Ullern (Øvre Eiker)
Ullern | |
---|---|
Sokn: | Haug |
Fylke: | Buskerud |
Kommune: | Øvre Eiker |
Gnr.: | 96 |
Postnummer: | 3300 Hokksund |
Ullern er en navnegård og matrikkelgård i Sanden fjerding og Haug sogn i Øvre Eiker kommune. Den ligger i omtrent 1 kilometer nord for Hokksund sentrum.
Beliggenhet og topografi
Opprinnelse og forhistorie
Arkeologiske funn og kulturminner
Høymiddelalderen (1050-1350)
Seinmiddelalderen (1350-1500)
Tidlig nytid (1500-1650)
I skattematrikkelen fra 1647 er Ullern oppført som en fullgård med landskyld på 3 skippund. Brukeren het Amund Wlderen, og han var leilending under fru Maren Skram, som eide 1 skippund og 15 lispund, og Tryg Dramdall, som eide 1 skippund og 5 lispund.
Fra matrikler og panteregister
Matrikkel 1647 | Fullgård med landskyld 3 skippund |
Gammel matrikkel | MN 89 med skyld 3 skippund tunge |
Matrikkel 1838 | MN 213 med skyld 10 riksdaler 1 ort 21 skilling |
Matrikkel 1887 | Gnr.96: 9 bruk med samlet skyld 47 mark 89 øre |
Areal og antall bruk 2009 |
Nyere historie
I skattemanntallet fra 1661 er Maren Skram fortsatt ført opp som eier av 7 fjerdingspund, altså det samme som i 1647, mens Tryg Dramdals arvinger hadde 5 fjerdingspund. Brukeren het nå Niels Ulleren. Gården hadde kvern, som malte til husbehov, skog til små last og et laksefiske med drivgarn.[1] Dessuten blir det opplyst at gården hadde to sagbruk, og at den øverste av dem ble brukt under gården, mens den nederste tilhørte Hans Nielsen, som var borger på Bragernes.[2] Dette må være sager som lå langs Ullernbekken ved Vendelborg og som seinere ble kjent som Vendelborgbruket.
Matrikkelforarbeidet fra 1723 viser at oppsitteren på gården, Niels Joensen var selveier over det meste av gården, 2 skippund og 15 lispund, mens Biørn Flagnes arvinger eide de siste 5 lispundene. Det ble sådd 1 tønne blandkorn og 10 tønner havre og avlet 16 lass høy. Husdyrholdet var to hester, ti storfe, åtte sauer og seks geiter. Gården hadde «Huustømmer vexte skov samt gierdefang og brende væd», samt seter og et laksefiske som ble taksert til 6 lispund. Av husmannsplasser hadde Ullern fire løkker, der det ble sådd til sammen 3 tønner havre. Antakelig er dette løkkene i Dynge, like nedenfor Hellefossen, der også laksefisket foregikk.
I skattemanntallet fra 1765 er det to brukere av Ullern, antakelig far og sønn, men de er oppført med hver sin husholdning og underliggende husmannsplass:
- John Nielssen og hustru Maren Andersdatter, med tjenestedrengen Povel Olsen og piken Maren Olsdatter.
- Husmann Anders Arnesen og hans kone Elen Johnsdatter
- Niels Johnsen og hustru Kirsten Christophersdatter, med tjenestedrengen Lars Andersen og piken Anne Pedersdatter
- Husmannen Knud Stephensen og hans kone Alhed Olsdatter
Deling av gården fra omkring 1800
Jordkommisjonen i 1803 viser at Ullern på dette tidspunktet var delt i to like store bruk, og eierne var brødre:
- Nils Nilsens part, etter skjøte av 18/2-1799, med landskyld 1 1/2 skippund
- Ole Nilsens part, der dato for skjøtet ikke er oppgitt, med landskyld 1 1/2 skippund
I fellesskap eide de to brødrene gårdskverna, som ikke var i bruk, men som ble taksert til 30 riksdaler.[3] Dessuten hadde de en andel i et drivgransfiske, som besto i fiskerett hvert åttende døgn og ble taksert til en årlig verdi av 10 riksdaler, samt et teinefiske etter laks som ble verdsatt til 20 riksdaler årlig.
Den nye matrikkelen (1812)
Da den nye matrikkelen ble innført i 1812, var Ullern igjen samlet i ett bruk. Gården fikk matrikkelnummer 218 og løpenummer 684. Med til gården hørte også en part av nabogården Kruke, og i den trykte matrikkelen fra 1838 er dette innført som:
- LN 684: Ulleren (3 skippund) med Kruke (6 lispund), med ny skyld av 10 riksdaler, 1 ort og 21 skilling. Eier var Hans Paulsen.
