Throndhjems Kreds af Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i Namsos 1. og 2. mai 1884
Throndhjems Kreds af Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i Namsos 1. og 2. mai 1884 var ingen tilfeldig plassering av kretsens årsmøte. I Namsos hadde Det Norske Totalavholdsselskap fått skikkelig godt fotfeste, med et lokallag på nær 250 medlemmer.
Trøndelag distrikt av Det Norske Totalavholdsselskap ble formelt etablert under navnet Throndhjems Kreds af Det norske Totalafholdsselskab den 25. april 1881.
Distriktsorganisasjonen gjennomgikk en voldsomt ekspansiv utvikling med etablering av nye lag over hele Trøndelag og Nordmøre. Så voldsom ble veksten at distriktet etter hvert ble delt: Romsdals krets ble utskilt allerede i 1883.
Forarbeid
Trøndernes første totalavholdsforening; Throndhjems og omegns totalafholdsforening ble stiftet i 1878, bare tre år etter at Det Norske Totalavholdsselskap var blitt en landsomfattende organisasjon. Så får vi altså – etter en formidabel «knoppskyting», som ikke minst skyldtes det arbeidet som avholdsemissæren Ole Kallem sto for. Han reiste rundt og organiserte nye foreninger over hele Trøndelag. Ja, det ble arbeidet målrettet for å øke tilslutningen til Det Norske Totalavholdsselskap.
I forkant av Namsos-møtet
På det forrige kretsmøtet som ble holdt i Kristiansund i 1882 ble det fattet vedtak om å ha neste kretsmøte i Namsos i 1883. Det møtet ble avlyst og utsatt på grunn av for dårlig oppslutning fra lagene, som da talte 49 foreninger med 3233 medlemmer. Kretsen ble delt i august 1883. Romsdalingene dannet sin egen med 14 foreninger og 808 medlemmer. Da sto Throndhjems Kreds igjen med 35 foreninger og 2425 medlemmer, som i løpet av beretningsåret økte med 312 medlemmer. I samme tidsrom ble det stiftet 15 nye lag med til sammen 743 medlemmer. Dermed sto kretsen med 50 lag og en samlet medlemsstokk på 3480.
Kretsmøtet i Namsos
Kretsen hadde altså fått en tilvekst på 1055 medlemmer gjennom beretningsåret 1883-1884. Blant kretsens 50 lag viste det seg at 16 ikke hadde sendt sine årsberetninger. Møtet anerkjente at flere av disse laga slet under kummerlige forhold, men så vidt man visste var ingen gått inn.
Kretsens mange nye lag var det Ole Kallem som ble hedret for. Hans nær fire måneder lange engasjement som emissær hadde båret de frukter man så sterkt hadde håpet på. Møtet henstilte derfor til hovedstyret om å bistå distriktet med midler til å fortsette det gode arbeid.
Kretsen hadde en gjeld på 200 kroner, som skrev seg fra at man måtte betale 100 kroner per måned til hovedstyret for Kallems reise- og talervirksomhet i kretsen. For å dekke dette måtte kretsen låne 200 kroner. Denne beretningen var signert «Throndhjem den 30te April 1884. Paa Kredsbestyrelsens Vegne Joh. Stavseth. f. T. Formand.», hvor vi forstår at «Joh. Stavseth» er identisk med Johan Stavseth, som sto inntegnet som medlem nr. 47 i Throndhjems og omlands totalafholdsforening den 23. og 26. januar 1878.
