Václav Marek

Václav Marek (født 5. mars 1908 i Sentral-Böhmen, død 14. mai 1994) var gårdsarbeider, fotograf, forfatter, spaltist, oversetter, reingjeter og fangstmann. Han bodde i Susendal i Hattfjelldal kommune mellom 1933 og 1948 og er særlig kjent for fotografiene sine. Bildene dokumenterer norsk og sørsamisk liv i tida før og etter den andre verdenskrigen. Han mottok Hattfjelldal kommunes kulturpris i 1991.

Oppvekst og reiser

Václav Marek vokste opp i byen Sadská i Sentral-Böhmen. Foreldre drev stoffbutikk, men slet med gjeld og dårlig økonomi. Etter at faren tok livet av seg tok mora over butikken. Da Václav var 16 døde også hun og Václav og søsknene ble spredt mellom slektningene. Mens mora fortsatt levde hadde han begynt å ta landbruksfag på videregående skole, men nå prøvde han seg som lærling - først ved et slakteri og deretter ved ei mølle. I 1926, da han var 18, satte han fast en arm i ei drivreim mens han arbeida ved mølla. Armen ble slitt av, men han fortsatte å arbeide ved mølle, om enn ikke med de samme oppgavene som før. Han gjennomførte de to siste åra på landbruksskolen og leste naturvitenskap på fritida.

Samtidig var han glødende naturinteressert. Han fant seg ikke til rette i speiderbevegelsen som han syntes var for militaristisk, men fant seg til rette i en lokal gren av den amerikanske woodcraft-ligaen. De ville leve enkelt - av naturen og i pakt med naturen.

Selv om Marek selv ikke ville bli definert av handicappet sitt, gjorde den manglende armen det vanskelig å få jobb. Han fikk en liten uførestønad. I 1929 bestemte han seg for å legge ut på reise. Han reise rundt i Europa i en femårsperiode. Ofte gjorde han lavtlønna arbeid i noen dager av dagen på ulike gårder, og slik holdt han det gående gjennom mange land i Europa. Han hadde også en liten uførestønad på grunn av den manglende armen. Det var i denne perioden han først begynte å skrive historier.

Susendal

I november 1933 besøkte han for første gang Susendalen. Han fikk bo i ei statskogshytte vinteren over. Han snakka litt svensk og lærte seg ganske raskt norsk og ble kjent med folk i dalen. På grunn av manglende oppholdstillatelse måtte han dra tilbake til Tsjekkoslovakia, men han lengta tilbake. Vennen Ola Børresen hjelp til med å legge forholda til rette for at han skulle kunne komme tilbake, og i 1935 flytta Marek tilbake til Susendalen på varig basis.

I Susendalen fant han seg til rette i lokalmiljøet. Han fikk låne hytter å bo i, og gjorde ulike småjobber på gårdene i området, drev med jakt og fiske og tjente penger på fotografering. Han trivdes godt i fjellet. Han nøy stor respekt fordi han var sterk og hardfør og genuint interessert i folka han møtte. Allerede på 30-tallet skrev han også på tsjekkisk om livet i Susendal. Han var særlig opptatt av de etniske og kulturelle problemstillingene i forholdet mellom nordmenn og samer, og studerte språket og kulturen til begge folkeslag.

Han fotograferte de han ble kjent med, både samer og nordmenn. Fra de 15 åra han levde i Susendalen finnes 1840 negativer. Bildene består av mye portretter, og dokumenterer lokalsamfunnet i tiåra før og etter andre verdenskrig. Negativene fra denne perioden er i Nasjonalbibliotets eie.

Under andre verdenskrig hjalp han folk å føykte over fjellet til Sverige. På grunn av dette ble han satt i tysk militærfengsel i Mosjøen, men heldigvis ble han sluppet fri på grunn av manglende bevis.

I 1946 møtte han Hermina Střízková, som ble hetende Hermina Markova etter at de gifta seg. Hun var xylofonist i et tsjekkisk turnerende dameorkester. Sammen fikk de dattera Nora.

Etter krigen bygde de hus i Susendal. Planen var å bli værende, men etter den kommunistiske maktovertagelsen i 1948 bestemte han og Hermina seg for å reise tilbake til Tsjekkoslovakia.

tilbake i Tsjekkoslovakia

Etter at han kom tilbake til Tsjekkoslovakia prøvde han å få utgitt det han hadde skrevet i Norge, men med liten suksess. - krangla med myndighetene og var redde de skulle stjele livsverket hans-.

På 40-tallet skrev han om samisk historie, kultur og religion på stjekkisk. Han ønska å gi ut materialet sitt i Norge også, men fikk lite gjennomslag. Han arbeida ved den Tsjekkoslovakiske landsbrukshøgskolen fra 1955.

Han kom bare tilbake til Norge en gang, i 1979. - manuskriptene lest på nytt, men han var bitter og kranglete.

Samene i susendalen ble utgitt i 1992, rett før han døde.

Kilder

• Samene i Susendalen, Hattfjelldal kommune 1992 (Bok oversatt fra tsjekkisk). Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Selvbiografisk appendix i: Kovář, Michal (red) </nowiki>Václav Marek and the Sami, Pavel Mervart, 2021. Digital versjon på Nettbiblioteket)
• Willy Pedersen "Liv som kunne vært levd anre steder" i Morgenbladet, fredag 18. juni 2021. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Kristian Aasbø og Maja Atterstig En gang for alltid: Václav Marels fotografier fra Susendalen, press 20??.
• Václav Marek på Svensk og Tsjekkisk wikipedia (autmatisk oversatt).

Eksterne lenker

• Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
• Vaclav Marek på Digitalt museum.
• Vaclav Marek på KulturNav.
• Negativarkivet etter Václav Marek ved Nasjonalbiblioteket, Rana.
• Kopi av Vaclav Mareks dokumentarkiv ved Samisk arkiv.