Anthon B. Nilsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Anthon B. Nilsen
Anthon B. Nilsen i 1930

Anthon B. Nilsen, fullt navn Anthon Bernhard Elias Nilsen (f. 30. juni 1855 i Svelvik, d. 6. desember 1936 i Oslo). Han utviklet seg fra å bestyre et sagbruk til å spille en viktig rolle i Fredrikstad som kommunepolitiker, stortingsmann og forretningsmann. I perioden 1895–97 var Anthon B. innvalgt for Høyre på Stortinget fra Fredrikstad. Under psevdonymet Elias Kræmmer skildret han i flere bøker hvordan det var i plankebyen i årene han bodde der.

I 1895 ble han ridder av St. Olavs Orden. Han var også ridder av den franske Æreslegionen og av den svenske Nordstjerneordenen, noe han ble fordi han var henholdsvis fransk og svensk visekonsul.

Tidlige år

Han var sønn av skipsfører Bernt Nilsen (1815–1860) og Elisabeth Marie Nilsen f. Selvig (1814–1893).

I 1860 omkom faren i et forlis i Nordsjøen, og familien måtte forlate Svelvik og flytte til Christiania. Da Anthon B. var 11 bodde han sammen med moren Elisabet Marie Nilsen og broren Ingar Andreas på 18 i gård nr. 28 på Grønland i Oslo. Moren var enke etter en skipper og «Bestyrerinde af Haandgjerningsskolen», mens Ingar Andreas var student. Skolen hun bestyrte, hvor de også bodde, var Grønlands børneasyl som ble drevet der fram til 1868.

Han var medlem i De Unges Samfund i Drammen 1874–1879.

Forretningsmannen

Tømmer og trelast

Skippersønnen fra Svelvik kom til Fredrikstad etter å ha tatt styrmanns- og skippereksamen, vært noen år til sjøs og deretter ha arbeidet i et trelastfirma i Drammen en tid. I 1877 ble Anth. B. Nilsen ansatt som bestyrer ved Fredriksstad Dampsaugs Interessentskap takket være et anbefalingsbrev som karakteriserte ham som en meget selvbevisst herre. En av interessentene hjalp ham i vei som trelasthandler gjennom et godt kjøp av krabastømmer på en auksjon. Senere reiste han til Østerdalen der han var heldig nok til å få en dyktig «betinger» (tømmeroppkjøper), og skaffet seg og bruket tømmer som de store trelasthandlerne ikke ville ha.

I 1879 var han tilstede ved St. Hans-markedet i Kristiania sammen med trelastgrosserere og skogeiere, og trass i de velholdnes tilbakeholdenhet klarte han å reise kapital til kjøp av 3000 tylfter tømmer. Etter en tid hadde Anthon B. fått spart opp penger nok til å kjøpe seg inn som parthaver i bruket og ta i bruk grosserertittelen som kom med det.

Da han begynte var han ikke velstående nok til å kunne velge å vente med salg av sin trelast til prisene steg, men da Haakon Lampert Mathiesen fra Kristianiabedriften Tostrup & Mathiesen ble hans komanjong endret ting seg. I 1883 grunnla de firmaet Nilsen, Mathiesen & Co og overtok ledelsen av Fredriksstad Dampsag.

Brann herjet bruket i juli 1888. Det fortelles at ved Lisleby Fabrik på den andre siden av Glomma var heten så sterk at de sprøytet bygningene med vann for å unngå at de også skulle ta fyr. Dampsagen ble heldigvis beskyttet av et teglverk, og ilden greide heller ikke å spre seg til Sellebak Dampsags bordhus på nordsiden. Dermed ble skaden begrenset til høvleriet og kassefabrikken samt riggen på en australia-farer som lå ved kai og lastet. Etter gjenreisningen ekspanderte bedriften, og hadde den etterhvert en arbeidsstokk på over 400 arbeidere. I 1892 rapporterte en av Fredrikstads aviser at skip som lastet trelast til alle verdensdeler hadde lagt til ved deres bruk. Rundt årsskiftet 1893-94 ble selskapet oppløst og bruket overtatt av Arthur Mathiesen & Co.

