Valheim (Vestre Toten gnr. 55/2)
Valheim | |
---|---|
![]() | |
©kartverket/norgeskart.no | |
Sted: | Bøverbru |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Vestre Toten |
Gnr.: | 55 |
Bnr: | 2 |
Valheim er et gardsbruk i Bøverbru krets i Vestre Toten kommune. Adressen er Holtevegen 262. Arealet er 1098 mål, derav 655 mål skog. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden gnr. 55 Verslien. En navneendring fra Verslien til Valheim ble gjort i 1842, da lensmann Schjøll kjøpte garden. Det høyeste punkt på garden er Valbakken 460 m.o.h., med vid utsikt og tradisjon for brenning av varder.
Gardsbruket Versliens historie
Tidlig historie
Spredte opplysninger om navn på enkelte gardbrukere kan finnes langt tilbake.[1] Asle var gardbruker i 1340, Erich i 1557, Torstein i 1615 og Amund Steffensen i 1657. Werslien var en av gardene på Toten som Ove Wind kjøpte da han kom som sjef for Opplandske Infanteriregiment i 1696, og solgte den til en annen offiser, kaptein Knoph, i 1707. I 1723 var det en som het Johannes som eide og bodde på Verslien.
De første tiårene av 1800-tallet
Folketellingen i 1801 gir for første gang oversikten over navn, alder og stilling på alle personene som holdt til på hver gard. Man får også personnavn fra de tre husmannsfamiliene på Verslien, men hva husmannsplassene kaltes er ikke nevnt. Gardbrukeren var David Hansen (1755-1826), og han var gift med Helene Haagensdatter (1761-1853). De hadde seks barn, med 12-årige Hans Davidsen som den eldste. Gardbrukerens far Hans Knudsen levde som føderådsmann og var 76 år gammel. Han hadde nylig blitt enkemann, ved at hans kone Berte Pedersdatter døde noen måneder før folketellingen. Han Knudsen dødde i 1804, og det var skifte etter han i 1804/1805.[2]
I matrikkelen fra 1838 var det Hans Davidsen, 12-åringen fra 1801, som var gardbrukeren, og mest sannsynlig hadde han vært det siden faren døde i 1826. Hans hadde giftet seg med Kari Larsdatter, som var gardbrukerdatter fra Gjestrum. Disse to var sjølfolkene på Verslien fram til de tok del i et makebytte i 1842.
Gardsbruket Valheims historie
Fra 1842: Familien Schjøll
Ole Pedersen Schjøll ble lensmann i Vestre Toten som 29-åring i 1841. Året etter overtok han Verslien i bytte mot en av Skjøl-gardene, i en makebytteavtale med forannevnte Hans Davidsen, tinglyst 1.februar 1842.[3] I november samme år fikk han tinglyst en erklæring om at garden skulle bære navnet Valheim.[4] Det nye navnet ble ikke begrunnet, men sikter nok til opptenning av varde - med dialektuttale /va:`Łə/ - på gardens høgeste punkt Valbakken.
Våningshuset og uthus på Valheim oppgis å være bygget i 1843, altså i begynnelsen av lensmann Schjølls tid på garden.[5] Våningshuset var tegnet av Slottets arkitekt Linstow, som også hadde tegnet presteboligen. Schjøll fikk satt opp de nye husene et stykke opp fra Holtevegen, mens den gamle gardsbebyggelsen hadde ligget nede ved vegen.
