som Sagmester med jord. Han var den siste sagmesteren på Taarnet.
I 1865 bodde Else Marie og Vilhelm på Taarnet med fem barn. Ett av barna emigrerte til USA. Den yngste, Anne Mathea Vilhelmsdatter, (1860-1943), ble boende på Taarnet hele sitt liv. Hun var gift med Halvor Andreassen (1858-1909) fra Fet. De fikk tre barn: Hilda, Wilhelm og Emma. Wilhelm Halvorsen (1897-1981) ble boende på Taarnet hele sitt liv. Han kjøpte plassen Taarnet i 1918, som inntil da var en husmannsplass under Losby. Jenny (1898-1978) fra Fet var Wilhelms kone. Wilhelm drev småbruk på Taarnet, med 3-4 kuer, hest, griser og høner ved siden av at han jobbet som overkonduktør ved NSB. Det var stor gjestfrihet på Taarnet denne tiden. Siden de hadde dyr, manglet det ikke på mat under krigen, og alle som stakk innom fikk med seg en matbit. 25-metersbakken Taarnbakken var et populært treffsted på vinterstid med livlig aktivitet. Den ble driftet av Strømmen og Lillestrøm Skiklubb.
Wilhelm restaurerte den gamle låven på Taarnet i 1934. Den står fortsatt slik den ble bygget. Det gamle huset på Taarnet fikk i 1952 en påbygd annenetasje og påsatt utvendig kledning. Sagmesterboligen fikk da et helt annet uttrykk.
Nåværende eier, Finn W. Halvorsen, har vært eier av Taarnet siden 1981, og i 1984 ga han huset et ytterligere påbygg. Han har skaffet fram en rekke fine gamle bilder som vi har fått anledning til å gjengi. I tillegg har vi en interessant detalj av taket i den delen av huset som i sin tid var sagmesterbolig. Taket er malt, men er ellers bevart slik det var opprinnelig. Her ser vi tydelig en av festeboltene for køyene som ble hengt opp i halv høyde over gulvet. Dette var nødvendig fordi sagmesteren hadde plikt til å huse så mange som mulig av sagbruksarbeiderne i perioder med stor vannføring. Tiden måtte utnyttes maksimalt, og det måtte jobbes i skift døgnet rundt. Løsningen ble å innrede stua med køyer i to fulle halvetasjer, og køyene hadde i tillegg to «skift» gjennom døgnet!
Etasjeskiller med opphengskroker for køyer i sagmesterboligen Taarnet.
Taarnet låvebygning fra 1934, opptak 2005..
Sagmesterboligen Taarnet malt 1935.
Muntlig kilde
Finn W. Halvorsen, Taarnet
Litteratur og kilder
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
- Bunæs, Steinar: Strømmensaga. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2010. ISBN 987-82-997416-4-4
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri. Lillestrøm 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. Digital utgave på bokhylla.no.
- Nationen 27.10.1928
- Ribsskog, Øyvin: Bønder i byvegen. Oslo 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.