Fortegnelse over lagene som møtte og medlemstall per 30. april 1884
| Lag | Antall medlemmer | Formann |
|---|---|---|
| Trondheim | 492 | J. T. Lund |
| Beitstad | 64 | P.T. Følling |
| Evje (Orkdal) | 54 | Lærer Vigh |
| Verdal | 198 | ? |
| Verran | 78 | Folden |
| Skjørnen | 70 | Ukjent |
| Oppdal | 211 | Vignil |
| Drevdalen | 68 | Rødvei |
| Overhalla og Grong | 50 | E. Rian |
| Røros | 221 | Flood |
| Buvik | 30 | Lærer Huusby |
| Flå | 41 | Kirkesanger Gansmo |
| Steinkjer | 29 | O. Løvseth |
| Melhus | 66 | Pastor Neumann |
| Børsa | 64 | Sogneprest Ulfsten |
| Bergum | 31 | Lærer Gulvik |
| Statland | 74 | E. Ekker |
| Namsos | 246 | Johannes Kvale |
| Klinga | 170 | Villiam Klingen |
| Orkdal | 160 | Lærer O.L. Sollie |
| Nærøy og omegn | 174 | N. Halvorsen |
| Ytterøy | 67 | H.A. Lanstad |
| Flatanger | 110 | J.J.K. Olsen |
| Solberg | 34 | E. Arntsen |
| Skogn | 12 | Alfsen |
| Vuku | 12 | Kirkesanger Mo |
| Josseng | 24 | Lærer Vik |
| Fosnes | 52 | Lærer M. Aunet |
| Vikna | 31 | A. Malseth |
| Leksvik | 25 | Kirkesanger H. Strand |
| Inderøy | 13 | Lærer Slaattelid |
| Ytre Overhalla | 30 | Kontorbetjent Viderø |
| Strinda | 93 | Gardbruker P. Fjermstad |
| Ørland | 145 | Lærer O. Solem |
| Til sammen | 3.097 |
Ikke møtt og ikke sendt inn årsberetning
- 16 lag som etter beretninger for forrige år til sammen talte 383 medlemmer.
- Totalt var det altså 50 lag med 3.480 medlemmer.
Møtereferat
Møtet startet kl. 09:00 i Bedehuset 1. mai 1884 med bønn framført av formannen i Namsos totalavholdsforening Johannes Kvale – før han ønsket delegater og gjester velkommen. Kontorfullmektig Niels Midjo fra kretsstyret leste opp kretsstyrets beretning. Valg på dirigenter, referenter og revisorer ble gjennomført før
- alle delegatenes skriftlige fullmakter ble godkjent:
| Lag | Delegater |
|---|---|
| Trondheim | Klokker Jørgensen og skomaker Monsen |
| Salberg | Bokhandler E. Arntsen |
| Steinkjer | Skomaker Lorentsen |
| Beitstad | Kirkesanger Peter J. Følling |
| Klinga | Organist Klingen og gardbruker Bangsund |
| Bergum | Lærer Guldvik |
| Ytre Overhalla | Gardbruker Øiesvold og kårmann Hammer |
| Statland | Handelsmann Ekker |
| Nærøy og omegn | Gardbruker Sandnes |
| Svesfjord | Gardbruker O.Hammer |
| Indre Skjørn | Gardbruker P. Waagen |
- Dessuten møtte disse uten skriftlige fullmakter
| Verran | Skredder Stokke |
| Oterøy | Gardbruker Øie |
| Flatanger | Gardbruker Lie |
| Overhalla og Grong | Gardbrukerne Rian og Østduun |
| Namsos | Tollrorskar Hustad, bokbinder Dahl og seilmaker Jensen |
- Til sammen 22 utsendinger som representerte 16 lag.
Som første sak tok møtet opp hvorvidt man ville gå inn til Stortinget med et lovforslag om å forby så vel import som produksjon av «berusende drikke», vedlagt underskriftslister til støtte for forslaget – slik totalistene i Fredrikstad hadde lagt fram saken for landsstyret. Saken egget til stor debatt der de fleste delegerte deltok, før slikt vedtak ble enstemmig fattet: «Uagtet man ikke er saa ganske paa det Rene med, om Tiden just nu er inde til et saadant Forslags Fremlæggelse for Storthinget, finder man dog, at man nu, da Sagen engang er sat igang, bør støtte Fredrikstadsandragendet ved Paategning paa Listerne.»
Sak 3 gjaldt den slapphet man registrerte i en del av lagene, og hva som kunne gjøres for å snu dette til større interesse for saken. Kretsstyret begrunnet sakens viktighet med den usedvanlig dårlige interesse som ble lagt for dagen, når hele 16 av kretsens 50 lag ikke en gang sendte inn årsberetninger, og bare 15 lag ytte bidrag til kretskassen.
