lokalhistoriewiki.no

Vahl skole

(Omdirigert fra «Vahl høyere almenskole»)

Vahl skole, tidligere navn Vahlsgaden skole, Vahl høiere almennskole/Vahl gymnas/Vahl videregående skole er fra 1997 en barneskole som ligger i Herslebs gate 26, mellom gatene Herslebs gate/Vahls gate/Jens Bjelkes gate på Tøyen i bydel Gamle Oslo i Oslo. Skolen var også opprinnelig en barneskole til 1922, og deretter videregårende skole fram til 1989.

Vahl skole, fasaden mot Jens Bjelkes gate til venstre og mot Vahls gate til høyre.
Foto: Roy Olsen (2008).
Skoleanlegget og Vahls plass før grøntanlegget kom i 1927. Rektorboligen til venstre, gymnastikksalen til høyre.
Foto: Oslo Museum (1910).

Bakgrunn

Akerselva var viktig som kraftkilde til fabrikker som blant annet vevet tekstiler og til fyrstikkproduksjon. Fra 1890-årene og i de følgende åra flyttet svært mange inn til byen for å arbeide i industrien, dette medførte en økt boligbygging. Byggingen kom på friområdene, som ble kalt løkker, på begge sider langs Trondheimsveien. Skolene i området ble fort overfylte, og det var en utfordring for kommunen å oppfylle sin plikt til å skaffe tilstrekkelig med undervisningsrom til det stadig voksende antall skoleelever.

Først ble Vahl skole bygget, senere kom Hersleb skole i 1922 for å møte dette behovet.

Navnet

Utdypende artikkel: Martin Vahl (1749–1804)

Skolen har navn etter Vahls gate som den ligger inntil, som i 1866 fikk navn etter første nordmann som ble professor i botanikk, Martin Vahl (1749–1804) ved Københavns Universitet. Også plassen foran skolen het opprinnelige Vahls plass, men ble i 1952 omdøpt til Rudolf Nilsens plass.

Bygningene

 
Flyfoto av skoleanlegget med Rudolf Nilsens plass foran.

Skolen ble tegnet av arkitekt Harald Olsen i 1895 på det som den gang var Vahls plass som innkjøpt 1891 til anlegg av lekeplass for bydelen, opparbeidet til grøntanlegg og lekeplass i 1927.

Hovedbygningen

Bygningen er i tre etasjer i upusset rød tegl, stiluttrykket er historisme.

Taket er valmet og tekket med lappskifer, og bygningen er dekorert med granittbånd langs sokkelen, og med detaljer og ornamentikk i tegl.

Midtpartiet har stort hovedtrapperom som er delt med rekkverk og deler bygningen for å adskille jenter og gutter. Opprinnelig var det også en vegg som skilte jentene og guttene. Ellers er det sentrale storslåtte trapperommet i hovedsak bevart. Rekkverkene er i støpejern med rekker og ranker, og håndløper er i malt og lakkert treverk. Rekkverkene ble ved rehabiliteringen i 1997 hevet rundt 20 cm i underkant for å møte senere krav i byggeforskriftene da dette var for lavt.

Ved hver ende av bygningen er det bitrapperom. Hovedbygningen går langs Jens Bjelkes gate med Botanisk hage på den andre siden av gata. På den andre siden av Vahls gate mot nord ligger Hersleb skole.

På hver sin side av hovedbygningen ble det oppført overlærerbolig og gymnastikksal.

Gymnastikkbygningen

Gymnadtikkbygningen har galleri og ornamenter. I kjelleren ble det innredet en spisesal for «trengende» elever, de som ikke fikk nok mat hjemme. Det ble servert velling eller stuing. Det er sannsynlig at maten ble kokt i felleskjøkkenet ved Lakkegata skole like i nærheten, med kallenavnet «Slurpen», som ble oppført i 1901.

Rektorboligen

Rektorboligen ble oppført i 1897, samtidig med øvrige eldste deler av skolen, og i samme stil og utsmykning. Den hadde en seks-værelses leilighet til overlæreren (rektor) og en tre-værelses leilighet til vaktmesteren. Den gangen var det vanlig at det fulgte bolig med stillingene som overlærer og vaktmester på skolens område. Dette har også sammenheng med at det var forventet at de også skulle være tilgjengelig utenfor skoletiden for å kunne ha tilsyn med skoleanlegget til enhver tid.