Ikke lenge etter at selskapet ble oppløst overtok han konkursrammede for 50.000 kroner Moum Brug. Bedriften hadde et stort grunnareal, og Anthon B. Nilsen delte ifra områder og solgte disse til Gimle og Moum teglverker.

Han grunnla også Tofte Cellulosefabrik i 1897 og Hurum Cellulosefabrik i 1906.

Fredriksstad Privatbank

Rundt 1890 oppstår det tanker i Fredrikstad om at byen trenger en egen bank. Dette reflekteres i artikler i lokalpressen, og etterhvert får Anth. B. Nilsen også to andre sagbrukseiere, Julius Jacobsen og Ths. W. Schartz, interessert i ideen. De øvrige sagbrukseierne mente at bankene i Kristiania gjorde en mer enn god nok jobb for dem. Ingeniør Olaf M. Holwech lobbyet blant byens kjøpmenn, og av disse ble samtlige med på å innby til stiftelse av en bank.

Det tok ikke mange dagene før aksjekapitalen på 750.000,= var nådd og konstituerende generalforsamling i banken ble så avholdt 2. april 1891.

Høvellast-Exportforeningen

Samtidig som banken ble grunnlagt og kom i gang, begynte trelasthandelen å slite. Innkjøpsprisene hadde steget kraftig mens eksportprisene sank fortere enn innkjøpsprisene steg. Det var toll på utførsel av trelast og 1. februar 1892 innførte Frankrike tollsatser som stengte for import av høvlet last. På samme tid økte konkurransen fra Sverige og Finland.

Anth. B. Nilsen mente at de norske trelasthandlerne burde samarbeide, og ikke bare konkurrere. 10. desember 1892 møttes trelasteksportører i området rundt Kristianiafjorden i Kristiania, og foreningen så dagens lys. Han ble selv formann og Zacharias Backer ble sekretær. Ett av de store spørsmålene som foreningen måtte takle var produsjonsinnskrenkning siden eksport av høvlet last til England og de britiske koloniene var tapsbringende.

I Kristiania

Rådhusgata 27, tidligere Nordangården, der i 1972 Anthon B. Nilsen-gården ble oppført.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Han flyttet i 1911 bedriften fra Moss til Skipper Gd. 17C² i Kristiania, og samme år står det følgende på side 760 i Kristiania Adressebog:

«Nilsen, Anth. B. & Co., Trælast, Træmasse & Cellulose, Repr.: Hurum Fabriker, Moum Brug og Storbrofos Træsliberi, Skipper Gd. 17C². Telefon 7995»

I Skippergata sysselsatte bedriften fem mann, men vokste fort. De flyttet snart til Kongensgt. 2¹, og i 1913 hadde brann- og sjøforsikring blitt tillagt bedriften, som representerte London & Lancashire Brandforsikringsselskab, Gauthiod Sjøforsikringsselskap og Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskab. Nordangården ble overtatt i 1914, og i 1972 ble den revet så selskapet han grunnla kunne oppføre en egen, moderne gård.

Han benyttet igjen muligheten til å vise frem bedriften på side 805 i Oslo adressebok for 1927:

«Nilsen, Anth. B, & Co., Ltd. A/s, Etableret 1879. Aktiekapital kr. 1'000 000.—. Indehavere og adm. direktører: Anth. B Nilsen, Reidar Holst og Gunnar Holst.
Assuranceavdelingen se: Anth. B Nilsen & Co.s Assurancebureau A/s, Raadhusg. 27»

Forfatteren Elias Kræmmer

Anton B. Nilsen skrev under pseudomynet Elias Kræmmer tekster fra ung alder. Mens han var skoleelev fikk han noen av dem trykt i Børnenes Blad og Almuevennen. Senere skrev han politiske artikler, leilighetsdikt og korte noveller i lokalpressen i Fredrikstad.

