Tormod Hustad (1889–1973)

(Omdirigert fra «Tormod Kristoffer Hustad»)

Tormod Kristoffer Hustad (født 15. februar 1889 i Inderøy, død 19. august 1973) var arkitekt og politiker for Nasjonal Samling.

Tormod Hustad
Foto: Arkivverket

Slekt og familie

Han var sønn av gårdbruker Tørris Hustad (f. 1849) og Karoline Hustad (f. 1850).

I 1920 ble han gift i Oslo med Anna Margretha Husberg (1901–1995).

Liv og virke

Arkitekt

Hustad ble uteksaminert fra Norges Tekniske Høgskole (NTH) i høstsemesteret 1914. I studietida var han aktiv og hadde verv blant annet i Studentersamfundet og Trondhjems Studentersangforening.[1]

Fra 1923 var han ansatt ved NTH. Hustad tegnet flere større bygg, både private og offentlige. Hustad vant en internasjonal konkurranse om utformingen av NTH-ringen. Dette er en skole-ring for sivilingeniører og sivilarkitekter uteksaminert ved NTH, nå NTNU.

Andre større bygg Hustad sto bak var Det norske Myrselskabs forsøksstasjon på Mæresmyra og Statens husflidskole på Blaker.[1]

 
Hustad tegnet og oppførte i 1928/1929 villaen i Bærumsveien 5 (i dag Ullern Gårds vei 38) og bodde her resten av livet, bortsett fra da han sonte landssvikdommen.
Foto: Leif-Harald Ruud (2016).

Nasjonal Samling

Hustad ble tidlig med i NS. Allerede i januar 1934, året etter grunnleggelsen av partiet, var han innleder om bondepolitikk på partitinget, og han ble tidlig medlem av hovedstyret. Dette var et tema som sto hans hjerte nær, og særlig var han opptatt av den norske odelsbonden. I 1934 ga han sammen med Johan Bernhard Hjort ut boka Nasjonal bondepolitikk. I Vidkun Quislings første regjering i april 1940 var Hustad utnevnt som landbruksminister.

I september 1940 ble han utnevnt til kommissarisk statsråd i Arbeidsdepartementet. Han var arbeidsminister i Quislings regjering fra 1942 til 1944. I februar 1944 ble han etter tysk press og strid med Quisling fjernet fra regjeringen, og erstattet av Hans Skarphagen.

Etter krigen

I 1946 ble Hustad dømt til tvangsarbeid på livstid og inndragning av 149 800 kroner.[2] Noe av det mest alvorlige han sto tiltalt for var hans rolle i bruken av krigsfanger til jernbanebygging, et tvangsarbeid som krevde mange liv.

Hustad ble løslatt i januar 1954, og levde resten av sitt liv i en villa på en tomt utparsellert fra Øraker gård i Bærumsveien 5 (idag Ullern Gårds vei 38) i Oslo som han selv hadde tegnet og bodd i siden huset ble oppført i 1929[3].

Han er gravlagt på Ullern kirkegård i september 1973, sammen med sin hustru og sønn Helge (1938–2021)[4].

Referanser

  1. 1,0 1,1 Omtale av Hustad i Georg Brochmann (red.): Vi fra NTH. De første ti kull 1910–1919, Dreyers forlag, Stavanger 1934, side 33–34.
  2. Artikkel i Adresseavisen. 1946-02-08. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Ullern Gårds vei i Oslo byleksikon
  4. Tormod Hustad på grav.no

Kilder og litteratur