Varehuset Peter Aas

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Varehuset Peter Aas i 2014.
Foto: Øyvind Holmstad/Wikimedia Commons

Varehuset Peter Aas er det eldste varehuset på Skreia i Østre Toten kommune, og Norges første selvbetjeningsbutikk. Her har det vært drevet handel siden 1884.

Eiendommen som dagens Peter Aas ligger på, het opprinnelig Elisenfoss (øvre). Dette var en eiendom som hadde blitt delt fra garden Eng. Navnet Elisenfoss finner man brukt allerede i 1851. Eieren da var møllebrukseier Hans Jørgen Voigt. Han var også eier i 1866. Den aller første bygningen her var en beskjeden tømmerbygning, som hadde blitt flyttet fra eiendommen Jeriko.

Kjøpmenn på eiendommen Elisenfoss før 1923:

  • Herman Syversen Gollersrud (1884 - 1888)
  • Peder Andersen Holmstad fra Skreien (1888 - 1896)
  • Peter Skramstad (1896 - 1902)
  • Balke handelsforening (1902- 1915)
  • Herman Stange (1916 - 1923)

I 1923 kjøpte Peter Aas eiendommen. Da hadde han gått i butikklære hos Knut Ranheim på Lena, og vært ansatt hos H. SkattumGjøvik i flere år. Det var Peter Aas som dannet grunnlaget for den forretningseiendommen som ble utviklet i etterkrigstida. I hans tid som kjøpmann ble det bygd kjøttforretning, pølsemakeri og slakteri i forretningslokalene. Denne kjøttvirksomheten hadde eksterne drivere, opp mot femten ansatte og utviklet et svært godt rennomé. I Peter Aas-firmaet fant man også manufaktur, byggevare, isenkram og hvitevarer. I lokalene etter Kjølseth brenneri var det lager for byggevarer og hvitevarer. Peter Aas samarbeidet tidlig med det lokale jordbruket. Han omsatte blant annet poteter og løk, som ble fraktet til grossister i både Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.

Sønnen Paul Aas tok over eiendommen i 1958. Det var også han som etablerte snacksprodusenten Kims på Skreia.

I dag er det fortsatt både dagligvare, forretning for hvite- og brunevarer, jernvare, samt klesforretning i Varehuset Peter Aas.

Kilder og litteratur

  • Bollum, Bjørn (2015), Skreia i hundre - med idrettslaget og sentrum gjennom 100 år, s 188.
  • Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjonNettbiblioteket, s. 640.