Torsrudhagen østre og Lier (Vestre Toten gnr. 28/2)
| Torsrudhagen østre og Lier | |
|---|---|
| |
| ©kartverket/norgeskart.no | |
| Sted: | Bøverbru |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Vestre Toten |
| Gnr.: | 28 |
| Bnr: | 2 |
Torsrudhagen østre og Lier er gardsbruk i grunnkretsen Ihle i delområdet Bøverbru i Vestre Toten kommune. Adressen er Eriksrudvegen 58. Arealet er omkring 95 mål. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden gnr. 28 Torsrud.
To bruk med samme eiere 1877-1912
Det som nå er én eiendom var i matrikkelen for 1886 registrert som to bruk: 28/2 Torsrudhagen østre og 28/4 Lier. Eier av begge var Martin Halvorsen (1827-1915). Han hadde eid brukene siden 1877 ved auksjonsskjøte tinglyst 12.mai 1877 der sorenskriveren erklærte at han «...herved som Auktionsforvalter skjøder og hjemler nevnte Martin Halvorsen Gaarden Thorsrudhagen østre med Lier».[1]
Martin Halvorsen solgte eiendommene i 1894 til sersjant Nils Hansen Nord. Skjøtet ble tinglyst 12.desember 1894.[2]
Sersjanten satt som eier i knapt 6 år, og solgte eiendommene rundt århundreskiftet ved skjøte tinglyst 1.august 1900.[3] Den nye eieren Hans Samuelsen Sangnes (1868-1949) kom opprinnelig fra vestsiden av Einafjorden, og på tidlig 1900-tall var han aktiv i nærings- og eiendomsutvikling i Vestre Toten. Det var han som senere bygget og ga navn til landhandelen Sangnes Handel, og etter det igjen kjøpte han gardsbruket Øfstås vestre nordre, og familien drev trevarefabrikk der.
Ett bruk fra 1912
Fram til 1912 ble to bruksnummer anvendt på Torsrudhagen østre og Lier, nemlig bnr. 2 og bnr. 4, og det var Kristian Hjelpstein, den nye eieren fra 1912, som tok initiativet til forenkling. Kristian Jakobsen Hjelpstein (1859-1931) var født i Vardal, men hadde som ung kommet til Hjelpstein vestre, der hans mors bror var gardbruker. Kristian Hjelpstein skrev 13.august 1912 til sorenskriveren: «...som eier av gnr 28,2 Thorsrudhagen østre av skyld m. 1,55 og Lier av skyld m. 1,33 erklærer jeg herved, at disse eiendommer støter til hinanden og saavitt vites har været brukt sammen i over 30 Aar. De begjæres sammenføiet i panteregistret og kasseboken.» Dette ble tinglyst 1.oktober 1912.[4] Siden dette har gnr. 28/4 vært ute av bruk.
Ved folketellingen i 1920 bodde Kristian Hjelpstein på garden med hustru Lovise og tre ugifte sønner på 26, 23 og 17 år. Alle sønnene brukte Lier som etternavn, og de levde av «gårdsarbeide hjemme uten kontant lønn». En tvangsauksjon i 1926 – grunnet en udekket gjeld på kr 257,05 – endte med at eldste sønn fikk auksjonsskjøte og beholdt garden i familien.[5] Sønnen het Marius Lier (fullt fornavn Hjalmar Marius). Han eide garden helt til han døde i 1976, 82 år gammel. Deretter overtok den 4 år yngre broren Juel Kasper Lier.[6]. «Hans hovedvirke har vært tømmerhogst og gardsarbeid, fra han var ganske ung og i alle år framover» het det om han.[7] Jul Kasper Lier døde i 1979, også han 82 år gammel. Enken Dagny Lier fortsatt å bo på garden.[8]
Blant senere eiere finnes Juel Kasper Liers sønn Martin Lier fra 1993 til 1994, og sønnesønn Arvid Lier fra 1994.[9]
Siv Sollien og Hans-Christian Jarnæs Nilsen kjøpte garden av Arvid Lier og eide den sammen fra 2009[10], mens Hans-Christian Jarnæs Nilsen var eneeier fra 2015 til 2022.[11]
Hilde Nyberg har vært eier fra november 2022.[12]
Arealer
Tabellen nedenfor viser arealet slik det er kartlagt av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).[13]
| Fulldyrka jord | 33,3 mål |
| Produktiv skog | 48,7 mål |
| Annet markslag | 6,9 mål |
| Bebygd | 6,0 mål |
| Sum grunneiendom | 94,9 mål |
Referanser
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 30 nr. 39 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 20 nr. 20 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 17, 1899-1901, side 298 nr. 12 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 663 nr. 22 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 32, 1926-1927, side 298 i Digitalarkivet
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 937, 7.februar 1977; henvist til på Grunnbokblad
- ↑ Omtale på 80-årsdagen i Oppland Arbeiderblad 13.desember 1977 side 6. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Oppland Arbeiderblad 24.mars 1990 side 15. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 279
- ↑ Oppland Arbeiderblad 11. november 2009 side 30. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Oppland Arbeiderblad 10. oktober 2015 side 30. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Grunnbok lest på seeiendom.no (Krever pålogging)
- ↑ Gårdskart 3443-28/2, Norsk institutt for bioøkonomi