Utestyrkene
Utestyrkene eller utefronten er et fellesnavn på de norske styrkene som ble satt opp i utlandet i løpet av krigen, i motsetning til Hjemmefronten som var de forskjellige motstandsgruppene på norsk jord. Det var rundt 80 000 nordmenn som befant seg utenfor rikets grenser i løpet av krigen, og en betydelig andel av disse gjorde en eller annen form for krigsinnsats. Den 1. januar 1941 ble det innført tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Ved den tyske kapitulasjonen var det omkring 26 000 personer i utestyrkene, og langt flere hadde gjort tjeneste i løpet av krigsårene.
Sjøforsvaret opererte for det meste fra Storbritannia, og var i aktiv krigstjeneste fra sommeren 1940.
Luftforsvaret hadde sin hovedbase, Little Norway, i Canada. Marinens flygevåpen og Hærens flyvåpen kom under felles kommando i 1941, og ble slått sammen i 1944. I tillegg til at det var fire norske skvadroner, gjorde flere norske flyvere tjeneste i Royal Air Force. I Storbritannia hadde Luftforsvaret i hovedsak sin virksomhet i Skottland, blant annet ved flybasen Leuchars.
Mens sjøforsvaret og luftforsvaret hadde stor bevegelsesfrihet, kunne Hæren bidra med langt mindre etter kapitulasjonen. Dette var derfor den lavest prioriterte forsvarsgrenen. De viktigste avdelingene holdt til i Storbritannia, og sto til dels under britisk kommando. Kompani Linge, offisielt Norwegian Independent Company 1, er den mest kjente avdelinga. Den jobba tett sammen med etterretningstjenesten SOE og var formelt underlagt britisk kommando. Kompani Linge samarbeida også nært med Milorg, og etter at Milorg begynte å bruke sabotasje som virkemiddel i 1944 ble dette samarbeidet enda viktigere. Flere personer som først og fremst forbindes med Hjemmefronten var tilknytta Kompani Linge, blant annet Gunnar Sønsteby og Max Manus. I november 1941 ble Kompani Linge flyttet fra sør-England til det skotske høylandet. Den norske brigaden utgjorde hoveddelen av den norske hæren under krigen. Den var først forlagt til Dumfries i det sørlige Skottland (i 1940), senere også på andre lokaliteter.
Rikspolitiet og Reservepolitiet var egentlig halvmilitære enheter, men de ble utstyrt som lett infanteri etter trening i Sverige. Styrkene ble satt inn i Finnmark mot slutten av krigen.
Handelsflåten stilte gjennom Nortraship omkring tusen skip til rådighet for den allierte innsatsen. Rundt 30 000 norske sjømenn var krigsseilere. Handelsflåtens innsats var av svært stor betydning for de allierte, ikke minst for Storbritannia som var helt avhengig av forsyninger fra USA.