Thorleif Andresen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrettbilde av Thorleif Andresen, fotografert av Leif Ørnelund og arkivert i digitalmuseum.no.

Thorleif Andresen (født 30. desember 1906 i Oslo, død 6. juli 1981) var murer og politisk aktiv i en rekke organisasjoner og forbund. Han hadde blant annet vært forbundsleder i Norsk murerforbund og førstesekretær i LO i ti år.

Oppvekst og familie

Thorleif ble født og vokste opp i Oslo. Hans foreldre var Thor August Andresen (født i 1882) og Konstance Emilie Johansen (født i 1878). Han hadde fem søsken: Elfrida Fernanda (født i 1902), Solveig Adelie (født i 1904) og Reidar Emanuel (født i 1905) var hans eldre søsken, mens Margit Aselie (født i 1909) og Sigurd (født i 1911) ble født etter Thorleif. Ifølge kirkebøkene knyttet til Grønlands menighet, giftet Thorleif seg med Kristine Margrete Madsen (født 16. mai 1912 i Oslo) 23. juni 1934.[1] Tross dette, ble Thorleif klassifisert som ugift noen år senere i hans fangedokument fra andre verdenskrig.

Thorleif er også i slekt med de kjente sykkel-brødrene Thorleif Steinar Andresen (født 14. februar 1945, død 4. august 2022) og Ørnulf Reidar Wikstrand Andresen (født 6. februar 1944) som var aktive fra 1960-tallet til 1980-tallet. Syklistene sin far var Reidar, Thorleif sin eldre bror.

Krigsfange

Thorleif Andresen sitt fangekort, fra register over norske fanger i Møllergata 19 under andre verdenskrig.

Under andre verdenskrig ble Thorleif arrestert for illegal organisasjon, mer spesifikt for å ha hatt falsk legitimasjon i sin besittelse.

Han ble arrestert av Gestapo i 1942 og overført 20. august samme året til Møllergata 19, Oslo sin daværende hovedpolitistasjon og det tyske sikkerhetspolitiet og sikkerhetstjenesten sitt sentrale fengsel i Norge under andre verdenskrig. Hans fangenummer der var 3386 og han ble sittende på Møllergata 19 til 15. januar, 1943.[2] Da ble han overført til Grini, Norges største tyske fangeleir, hvor han ble sittende til 4. november samme året. Hans fangenummer mens han var sittende på Grini var 5938.

Thorleif ble så overført fra Grini til den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor fangenummeret hans var 72804. Thorleif Andresen var i fangeopphold på Sachsenhausen til freden.[3]

Thorleifs yngre bror, Sigurd, var også krigsfange. Sigurd ble arrestert for kommunistisk sympati og virksomhet, og ble blant annet nevnt i Trygve Bratteli sin Fange i Natt og Tåke (1980) i hans liste over fanger sendt fra Grini til Tyskland 12. mai, 1943.[4]

Karriere

Murernes Union og Norsk murerforbund

Bilde av Thorleif Andresen som Norsk murerforbunds formann, fra Johan Pedersens Norsk murerforbund gjennom 50 år : 1.mai 1900 - 1.mai 1950 (1950).
Fane til Murernes Union, tatt fra DigitalMuseum.no, foto av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Murernes Union

Allerede i 1933 ble Thorleif sekretær i Murernes Union, en avdeling innlemmet inn i det Norske murerforbundet, et fagforbund for murarbeidere. Han ble valgt til formann for Murernes Union i 1937 og ble også den første fastlønte formannen for avdelingen, når han ble gjenvalgt 27. januar 1939. I 1940 ble Thorleif valgt som reisesekretær.

Illegalt arbeid under andre verdenskrig

23. februar 1942 ble styret i Murernes Union avsatt av den korrupte, nazifiserte og kommissariske forbundsledelsen av Norsk murerforbund, med Aksel Schultz i spissen. Etter et vedtak fra styret - nå et illegalt styre ifølge loven - som gikk ut på å fortsette å møte ulovlig i tillegg til å utføre et forsøk på å boikotte forbundets ledelse, ble 15 medlemmer arrestert, deriblant Thorleif og hans far, Thor August. Thorleif jobbet også innenfor det Norske murerforbund mot den nazistiske ledelsen. I Johan Pedersens bok Norsk murerforbund gjennom 50 år : 1. mai 1900 - 1. mai 1950 (1950), står det skrevet at Thorleif ble arrestert dagen etter at det ble bestemt av en liten gruppe medlemmer av Norsk murerforbund at han skulle få et hemmelig og ulovlig oppdrag, som gikk ut på å reise rundt i Norge og oppsøke forbundets avdelinger, samt "understøtte disse med penger til illegalt arbeide".[5] Innenfor Murernes Union, fortsatte Thorleif i en uoffisiell formannsstilling under frigjøringstiden helt til han formelt ble gjenvalgt i landsmøte i februar 1946. Etterkrigstiden ble brukt flittig til gjenoppbyggelsen av Norge. Thorleif ble ikke gjenvalgt til formann i Murernes Union under landsmøte i 1948, antageligvis grunnet hans nå fulle fokus på hans stilling i Norsk murerforbund.

Norsk murerforbund

Som tidligere nevnt var Murernes Union innlemmet inn i det Norske murerforbundet, som også betydde at Thorleif var aktiv medlem i forbundet parallelt med hans stilling i Murernes Union. Thorleif begynte altså karrieren sin primært med fokus på Murernes Union, men rettet blikket etter hvert mot hovedforbundet. Thorleif var formann i Norsk murerforbund fra 1945 til 1953.

