Trygve Christiansen (1906–1976)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Trygve Christiansen (født 9. mars 1906 i Norderhov, død 16 desember 1976 i Rælingen) var en offiser som tjenestegjorde i Fremmedlegionen i åra 1929 til 1939 og ble hindret av utbruddet av andre verdenskrig til å slutte seg til sin enhet under krigen.

Bakgrunn

Christiansen var sønn av lensmann Peder Christian Christiansen (1876–1960) i Norderhov , opprinnelig fra Froland og Hilda Kristine Pedersdatter (1876–1959), opprinnelig fra Tromøya. Han hadde en eldre bror og fem yngre søsken.

Christiansen gikk på befalsskolen og ble underoffiser i artilleriet.

Fremmedlegionen

Ingsigner for infanteriregimentet 3e REI (3e Régiment Étranger d'Infanterie), hvor flere nordmenn tjenestegjorde, blant dem Christiansen i åra 1929 til 1939. Mottoet kan oversettes med «Legionen er vårt fedreland».
Bilde: fra privat samling

Utdypende artikkel: Fremmedlegionen

Han vervet seg til Fremmedlegionen 1. mai 1929 og ble sersjant i legionen på grunnlag av sin norske grad som festningsartillerist.

Han gikk fra 1. februar 1930 på fransk krigsskole og ble etter to år og seks måneder fenrik (Sous-Lieutenant) i Algerie og fra begynnelsen av 1933 i 3e REI i Marokko. Han ble forfremmet til løytnant i 1935.

Andre verdenskrig

Han var på permisjon fra legionen i Norge da krigen brøt ut i september 1939, og klarte derfor ikke å komme seg tilbake til Frankrike.

Han deltok som frivillig i Vinterkrigen, og fikk her kallenavnet «Marokkos skrekk». Han deltok deretter i felttoget i Norge 1940 og var deretter krigsfange en kort tid.

Han ble involvert i motstandsarbeid, men da han sommeren 1941 skal ha vært involvert i en våpenaffære, kom han i Stapos søkelys. Han kan da ha blitt presset til å bli instruktør for nye rekrutter i Den norske legion som offiser. Han ble imidlertid syk og kom aldri til fronten og ble dimittert. Også innstillingen hans skal ikke ha vært bra nok.

Han jobbet deretter som gymnastikklærer på en videregående skole i Hønefoss og som tolk for tyskerne. Han var også oppmann på et tysk anlegg en periode.

Han ble ved rettsoppgjøret etter krigen tiltalt for landssvik, men ble ikke dømt. Forholdene ble vurdert til å ikke være alvorlige nok og han skal ha oppført seg bra mot de russiske krigsfangene på anlegget.

Han arbeidet senere som nattevakt i Norsk Vaktselskap, forløperen til Securitas.

Kilder og litteratur