Bruksnummer i 1887-matrikkelen
- Bnr.1:Ullern (med Kruke)
- Bnr.2:1/16 av Rettigheder til Baghon af 2 Vendelborg Sage
- Bnr.3:13/16 af den hele Gaarden nedre Hon tilhørende Ret til Baghon og Skov paa Vendelborg Sagbruk
- Bnr.4: Gevelt med halve Teinefisket
- Bnr.5: Fossberget
- Bnr.6: Vendelborg Sagbrug
- Bnr.7: Kruke
- Bnr.8: Mæhlens Laksefiskeri
- Bnr.9: 1/4 af Hobbelstad Fiske
- Bnr.10: Hellefoss
- Bnr.11: Ullerns fiske i Drammenselva
- Bnr.12: Solhaug
- Bnr.13: Vendelborg
- Bnr.14: Hokksund E. Verk
- Bnr.15: Smedstad
- Bnr.16: Solhøi
- Bnr.17: Sten
- Bnr.18: Moen
- Bnr.19: Fosheim
- Bnr.20: Solvang
- Bnr.22: Fossevjen
- Bnr.23: Kolbrek
- Bnr.24: Ullernskogen
- Bnr.26: Skibrek
- Bnr.27: Bakken
- Bnr.28 Bjørkely
- Bnr.29: Seterskogen
- Bnr.30: Bøhn
- Bnr.31: Bøheim
- Bnr.32: Solli
- Bnr.33: Sten II
- Bnr.34: Fosli
- Bnr.35: Alfheim
- Bnr.36: Nybo
- Bnr.37: Butjernåsen
- Bnr.38: Bjerkebo
- Bnr.39: Stenbu
- Bnr.40: Klausru
- Bnr.41: Alfheim
- Bnr.42: Bøheim
- Bnr.43: Bjerkeheim
- Bnr.44: Soltun
- Bnr.45: Bøhn
- Bnr.46: Amundrud
- Bnr.47: Bjerkely
- Bnr.48: Fagerheim
- Bnr.49: Svendsbo
- Bnr.50: Værhaug
- Bnr.51: Solhaug
- Bnr.52: Solheim
- Bnr.53: Bjerkely
- Bnr.54: Svendsbo
- Bnr.55: Svendsbo
- Bnr.56: Furuly
- Bnr.57: Bjerkheim
- Bnr.58: Trollheim
- Bnr.59: Seterskogen
- Bnr.60: Solbakken
- Bnr.61: Bakkely
- Bnr.62: Glitne
- Bnr.63: Nord
- Bnr.64: Mellem
- Bnr.65: Aspely
- Bnr.66: Snippen
- Bnr.67: Aasly
- Bnr.68: Soltun
- Bnr.69: Elvhøi
- Bnr.70: Hillerhaug
- Bnr.71: Fossheim
- Bnr.72: Bakken
- Bnr.73: Kolbrek
- Bnr.74: Solhaug
- Bnr.75: Furulund
Referanser
- ↑ Skattemanntall 1661, avskrift ved Eiker Historielags Gotiske gruppe: Item et Quernehus til Gaarden, kand mallis noget paa til hussbehoff, och er til gaarden schauff til smae Last, sampt it Laxsefischet med driffgarn, hafr samme Landschyld och Rettighed.
- ↑ Skattemanntall 1661, avskrift ved Eiker Historielags gotiske gruppe: Ulleren, Nielss paaboer, schylder - 3 schipund blandingss Korn, der aff følger [......] fru Maren Schram - 7 fringer med bøxell offuer alt, Tryg Dramdals arffuinger - 5 fringer. Der under thuende Sauge, dend øffuerste bruges aff Gaardens besidder, dend nederste Saug bruges aff Hans Nielsen paa Bragenis.
- ↑ Deliberasjonprotokoll 1803, s.108: Det ved gaarden værende qværne huus bestaaende udi 2de sammahls bekke qværne som alleneste kann gaae i Flom har af Eyeren icke været benyttet i de sidste forløbne 4 Aar ansees af Commissionen til Værdi 30rd
Kilder
- Moseng, Ole Georg: «Sigden og sagbladet», bind 2 av «Eikers historie», utg.1994.
- Mandtalls register offuer Eiger Lehn (Skattematrikkelen 1647) i Eikerminne 1978, s.97-112. Utg. 1978
- RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0112: Buskerud matrikkelprotokoll, 1723, s. 27
- RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0111: Buskerud eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 57
- RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R31/L1834: Ekstraskatten Hurum, Røyken, Eiker, Lier og Buskerud, 1765, s. 146
- RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 108
- RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0061: Buskerud fogderi. Kommisjonsprotokoll for Eiker prestegjeld, 1803, s. 61
- RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0065: Buskerud fogderi. Oppebørselsregister for Eiker, Modum og Sigdal prestegjeld, 1803-1804, s. 24
- SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 123
- RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 93
Ullern (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |