Torbern Olufssøn Skaktavl
Torbern Olufssøn Skaktavl (født omkring 1510, død 18. juli 1577) var den siste katolske og første lutherske sokneprest til Toten. Han var tilknytta Hoff kirke fra omkring 1537 til han gikk av som prest omkring 1568.
Slekt og familie
Han tilhørte slekta Skaktavl, og er sammen med søstera Birgitte Olufsdotter Skaktavl fra den første generasjonen av denne slekta som vi har gode kilder for. Faren må ha hett Oluf, og omtales gjerne som Oluf Skaktavl. Han er nevnt som lagmann, og skal ha vært fra Knivsholm på Toten. Mora skal ha hett Brynhild Lilje.
Torbern Skaktavl ble gift to, tre eller fire ganger. Den første kona kan ha hett Ragnhild Hansdatter, men kildene er uklare. Det er mulig at han hadde henne som «følgekone» mens han var katolsk prest. Det nevnes en uektefødt sønn, Baltzer Torbernssøn i Bergen i 1571, og senere nevnes han flere ganger i Niels Stubs opptegnelsesbøker i forbindelse med penger og jordegods faren skal ha gitt ham.
Vi vet at han var gift med Ingrid Pedersdotter (d. 1548). Dette er kjent fra et sørgedikt skrevet av hans nevø, prost på Hamar Thure Olufsson Hummer, og datert 29. november 1548. Det er mulig at hun var datter av væpneren Peder Amundssøn til Andenes. De skal ha fått ei datter, Dorothea, som døde før mora.
Den 25. juni 1551 ble han gift med Rønnaug Mogensdotter Handingmann (d. 1570-åra). Hun var datter av Mogens Trugelssøn til Nordvie og Ingerid Asgautsdotter Kamp. Sistnevnte var knytta til Øvre Hauge i Skiptvet, og Rønnaug fikk med seg 2 pund malt i denne gården som medgift, ifølge et gavebrev undertegna av Bård Rolfssøn på Stange. Paret fikk en sønn, Torben Torbensen Skaktavl d.e. (d. før 1594), som igjen ble far til Torben Torbensen Skaktavl d.y. (d. før 1635).
Det er mulig at han ble gift en gang til etter Rønnaug Mogensdotters død; Anne Svendsdotter Galle, datter av riksråd Olav Galle, ble i så fall da enten tredje eller fjerde kone. I 1573 skal han ha blitt dømt til å betale gjeld hun hadde til en kjøpmann i Oslo, men de skal på det tidspunkt mer ha vært samboere enn ektefeller.
Navnet hans forekommer i en rekke former. Torbern er valgt som hovedform her, fordi han flere ganger skrev det selv. Blant annet har han egenhendig skrevet under som «Torbern Olsson» i et diplom fra 1553.[1] Dette navnet blir ofte endra til Torbjørn eller Thorbjørn. Farsnavnet er skrevet både som Olsson, Olszon, Olufsson, Olufssøn og så videre. I og med at Olufssøn var en rimelig vanlig form på hans tid er det valgt her.
I hvor stor grad han omtalte seg selv som Torbern Skaktavl er ikke helt klart, men han brukte slektsvåpenet med et sjakkbrett-mønster.
Liv og virke
Vi har bare spredte opplysninger om hans liv. Vi vet at han var kannik ved Hamar domkapitel. Han skal ha studert utenlands, men vi vet ikke hvor og når. Når han ble prestevia vet vi ikke, men det er rimelig sikkert at han var katolsk prest på Toten før reformasjonen.
At han ble luthersk prest på Toten i 1537 vet vi fra et epitafium på Norsk Folkemuseum. Rett nok er det der en feil, da det også står at han døde i 1571, men den første delen skal være skrevet ned i hans levetid. Teksten lyder: «ANNO 1537. blef ieg Mag. Torbiørn | Olsøn en Riddermands Mand, første Evan | = geliske Præst paa Toten, [Fl]ø[tt]e J min Høije Alderdom oc Siugdom op til Hoven der Døde 1571. oc her grafset.» Oversatt til moderne norsk betyr dette: «I året 1537 ble jeg, magister Torbern Olulfsson, av adelig herkomst, først evangeliske prest på Toten. Jeg flytta i min høye alderdom og sjukdom opp til Hoff og døde der 1571, og er gravlagt her.»
I 1553 var han til stede i bispeborgen på Hamar da Hamarkrøniken ble satt sammen.
Overgangen fra å være katolsk prest til å bli lutheraner var ikke uvanlig; alt tyder at det var regelen snarere enn unntaket. Det spesielle med mester Torbern at han er en av de få vi kjenner til såpass mye om, for de de fleste prestegjeld er kildene tause om hvem som var prest ved overgangen.
En anekdote om ham nevner et sammenstøt med en annen prest, Jens Laugessøn på Toten prestegård. Under en heftig diskusjon skal Torbern Skaktavl ha tatt en stor lysestake som han slo sin motpart i hodet med. Jens Laugessøn skal ha sagt «Nu har jeg faat nok» og utåndet. Dette virker som en tvilsom historie; selv en rik og betydningsfull prest som mester Torbern kunne ikke slå ihjel kolleger uten at det ble sak ut av det. Det fnugg av sannhet som kan finnes i historia er beskrivelsen av hans personlighet; den kan ha sitt opphav i at han var oppfarende og hissig.
I 1572 er han nevnt som vicarius i Hamar domkirke. Han kalles da Torbern Olaus. Han hadde da allerede gått av som sokneprest, noe han som nevnt over gjorde omkring 1568. Han eide flere garder på Toten, blant annet Flænes, Serepstad (1547), Mykines og Mjerdelund (1552)[2], Undesløs (1 hud, 1553)[3] Eriksrud (1554)[4] og Malterudgård (1555). Han hadde også parter av og pant i flere andre gårder. Han forpakta kongetienden i 1560–1561, og muligens også i et lengre tidsrom.
Det er sjelden vi har en rimelig sikker dødsdato så tidlig som dette, men i Torbern Skaktavls tilfelle ble den notert av Nils Vegle, som var sokneprest til Vardal prestegjeld.
Referanser
Litteratur og kilder
- Thorbjørn Olufsen Skaktavl på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Diplomatarium Norvegicum (DN).
- Hamarkrøniken. Ny utgave ved Egil Pettersen. Alvheim & Eide, 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kubberud, M.: Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen. 1897. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ødegaard, Svein-Erik: Under konge og kirke : 1000 - 1660. Utg. Stange historielag. 2005. Digital versjon på Nettbiblioteket.