Flere pekte her på at der emissærer var virksomme, ledet det til større interesse fordi medlemmene da fikk større innsikt i organisasjonens paroler, som igjen fikk opp den generelle og mer presise møteaktiviteten. Denne argumentasjonen ble blant annet imøtegått med at noen av laga som ikke hadde sendt beretning hadde hatt besøk av Kallem. Resultatet ble at forslaget som klokker Jørgensen fremmet: «Forsamlingen antager at Hovedgrunden til Slapheden er Mangel paa Emissærvirksomhed; ved en mere livlig Agentvirksomhed vil utvivlsomt mere Interesse vækkes» ble vedtatt mot fire stemmer.
Sak 2 ble behandlet etter en pause i forhandlingene og som ble startet opp igjen kl. 13:30: «Burde ikke denne kretsen nå klare å engasjere en totalavholdsemissær i seks måneder årlig?». Størst oppmerksomhet til den fikk de godt 3000 medlemmene, som om man delte kostnadene ville bli belastet med 20 øre hver. Debattantene til saken var så å si enstonig positiv med en betenkning på at mindre bemidlede medlemmer ikke måtte bli utålelig presset til å bidra ut over lagets faste årskontingent. Monsen foreslo å starte innsamlinger, noe Arntsen sa seg enig i. Saken endte med et enstemmig «Ja» til spørsmålet.
Sak 4 ble en debatt omkring spørsmålet om å få i stand et felles Skandinavisk totalavholdsmøte, der mange så storheten i dette, mens andre så de store pekuniære problem som da ville komme opp. Atter andre ville henvise saken til det man den gang benevnte Generalmøtet, idet man innså at saken var for stor til å behandles på et distriktsmøte. – Og dette siste ble da også resultatet av forhandlingene.
Sak 5 spurte om hva kretsen og især de lag som lå i fiskeridistriktene kunne gjøre for å stanse den ulovlige brennevinsomsetning. Her får vi – gjennom kretsmøtets protokoll, en god innføring i hvilke problemer avholdsrørsla den gang sto i. Lovligheten av å skjenke fiskere i sin alminnelighet var en ting, for den ble uthulet gjennom de forskjellige tolkninger som de enkelte øvrigheter la inn i lovteksten. Lovforbudet mot skjenking gjaldt all handel fra fast utsalgssted i alminnelighet, og kjøp og salg under samtlige alminnelige fiskerier i særdeleshet. Dernest ble det av bokbinder Dahl fra Namsos, reist spørsmål om loven gjaldt i sildefiskeriene, samtidig som det også kom fram at forbudet neppe hadde til hensikt å ramme skjenkingen, men omsetningen av brennevin. Det var en rein unntagelse at noen av disse brød seg om å undersøke og anmelde noen av fiskekjøperne for slike lovovertredelser, selv om alle og enhver visste om denne virksomheten. Dette med den såkalte oppkasterdram ble betraktet som en «lovlig ulovlighet». Innlederen så denne virksomheten som svært beklagelig: Den ble en innføring i drikkekulturen for guttene som møtte den for første gang i sin pure ungdom.