I 1929 fikk rektorboligen innlagt bad og wc. Huset benyttes ikke lenger av skolen, og er (2025) utleid til Sportsklubben Sterling.

Historie

 
Brannen i loftsetasjen 4. mai 1948.

Skolen åpnet i 1897 som Vahlgadens folkeskole for klassetrinnene 1.–7. Første rektor var Johan Hertzberg (1872–1954) som senere skulle bli den store reformpedagogen på Stabekk gymnas. Hertzberg satt imidlertid bare i ett år, mens etterfølgeren Reidar Aas (1877–1952) satt helt til 1946.

Allerede fra åpningen var elevtallet så høyt at elevene måtte deles i både formiddags- og ettermiddagsundervisning.

Da bygningen var ny, hadde den 26 klasserom, naturfagrom, to sløydrom og et håndarbeidsrom. Skolen hadde også kontor med forværelse for skolens ledelse, lærer- og lærerinneværelser. I loftsetasjen var det sangrom og skolekjøkken, og i kjelleren var det dusjbad.

Fra 1912 fikk den navnet Vahl skole.

I 1922 sto Hersleb skole ferdig på nabotomta på andre siden av Vahls gate, og folkeskolen flyttet dit med navn etter den nye skolen. I lokalene til Vahl skole ble Vahl høiere almenskole startet opp som den første kommunale videregående skolen på Østkanten.

Skoleanlegget måtte i overgangen fra barneskole til skole for ungdommer måtte rehabiliteres og bygges om for å tilpasse skoleanlegget til ny bruk, blant annet med spesialrom. Skolen fikk da 21 klasserom.

Det første året som høyere skole (1922/23) ble det satt i gang fire middelskoleklasser. Året etter ble den første realklassen på gymnaset startet, og i 1926 kunne så de 16 første artianerne uteksamineres fra Vahl skole.

Skolen ble under andre verdenskrig rekvirert 21. april 1940 av Wehrmacht til innkvartering som varierte mellom 100 og 1000 soldater. Dette varte hele krigstiden og undervisningen foregikk på Foss skole, på Kristelig Gymnasium, i Zoologisk og Botanisk museum på Tøyen og i de to stuene i skolens rektorbolig. Etter krigen ble skolen til å begynne med brukt til innkvartering av allierte soldater. Den ble frigitt 21. januar 1946 og 23. mai 1946 kunne skolen igjen tas i bruk. Store oppussingsarbeider var nødvendige, og de var ikke ferdige før våren 1948.

Samme vår, 4. mai 1948 brøt det ut brann på loftet midt i skoletiden. Brannen spredte seg, og hele bygningen var i fare. Men brannvesenet klarte å begrense ilden, og elevenes innsats med å dekke gulvene i 2. og 3. etasje med sagspon gjorde at de nye gulvene ikke fikk alvorlige vannskader, og undervisningen kunne fortsette i tiden som fulgte mens bygningen fikk nytt tak.

Skolen som høyere skole, senere videregående skole, var i drift 1922–1983, og ble lagt ned på runn av lite lokalt elevgrunnlag, på dette tidpunktet kom elevene tilreisende fra et store område i Oslo øst, hvor det etter hvert hadde blitt opprettet egne videregående skoler. Fra 1983 og fram til 1989 ble skolen leid ut til Akershus fylkeskommune til videregående skole og skolens personale ble beholdt, og nå ansatt i Akershus hvor vilkårende var bedre enn i Oslo. Deretter brukte den muslimske menigheten World Islamic Mission lokaler der til den fikk en egen moske i Åkebergveien 28B.

Fra 1997 ble skolen gjenopprettet som grunnskole med rundt 270 elever. Bakgrunnen var blant annet at seksårsreformen skapte store nye plassbehov for Osloskolene. Skolen var nasjonal demonstrasjonsskole i årene 2005 til 2007. Den har byomfattende spesialpedagogisk undervisningstilbud for elever med psykisk utviklingshemning.

Galleri

  • Vahl skole og Rudolf Nilsens plass. Mellom skolen og parken går Herslebs gate.
    Foto: Roy Olsen (2013).
  • Deler av fasaden.
    Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
  • Jens Bjelkes gate med skolen. Vahls gate tar av foran til høyre.

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.916720° N 10.766805° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vahl_skole&oldid=2645574»