Ole Pedersen Schjøll var gift med Marie Johannesdatter (1814-1860) fra en av Burul-gardene på Østre Toten. og de hadde 6 barn. Han døde 39 år gammel i 1851. I tiårene som fulgte var det flere familiemedlemmer som opptrådte som hjemmelshavere over Valheim. Således skrev enken Marie Johannesdatter under på låneopptak med pant i Valheim og fikk dette tinglyst 12.juli 1853.[6]
I 1860, det året Marie døde, var det lensmannsparets eldste sønn som tok opp pantelån på Valheim. Han het Peter Johan Bertrand Mariboe Schjøll.[7] Mot slutten av 1860-årene emigrerte han til Amerika, og reiste sammen med mange andre totninger fra Kristiania med dampskipet Argo 5.november 1869.[8]
Lensmann Ole Schjøll hadde en bror Carl Schjøll (1824-1886) som var utdannet jurist og praktiserte som sakfører på Toten.[9] Han var den neste som tok eierskapsbeslutninger over Valheim. Den 18.juli 1876 overdro han Valheim til sin nevø Laurits Schjøll (1843-1896), som var en yngre bror av den Peter Johan som hadde emigrert til Amerika.[10]
Folk på Valheim etter 1886
Laurits Schjøll solgte garden til Helfred Hansen Fæstad (1854-1894) ved skjøte datert 2.november 1886 og tinglyst 15.november 1886.[11] Helfred Hansen hadde tidligere vært forpakter på Vestre Toten prestegard. Han var gift med Kari Johansdatter Burul, niese av den foran nevnte lensmannsfruen Marie Johannesdatter. Sammenhengen var at Karis far Johan Johannessen Burul var bror til Marie Johannesdatter.[12] Helfred og Kari fikk fire barn, men tre av dem døde som barn og den eneste som levde til voksen alder var Marte født 1886 som omtales nærmere nedenfor.
Etter at Helfred Fæstad døde i 1894, kunne Kari Johansdatter som enke i uskiftet bo skrive ut skjøte 7.juli 1911 der hun overdro Valheim til Anders Olsen Evenrud (1876-1959).[13] Hun omtalte han som sin svigersønn, for han var gift med datteren på Valheim, Marte Helfredsdatter (1886-1965).
Som 78-åring overdro Anders garden til sønnen Ole Valheim (1909-1974) med skjøte datert 23.april 1954 og tinglyst 12.mai 1954.[14] Ole Valheim var siden 1944 gift med Astrid Valheim (1917-1996), opprinnelig fra Sørum på Romerike. De fikk tre døtre og en sønn.[15]
Ole Valheim døde i november 1974, og 18.desember 1974 har Astrid Valheim som enke i uskifte skjøtet garden over til sønnen Anders Valheim (1948-2011).[16]
Da Anders Valheim døde brått i 2011[17] måtte eierskapet ordnes på en ny måte innad i familien.
Fra 3.desember 2012 har Mette Valheim - den yngste av de fire søsknene - vært eier av Valheim.[18] Dette skjedde gjennom en serie tinglysinger samme dato. Først ble hele garden overdratt fra avdøde Anders Valheim til de tre søstrene Kari Solberg, Helga Rossing og Mette Valheim. Deretter har så vel Kari Solberg som Helga Rossing overdratt sine andeler til Mette Valheim.[19]
Enkelte deler av garden
I 1971 har gardbrukeren Ole Valheim fortalt en museumsansatt om navnene på en del jorder på garden:[20]
- Stabbursåkeren. Et jorde på 20 mål helt inntil garden, vest for bebyggelsen.
- Tonga, øvre og nedre. Jorder vest på garden, bortover mot Kauserud. Der er det jevn helling. Øvre Tonga er på 4 mål og Nedre Tonga på 30 mål.
- Verslistugguenga. På sørsiden av vegen. Jevn sørhelling, men ganske flatt. Var på rapporteringstidspunktet en eng på 30 mål, etter å ha vært 8-9 mål i utgangspunktet.
Arealbruk
Norsk institutt for bioøkonomi har registrert følgende areal:[21]
Fulldyrka jord | 323,3 mål |
Innmarksbeite | 85,9 mål |
Produktiv skog | 655,3 mål |
Annet markslag | 22,3 mål |
Bebygd | 12,1 mål |
Sum | 1098,9 mål |
Husmannsplasser
- Verslistuen. Husmann Hans Evensen Verslistuen hadde barn til dåpen i 1827, og det samme hadde husmannssønn Peder Olsen Verslistuen i 1837. Bostedsnavnet Verslistuen forekommer i kirkebøker tilbake til 1721. Lå på sørsiden av Holtevegen, jfr. teigen Verslistugguenga.
