Thure Olufsson Hummer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Thure Olufsson Hummer (født omkring 1535, død omkring 1582) var kannik og prost på Hamar, og sokneprest til Romedal.

Slekt og familie

Han var sønn av Oluf Trugelsson Hummer og Birgitte Olufsdatter Skaktavl, og ble født i eller nær Hamar. Begge foreldre var nært knytta til bispesetet. Faren var gårdsfogd hos biskop Mogens Lauritsson, og ble i 1532 adla med navnet Hummer for sine tjenester. Mora omtales som frenke av biskop Mogens. Dette er et vagt begrep som kan brukes om mange slags slektskap, men de to må i hvert fall ha vært såpass nært beslekta at de kjente til det. Paret fikk to sønner, Thure og Lars Olufsson Hummer, som begge ble omtalt som adelsmenn i sin samtid. De hadde også ei datter, Brynhild Olufsdatter Hummer.

Thure Hummer var i 1563 hos sin morbror Torbjørn Olufson Skaktavl. Den 8. desember det året sendte han brev til Absalon Pederssøn Beyer i Bergen. Absalon Beyer nevner dette brevet i sin dagbok, og sider at Thure var «født på Hedemarcken av de Chusers slect, hvilken som er mester Torbern på Toten, hans søstersøn».[1] Dette refererer til slekta Kusse, som man antar at Torbjørn (Torbern) Skaktavl kan ha tilhørt på morssida. Thure identifiserte seg selv som adelig medlem av Hummer-slekta; i 1568 satte han sitt segl under et eldre diplom for å bekrefte dette sammen med andre geistlige, og på dette seglet finner vi våpenet til slekta Hummer.[2]

Han ble gift med Karen Sevaldsdatter, som kom fra garden Håve i Fåberg.

Det finnes ingen sikre bevis for at Thure og Karen hadde barn sammen, men i 1612 satt Karen som enke etter sin andre ektemann. Hun ble som enke etter Thure Hummmer gift med sokneprest til Toten Karl Thordsen Skonk. Det må ha skjedd etter at hans første kone Gulloug Skonk døde i pesten 19. juli 1584. Hennes datter var enke etter Laurits Seigersson og gift med Nils Mogensson Aalstad på Vang. Alt tyder på at hun hadde gården Alu på Furnes, som vi vet at hennes far førte en prosess for å få makeskifta til seg. At hun var i sitt andre ekteskap i 1612 indikerer også at hun godt kan ha vært født før Karen og Karl Skonk ble gift, og at hun dermed var Thure og Karens datter. Noen sønn er det ikke spor etter, og navnet Hummer døde dermed ut i denne greina; det ble videreført av Thures søster Brynhild i stedet. Hun ble forøvrig gift med Thure Hummers etterfølger i Romedal, Kjell Torgeirsson.

Liv og virke

Romedal gamle kirke, der Thure Hummer ble sokneprest i 1570-åra.

Thure Hummer har blitt knytta til Hamarkrøniken. Vi vet at hans farfar Trugels kantor var sentral da den ble samla i 1553, og både Thure og broren Lars har blitt nevnt som mulige forfattere. Mens de som har forska på krøniken har gått bort fra at Lars han ha vært forfatteren, er det noe mer uklart om Thure kan ha vært det. Han er ikke nevnt blant de som var til stede under møtet i bispeborgen, men både han og faren kan ha vært der. Etnologen Ragnar Pedersen peker på Thure som den sterkeste kandidaten til å være forfatteren.

I 1557 ble han innskrevet ved universitetet i Rostock, og nevnes da som bror av Lars Hummer som var innskrevet i 1554 og som hadde forlatt universitetet. Thure var fortsatt i Rostock i 1559, men det er ikke klart om han tok noen grad der. Han omtales senere som mester Thure, hvilket antyder at han hadde en magistergrad.

Utnevnelsen som kannik på Hamar kom den 19. mai 1565.[3] Når han ble prost er mer uklart. Han var ikke såkalt religionsprost, men hovmannsprost. Dette betyr at han først og fremst var regnskapsfører og ansvarlig for å samle inn verdisaker fra nedlagte kirker, og ikke en som førte oversyn med prestenes virke på vegne av superintendenten. Han er nevnt i en slik stilling i 1567, da domkapitlets arkiv ble gjennomgått etter svenskenes herjinger på Hamar. Han nevnes flere ganger som part i rettssaker, blant annet i Nils Stubs opptegnelsesbøker fra Oslo lagting.

Den 17. april 1572 fikk han etterfølgelsesrett på prebenden St. Nikolai alter på Hamar, som da tilhørte sokneprest Bård Rolfssøn på Stange.[4] 29. april samme år fikk han også etterfølgelsesrett på St. Jørgens alter, som Torbjørn Skaktavl haddde.[5] Begge tildelinger forutsatte at han overlevde de som hadde prebendene. Det gjorde han, for i 1573 døde Bård Rolfssøn og i 1577 gikk også Torbjørn Skaktavl bort. Dermed fikk han begge prebender. Vi vet også at han hadde et tredje prebende, Quinque Vulnerum eller De hellige fem vunder, en referanse til Kristi fem sår (vunder) på korset. Det er uklart når han fikk dette, men i 1568 signerte han en attestasjon på Alu i Furnes angående denne prebenden, som var oppretta av biskop Herman Trugelsson. Denne prebenden gikk den 28. september 1584 til slottprest Peder Madssen Morsing,[6] og den 2. mars 1585 fikk han også St. Jørgens alter på Hamar.[7]

Utnevelsen som sokneprest til Romedal må ha kommet før 1574. Trolig har han hatt en kapellan der, for han var utnevnt til rektor ved Hamar katedralskole i 1572, og der var han fortsatt i 1580.

Han døde før den 28. juni 1583, da Karen Sevaldsdatter omtales som salig mester Thures. Trolig døde han noe tidligere enn dette, og man setter derfor gjerne hans dødsår til omkring 1582.

Referanser

  1. ↑ Sitert fra Stuve 1959: 312.
  2. ↑ DN I nr. 967 og Stuve 1959: 314.
  3. ↑ NRR I: 455.
  4. ↑ NRR II: 18.
  5. ↑ NRR II: 30.
  6. ↑ NRR II: 575.
  7. ↑ NRR II: 598–599.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Thure_Olufsson_Hummer&oldid=2117225»