Trønnes (Vestre Toten gnr. 58/2)
Trønnes | |
---|---|
![]() | |
©kartverket/norgeskart.no | |
Sted: | Bøverbru |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Vestre Toten |
Gnr.: | 58 |
Bnr: | 2 |
Trønnes er et småbruk i Bøverbru krets i Vestre Toten kommune. Arealet er 36,4 mål, og adressen er Holtevegen 204. Trønnes ligger på nordsiden av Holtevegen, helt inntil vegen. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden gnr. 58 Lesterud.
Eiendommen opprettes
Eiendommen ble delt fra Lesterud ved skylddeling tinglyst 11.desember 1896, etter at skylddelingsmennene hadde vært på stedet 4.september samme år.[1] Grensene på den nye eiendommen var i sør mot bygdeveien (Holtevegen), i øst mot Torvet, i nord mot Evenrud og i vest mot Valheim.
«Parsellen kaldes Trønnes» står det i skylddelingen, uten nærmere forklaring. I Vang på Hedmarken finnes et gardsnavn som også uttales trø´nnes og der den skriftlige formen Tronhus gjør det sannsynlig at første ledd viser til mannsnavnet Trond, ifølge navnegranskeren Oluf Rygh.[2] Trønnes under Lesterud er et såpass nyregistrert navn at det aldri har hatt annen skriftlig form enn den nåværende.
Brukerrekke
1. Olaus Andersen. Skylddelingen i 1896 ble gjort etter krav fra kjøperen Olaus A. Torvet, det vil si den Olaus Andersen (1861-1904) som siden 1890 hadde eid Torvet. Skjøtet fra gardbruker på Lesterud Even Evensen til Olaus Andersen var datert 26.oktober 1896 og ble tinglyst samme dag som skylddelingen, altså 11.desember 1896.[3] Dette var innledningen på en periode på godt over 20 år det de to nabobrukene Torvet og Trønnes hadde samme eiere. Ved folketellingen i 1910 opererte man med ett bosted kalt Trønnes og Torget.
2. Lars Olaussen. Han var sønn av forrige eier. Enken Nikoline Larsdatter Trønnes (1867-1933) skrev ut skjøte som - i samme dokument - overdro både Torvet og Trønnes til Lars. Skjøtet var datert 23.november 1908 og tinglyst 2.januar 1909.[4] Han giftet seg i 1917 med datteren på Tåsåsstugua og bosatte seg ganske snart på hennes hjemsted.
3. Anders Trønnes. Anders (1891-1977) var en yngre bror av ovennevnte Lars. Skjøtet mellom de to brødrene ble tinglyst 1.mai 1919.[5] Det gjaldt Trønnes, mens Torvet derimot ble solgt eksternt. Det som nå er den eldste delen av våningshuset på Trønnes var det Anders som satte opp, og likeledes bygget han driftsbygning i 1926. Han hadde hest, kyr og gris.[6] Han giftet seg 1923 med Anna Julie født Strande (1895-1982), og de fikk en sønn og en datter.
4. Arne Trønnes. Han var sønn av Anders og Anna Julie i forrige generasjon. Som et ledd i dødsboskiftet etter foreldrene fikk han skjøte på Trønnes, dagbokført 29.juni 1989.[7] Arne Trønnes var født 1927 og døde i 2017.
5. Iver Trønnes. Det var generasjonsskifte på Trønnes i 1991, da sønnen Iver overtok.[8] Det er fremdeles (desember 2024) han som eier Trønnes.[9]
Arealdisponering
Norsk institutt for bioøkonomi har registrert følgende areal:[10]
Fulldyrka jord | 14,4 mål |
Produktiv skog | 17,3 mål |
Annet markslag | 1,8 mål |
Bebygd | 2,9 mål |
Sum | 36,4 mål |
Referanser
- ↑ Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 242 nr. 19 i Digitalarkivet
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne : Hedemarkens Amt bind 3 side 85. Utg. Kristiania 1900. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 249 nr. 57 i Digitalarkivet
- ↑ Pantebok nr. 22, 1907-1909, side 568 nr. 76 i Digitalarkivet
- ↑ Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 191 nr. 72 i Digitalarkivet
- ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, side 1161. Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 6296 og 6297; 29.06.1989, henvist til på Grunnbokblad
- ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, side 319. Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Grunnbok lest på seeiendom.no (Krever pålogging)
- ↑ Gardskart 3443-58/2, Norsk institutt for bioøkonomi