- Myrstuen. Dette var den vestligste plassen, og lå nær Augustenborg, men på sørsiden av Holtevegen. De som var registrert der ved sist publiserte folketelling, i 1920, er jordbruksarbeider Mathias Håkensen Glæserud født 1851, gift med Anne Mathea Flæserud født 1848. I følge en informant født 1902 var Kristian Myrstugun den siste som bodde der. Huset ble så flyttet ned til Skjøl. I prosjektet Totennavn, sluttført 2007, kommer det fram at det skal ha vært to husmannsplasser med navn etter samme mønster, nemlig Øvre Myrstuggua[22] og Nedre Myrstuggua[23]
- Nøysted. Plassen lå nær avkjørselen opp til Valheim, på den andre siden av vegen. Bostedsnavnet er funnet brukt første gang på 1850-tallet, så det kan stamme fra familien Schjølls tid. Plassen ble nedlagt før andre verdenskrig, og huset fjernet.
Valbakken
Dette er det høyeste punktet på garden, 460 m.o.h. Det er tradisjon for at det ble brent en varde der for å varsle om kritiske situasjoner. Med sin vide utsikt er dette et populært mål for fotturer.[24] Slik ble utsikten skildret i 1915:«Tar vi os en Tur oppaa Valbakken ved Gaarden Valheim en Søndag Morgen nu i Sommertiden, vil vi hvor vi vender os se et Panorama i Fugleperspektiv og bueformet af Aaser, og Bygde bestikkede med velbyggede Gaarde med grønne Jorder omkring. Herfra ser vi 12 Kirker. Vi ser Mjøsens Vandspeil indover til Hamar og utfor Skreiaaasen.»[25]
En slette nær toppen har vært brukt som samlingsplass. I tiden omkring 1930 var Valbakken stedet for utearrangementer på sankthans[26] og olsok.[27] Slike arrangementer kunne samle opptil 500 deltakere.
Referanser
- ↑ Dette avsnittet bygger på artikkelen «Valheim - Werslien» i Ihle Pensjonistforening: En samling historier fra Åsmarka i Vestre Toten side 16. Utgitt 1999
- ↑ Skiftekort fra Toten 1657-1903, side 22455 i Digitalarkivet
- ↑ Pantebok nr. 7b, 1839-1844, side 704 nr. 1 i Digitalarkivet
- ↑ Pantebok nr. 7b, 1839-1844, side 784 nr. 37 i Digitalarkivet
- ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V side 1162, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Pantebok nr. 9a, 1851-1854, side 255 nr. 24 i Digitalarkivet
- ↑ Pantebok nr. 10a, 1858-1861 side. 202 nr. 7 i Digitalarkivet
- ↑ "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946" emigrant nr. 1869/554. (Stor fil; tar tid å laste ned)
- ↑ Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket side 39
- ↑ Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 671 nr. 20 i Digitalarkivet
- ↑ Pantebok nr. 14, 1883-1888, side 468 nr. 13 i Digitalarkivet
- ↑ Burull, Leif. Stamtavle for slekten Burull side 14, 54 og 57. Utg. Eget forlag, Hamar 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 122 nr. 69 i Digitalarkivet
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 1941/1065; henvist til på Grunnbokblad
- ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1 side 320, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 9110/1974; henvist til på tidligere referert grunnbokblad
- ↑ Dødsannonse i Oppland Arbeiderblad 17.mars 2011 side 61 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Grunnbok lest på seeiendom.no (Krever pålogging)
- ↑ Oppland Arbeiderblad 30.januar 2013 side 28 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Navn på steller på Toten på Mjøsmuseets arkiv
- ↑ Gardskart 3443-55/2, Norsk institutt for bioøkonomi
- ↑ Stadnamnportalen/Totennavn: Øvre Myrstuggua
- ↑ Stadnamnportalen/Totennavn: Nedre Myrstuggua
- ↑ Per Hovland (red.): 70 turer i Gjøvik, Toten og Land. Utgitt av DNT Gjøvik og omegn 2023. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Edv. Kyset: «Brev fra Vestre Toten» i Decorah-posten 10.desember 1915 side 3. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Vestopland 22.juni 1929. side 3 og 5. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Vestopland 27.juli 1929 side 3. Digital versjon på Nettbiblioteket