Thorleif var også i samarbeid med Johan Pedersen som utarbeidet noen verk i forbindelse med både forbundet Norske murerforbundet og forbundets avdeling, Murernes Union. Pedersen dedikerte en takk til Thorleif i verket hans som feiret hovedforbundets 50-årige tilværelse. Han skrev: "så vil jeg dog tilslutt nevne at i forbundets formann Thorleif Andresen, har jeg hatt den beste støtte. Han har til enhver tid jeg har bedt ham om det stilt seg til disposisjon, og vært meget interessert i mitt arbeid, og gitt meg gode råd og vink".[6] Thorleif skrev også sluttordet til denne boka, som han dedikerer til forbundets oppstartere, samt en takk til forbundets medlemmer. I hans 10-årsberetning om Norsk murerforbund fra 1950 til 1959, gjengir Pedersen også jubileumslandsmøte som ble holdt 7. mai 1950 i Folkets Hus i Oslo. Thorleif, som forbundets formann, holdt en følelsesladet tale, delvis grunnet Thorleifs dedikasjon til hans egen far, som skulle trekke seg tilbake fra forbundsstyre:

"Men festens høydepunkt var tross alt når forbundets formann kalte fram sin far, Thor Andresen. Også Thor har meddelt at han nå vil trekke seg tilbake fra aktiv tjeneste i forbundet, sa Thorleif. Han har sittet som forbundsstyremedlem siden forbundets 25-årige jubileum. For øvrig har han jo vært aktivt med i sin avdeling, Murernes Union i enda lenger tid. En pleier gjerne å si at en far er stolt av sin sønn, når det er grunn til det, sa Thorleif. I dette tilfelle må jeg si at jeg er stolt av min far. Under et langvarig og stormende bifall overrakte så sønnen sin far et gullur som et synlig bevis for det utmerkede arbeidet som Thor Andresen hadde nedlagt, ikke bare for murernes og murer forbundets interesser, men for hele arbeiderklassens interesse".[7]

Landsorganisasjonen

Ved fagkongressen i mai 1953, ble Thorleif valgt som andre sekretær i Landsorganisasjonen (LO) og gikk dermed fra formannsstillingen i Murerforbundet til en del av sekretariatet i LO. Han tiltrådte i sin stilling fra 1. august samme år. Han fortsatte som andresekretær helt til han ble utvalgt som førstesekretær under LOs kongress i 1961, som varte fra 28. mai til 2. juni.[8] Denne stillingen holdt han helt til han nådde pensjonsalder (65 år) ved slutten av 1971. Thorleif var veldig aktiv i forbund og komiteer innenfor LO. Han var blant annet formann for LOs ungdomsutvalg fra 1959 til 1968/1969. Han var også medlem av Norsk Folkehjelp, i tillegg til å ha vært formann for Spaniakomiteen, som ble etablert av Norsk Folkehjelp i 1946 for å hjelpe det spanske folket og lagt ned i 1979 etter gjeninnføringen av demokrati i Spania etter Franko sin død, siden 1954. Når det ble annonsert at han skulle pensjoneres, omtalte aviser Thorleif slik:

"Det er ikke noen hemmelighet på noen sider av det grønne bord og i vide kretser forøvrig at Thorleif Andresen i den siste menneskealder har vært en av fagbevegelsens fremste og mest drevne forhandlere. Det kan være grunn til å tro at fagbevegelsens motparter i tariffoppgjørene gleder seg over at de nå 'blir kvitt' en så effektiv og pågående motspiller som Thorleif Andresen".[9]

Fotnoter

  1. ↑ A-10848: Grønlands prestekontor kirkebøker, Ministerialbok nr. 17, 1906-1934, s. 357.
  2. ↑ Riksarkivet, Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, RA/RAFA-5969/E/Ea/Eaa/L0001: Register over norske fanger i Møllergata 19, nr. 1, 1940-1945, s. 494.
  3. ↑ Riksarkivet, Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, RA/RAFA-5969/F/Fa/Faa/L0004: Fangeprotokoll - Gefangenen-Buch B, fangenr. 5501-8200, 1942-1943, s. 47.
  4. ↑ Bratteli, Fange i Natt og Tåke, s. 47.
  5. ↑ Pedersen, Norsk murerforbund gjennom 50 år : 1. mai 1900 - 1. mai 1950, s. 239;https://www.nb.no/items/9d3b2441e5d3684146e4697dde67b797?page=241
  6. ↑ Pedersen, Norsk murerforbund gjennom 50 år : 1. mai 1900 - 1. mai 1950, s. 6;https://www.nb.no/items/9d3b2441e5d3684146e4697dde67b797?page=9&searchText=etterkrigstiden
  7. ↑ Pedersen, 10-årsberetning: 1950-1959, s. 15; https://www.nb.no/items/5e17fe051ef057856d7fa74375d2dec2?page=15
  8. ↑ Landsorganisasjonen i Norge, Beretning 1961 (Oslo: Aktietrykkeriet, 1962); https://www.arbark.no/eldok/LO1961_3.pdf
  9. ↑ Moss Dagblad, "En av LOs fremste forhandlere går fra borde ved nyttårstider" 55. årgang, nr. 303 (31. desember 1971): s. 7. https://www.nb.no/items/81fdd8211e6f4a2f8e4bbe278400bb56?page=7

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Thorleif_Andresen&oldid=2356494»