Theodor Friestad

Theodor Peder Nikolai Friestad (født 7. desember 1876 i Egersund, død 3. februar 1950 samme sted) var kunstner, og arbeida i en årrekke på Egersunds Fayancefabrikk.

Han var sønn av baker Peder Friestad og Margrethe Friestad f. Hansen.

I 1899 ble han gift i Egersund med Jørgine Hansen (f. 1874). Han ble gift for andre gang i 1924, også da i Egersund, med Petrea Hansen (f. 1875) (f. 1875).

Etter flere år på Egersunds Fayancefabrikk]] begynte han omkring 1912 som maler. Hans første mønstre ble malt etter Andreas Schneiders verk, etter at Schneider hadde vært ved fabrikken en tid. Friestad begynte raskt å lage egne mønstre, og i 1918 ble han kunstnerisk leder for fabrikken. Han var ansvarlig for kolleksjonen som ble vist fram på brukskunstutstillinga Nye Hjem i 1920, og som høsta mye anerkjennelse. Inspirasjonen kom fra blant annet norsk 1700-tallsfajanse, som han hadde studert på Kunstindustrimuseet.

Da fabrikken deltok på Landsutstillingen i Bergen 1928 brukte han den samme typen mønstre, og denne gang var mottakelsen langt mer lunken. Nå skulle det være mønstre som var egna for masseproduksjon, og ikke de frodige og livlige dekorasjonene fra 1700-tallet.

Friestad lagde også leirfigurer, blant annet «Sirkusklokken» fra 1938 som ble utstilt på Kunstindustrimuseet.

Han fotograferte også, og noen av hans bilder finnes i samlinga til Dalane folkemuseum.

Kilder

• Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
• Theodor Friestad på Digitalt museum.
• Theodor Friestad på KulturNav
• Theodor Friestad i Historisk befolkningsregister
• Erlandsen, Roger: Norske fotosamlinger. Utg. Ad Notam. Oslo. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gaustad, Randi: Theodor Friestad i Norsk kunstnerleksikon.

Denne siden er en spire. Du kan hjelpe den til å vokse seg stor og sterk! Denne sida er ei spire. Du kan hjelpe henne til å vekse seg stor og sterk!