Den første boka fra Elias Kræmmer kom ut i 1894, med tittelen Glade borgere, Humoristiske Skisser. Året etter kom annen samling av dette verket. I 1898 kom Byens Fædre. Fortælling, og i 1904 ga han ut Kram. Bøkene ble svært godt mottatt.

Nilsen skrev også skuespill, Bedstemors Gut og Onkel Nabob, og utover på 1900-tallet fulgte romanene Cupido, Krøniker fra den lille By, Asylet og Evensen, Seiersborg. Et livets eventyr, Fyrgangen og Bølgerne ruller.

Samlingen Sange og vers gjennom mange aar ble utgitt i 1919, og i 1924 kom Kræmmersjæl og bladlus paa reise, som var et samarbeid med Thorstein Diesen. Han ga ut sine erindringer i tre bind: Elias Kræmmer's oplevelser, Glade ungdom og Paa livets høislette.

Familien

Da Anthon B. hadde blitt ansatt ved Dampsagen i 1877 flyttet han til Fredrikstad, og ved folketellingen 1885 bodde han med konen Helene Gurine (f. 13. februar 1861 i Drammen) og deres tre barn i Glaciegade 10Cicignon. Alle barna var født i Fredrikstad, Bernhard Holst 15. august 1881, Ingar Andreas 20. april 1883 og Ivar Holst 25. mars 1884. På besøk var hans mor, enken Elisabeth Marie (f. 17. oktober 1814 i Hurum) og en ti år yngre bror, Axel Petter (f. 19. oktober 1865 i Svelvik).

Femten år senere telles familien på nytt i Fredrikstad kjøpstad. Adressen er nå Færgestedsveien, og der bor foreldrene og syv barn pluss en pleiedatter. De nye familiemedlemmene er pleiedatteren Ragnhild Øiseth Andreass. (f. 1881) som er bokholder i Anthons trelastforretning, Reidar Holst (f. 1887 i Fredrikstad), Gunnar Holst (f. 1889 i Fredrikstad), Thordis Magni Holst (f. 1891 i Fredrikstad) og Helene Holst (f. 1895 i Fredrikstad). Eldstesønnen Bernhard Anthon Holst arbeider som kontorist, Ingar Andreas Christian arbeider for faren som kontorist mens Ivar Holst er sjømann. Ved tellingen er faren fraværende, antagelig i Hurum.

Før neste folketelling i 1910 har familien allerede bodd en stund i Moss; de skal ha flyttet til Jeløya allerede i 1900. Hovedkontoret for hans forretninger ble også flyttet dit. Adressen er hovedbygningen på Bellevue (gnr. 25/1) på Torderød i Moss. Anthon B. er nå konsul, trelasthandler og cellulose-fabrikkeier, og sammen med ham bor konen, sønnene Reidar Holst, Joar Holst (er trolig Ivar, Joar har samme fødselsdato, men er to år yngre). Begge arbeider som «Kontorchef for cellulosefabr». Sønnen Gunnar Holst er «cellulogeingeniør», mens yngstedatteren Helene Holst er hjemmeværende.

I 1911 flyttet han hovedkontoret til Kristiania, og året etter fulgte familien. Konsulen med familie bodde i Parkvn. 33 B²¹⁻³ fra 1913 til 1916, og flyttet så til Inkogn.gt. 4¹ der de bodde i 1918. I årene 1927–29 er de i følge adresseboken å finne i Uranienborg terrasse 7, og fra 1933 til 1936 bodde i Josefinesgate 9.

Ettermæle

I Fredrikstad ble i 1965 Fossums gate gitt navnet Elias Kræmmers gate. Denne gaten går fra Arne Stangebyes gate til Brochs gate på østsiden av Apenesfjellet.

Litteratur

Referanser


Kilder

Eksterne lenker