Arntsen fra Salberg-laget hadde selv sett hvordan «kaffe med sort fløte» fungerte, og – det nyttet ikke å anmelde forholdet; politiet kunne ikke komme det til livs på grunn av manglende bevis, og kanskje noe sløvhet fra øvrigheten. Flere ytret usikkerhet omkring Dahls problemstilling med hensyn til skjenking ved sildeleveranser: Salg av sild og fisk var ikke det samme! Ved sildehandelen var det notbasen som avsluttet handelen (solgte); mens det var under selve opp-bæringen av den solgte silda at skjenkingen foregikk – altså egentlig ikke «ved kjøp og salg. Dette protesterte klokker Jørgensen på ved å vise til at forholdet med fiskehandel i fiskeværene var det samme som ved sildehandel: Det var høvedsmannen som avsluttet handelen mens mannskapet kastet fisken opp, hvorpå traktementet med oppkasterdram fulgte. Han mente og at her måtte de enkelte totalavholdsforeninger se sitt ansvar og ta affære. Det ble fra flere betvilt at man ad lov kunne komme uvesenet til livs, men da kom en av de innbudte godtemplar-gjestene, politibetjent Steen med følgende opplysning: «I 1880 ble en hel del oppkjøpere i Gjæslingan anmeldt for slik skjenking, der alle – uten unntak ble dømt». Waagen fortalte at kjøperne ofte sendte brennevinet i land, slik at selgerne da kunne forsyne seg selv. Slik omgikk de loven – med den hensikt å oppnå lavere priser. Til dette repliserte Jørgensen at slik Waagen la fram saksforholdet, var dette like straffbart som om det var kjøperen som fysisk skjenket. [[Kategori:Dahl ytret stor glede og takknemlighet over at denne saken nå var blitt så opplyst. Nå kunne man virkelig ta fatt i forholdet. Møtet vedtok enstemmig klokker Jørgensens forslag til uttalelse: «Man antager ikke, at Foreningerne som Forening her kan udrette noget Synderligt, medens derimod hver enkelt Totalavholdsmand bør have Opmerksomheden alvorlig henvendt paa Sagen og anmelde enhver vidnefast Lovovertrædelse af denne Slags for Øvrigheden».
Sak 6 gjaldt hvorvidt man skulle gå inn for å få totalister inn i de kommunale styrene. Her var det fullstendig enstonighet. Spørsmålet ble derfor besvart med forskjellige uttrykk for ordet «ja» av Monsen, Evensen, Steen, Jørgensen, Dahl, Arntsen og dirigenten.
Første dags møte ble avsluttet med bønn av kirkesanger Peter J. Følling.
2. mai samlet man seg i stedets godtemplarlosjes lokale, idet bedehuset skulle dekoreres til den forestående kvelds fest i regi av Namsos-foreningen. Dirigenten innledet møtet med bønn.
Sak 7 tok for seg mer administrative forordninger, og under sak 8 behandlet man «Hva kan foreningen gjøre for å motarbeide bruken av sterk drikke i barnedåper, bryllup og gravøl o.s.v.?» Dette var hva man var enig om: «Forsamlingen anser det for enhver Totalafholdsmands Pligt ved Ord og Exempel at gjøre alt, hvad han formaar for at bekjæmpe denne bedrøvelige Uskik. Fra Foreningens Side antager man, at Afholdelse af festlige Sammenkomster paa Totalisternes Vis vil være et godt Middel til at klare Begreberne og paavirke Opinionen i saa Henseende.»
Sak 9: «Hvor skal Kredsbestyrelsen have sit sæde» resulterte i at Trondheim ble valgt – etter at også Namsos var nevnt.
Sak 10. «Hvor skal næste Kredsmøde holdes?» Arntsen fra Salberg foreslo Steinkjer, med den begrunnelse at det ville være et godt valg for en region der totalavholdet fortsatt var noe fremmed.
Det endte med Trondheim – av den enkle grunn at dirigenten hadde et spesielt pålegg fra kretsstyret om å legge møtet til Trondheim denne gang. Da dette kom fram hjalp det lite at skomaker Lorentsen fra Steinkjer også fortalte at foreningen der hadde bedt ham om å foreslå Innherredsbyen som kretsens neste møtested – og at både Jørgensen, Monsen, Jystad, Følling og flere til talte godt og sterkt for Steinkjer. Dirigentens forslag vant med 8 stemmer.
Møtet ble avsluttet med bønn av klokker Jørgensen. Fra klokken 18:00 møttes kretsforsamlingen igjen i det «smukt dekorerte bedehuset» til en festlig tilstelning. Det ble en «hjertelig og hyggelig aften som vekslet mellom sang og taler», og først over midnatt ble det alminnelig oppbrudd.
Kilder
- Beretning fra Kredsstyrelsen for Throndhjems Kreds for Tiden fra 30te April 1883 til 30te april 1884. U. Å. (1884) Trykt hos A. E. Kolstad, Trondheim.