Tronstad (Asker gnr. 335/73)

Tronstad
Fylke:	Akershus
Kommune:	Asker
Gnr.:	335
Bnr:	73

Tronstad er en tidligere adelig setegård i den søndre delen av Hurum i Asker kommune, nesten helt ytterst på Hurumhalvøya. Gården ligger ca. 3 km vest for Tofte og 2 km nord for Ersvika. Hurum Historielag har lokalhistoriske samlinger i låven på Tronstad.

Tronstad var fra 1300-tallet fram til 1807 adelig setegård for slektene Bolt og Huitfeldt. Disse samla et stort jordegods rundt gården, det såkalte «Tronstadgodset». Opprinnelig hadde Tronstad ei rekke selvstendige navnegårder som naboer: Graver, Værby, Store Ranvik, Kjos, Kjoserud og Dustad. Disse ble alle i tidas løp en del av Tronstadgodset, og da de siste rester av godset gikk i oppløsning på 1800-tallet, ble de i 1846 utskilt med bruksnummer, og ikke med gårdsnummer.

Blant de tidligere eierne som har hatt tilhold på Tronstad, er:

• Tønne Huitfeldt (1625-1677), offiser.
• Iver Huitfeldt (1665-1710), offiser.
• Claus Iversen Huitfeldt (1698–1749), lagmann.
• Anthon B. Nilsen, forretningsmann og forfatter.

Gårdsnavnet

Navnet «Tronstad» (/ˈtɾunˌstɑ/) kommer av det norrøne navnet *Þróndstaðir eller *Þróndarstaðir. Førsteleddet er det alminnelige mannsnavnet Þróndr. Eldre skrivemåter av navnet: j Þrondstadum (1393 og 1396), a Þrondzstadum/a Þronda stadum (ca. 1400), a Þrondstada (1401), j Þrondstodum (1403), a Þronstad (1409), Trudstadt (1578), Tronstad (1723).

Skyld

I 1625 var skylda på 6 skp salt for Tronstad. Tronstad med underliggende gårder hadde ei skyld på 12 skp i 1700. I 1838 ble landskylda omgjort til matrikkelskyld og for Tronstad ble den satt til 47 daler og 23 skilling.

Fornminner

Området rundt Tronstad er særlig rikt på fornminner. Arkeologiske funn tyder på jordbruksbosetning tilbake til siste del av yngre steinalder. På nabogården Ranvik store ligger Hurums største bevarte samling av gravhauger fra yngre jernalder, med bla. et rikt kvinnegravfunn fra 900-tallet.

Sagn om kirke

Ifølge muntlig tradisjon skal det ha vært en gravplass på jordet kalt "Kjerregårdsstykket", og et rom på gården skal ha blitt brukt som gårdskapell. Sagnet kan ha ei kjerne av sannhet, for et diplom fra 1458 nevner uttrykkelig en prest på Tronstad, i tillegg til bygdas egen sogneprest.

Kortfatta gårdshistorie

Gården har vært i storbønders eie på 1300-tallet. Blant eierne nevnes Ulvhild på Tronstad, som gav store gaver til kirka mot slutten av århundret. Ridder og riksråd Ogmund Berdorsson Bolt nevnes første gang på Tronstad i 1393. Gården forble i slektas eie fram til ca. 1490. Etter en komplisert arvegang og flere rettstvister kom gården omsider i den danske adelsmannen Peder Hanssøn Litles eie i 1544. Hans datter Margrethe gifta seg i 1582 med den danske adelsmannen Anders Huitfeldt, som gjorde gården til sin setegård. Anders bodde på gården Hov i Hurum, men skreiv seg til Tronstad. Huitfeldtene eide gården fram til 1807, men fra og med 1750 var slekta i ferd med å dø ut, og det var den inngifta kjøpmannsfamilien Blom fra Holmsbu i Hurum som rådde over gården. Storbonden Ole Farup fra Fet i Akershus kjøpte Tronstad og restene av Tronstadgodset for 60 000 riksdaler i 1807. Ved skiftet etter ham i 1846 ble gården delt i en nordre, søndre og østre del, der den østre delen blant annet tilsvarte navnegården Tronstad. Familien Farup eide gården fram til 1899, da de solgte til forretningsmannen Anthon B. Nilsen fra Svelvik. Han skilte ut skogen, og solgte videre til sitt eget selskap Hurum Fabriker AS i 1906, for å bygge en cellulosefabrikk ved Sageneelvas utløp. Restene av gårdseiendommen ble i 1907 solgt til Fredrik Liltvet. I 1950 ble gården kjøpt av familien Blichfeldt, som fortsatt eier gården.

Litteratur

• Bjune, Erik; Becken, Svein; Eriksen, Tale Marie; Haug, Torunn og Kilhavn, Håvard: Hurum gårds- og slektshistorie bind I-II, 2023.

---