Peder Pedersen Dagsgardsødegård

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Vass-Per)
Hopp til navigering Hopp til søk
Dagsgardsøygarden i Skjåk, der Peder Pedersen Dagsgardsødegård døde.
Foto: Hans P. Hosar (2010).

Peder Pedersen Dagsgardsødegård (født 1782, død 6. august 1846Dagsgardsøygarden i Skjåk)[1], bedre kjent som «Vass-Per» var en oppfinnsom mann fra Skjåk, som var en ekspert i å beregne vannveiene i distriktet. Siden Skjåk har svært lav nedbørsmengde, gjerne så lite som 300 mm i året, er kunstige vanningssystemer helt nødvendig for å kunne drive jordbruk i bygda. I Skjåk alene er det registrert ca. 300 km med kunstige vannveier for å forsyne gårdene med vann. Vannveiene går gjerne helt opp til brekanten, der smeltevannet samles i en «tepping» (dam), siden bekkene som frakter smeltevann ned til gårdene raskt tørker opp.

Etternavnet Dagsgardsødegård har Vass-Per blitt tillagt etter gården han bodde på da han døde. Kanskje var han gardbruker på Dagsgardsøygarden, men det er usikkert. I følge Ivar Kleiven skal Vass-Per ha vore "nogo oroleg" og "han budde saalest paa mange stelle førr han endeleg ga se i ro." Han skal en tid ha vært kvernmester ved Vollungsbrua i Skjåk og plassmann på husmannsplassen Smedsmoen i nærheten der. Seinere skal han også ha vært bruker av garden Øyberget i Nordberg i Skjåk før han slo seg til på Dagsgardsøygarden.

«Peder Pedersen» var sønn av ugifte Per Østensen Lund og Torø Guttormsdatter Lund. Vass-Per giftet seg i 1803 med Anne Jakobsdatter Langleite, og de fikk fire barn sammen.[2]

Det er usikkert hvor mange av vanningsannleggene i Lom og Skjåk Vass-Per faktisk stod bak. Det er på det rene at han i ettertid har fått æren for mange vannveier som han ikke laget. Gregor Kummen og Ivar Teigum skriver i boka Vatne om minnene etter Vass-Per: «Hans namn er knytt til Stensgårdsgrové, Kluftåtefoynné, Kvitingjé, Bjøynnaskriu, Skriugrové, Hundsjogrové.» Alle disse stedsnavnene gjelder Skjåk. «I Lom arbeidde han det store vasstaket frå Soleil og vasstaket frå Bol på sørsida av Eiggjé.»[3]

Det sistnevnte anlegget, Bordvassvegen i Lom, er spesielt godt dokumentert ved en bevart kontrakt. Den ble bygget av Vass-Per og sønnen hans. Kontrakten ble signert 1. april 1833, og lovet Vass-Per 200 speciedaler om han klarte å skaffe vann. Bordvassvegen er et spesielt imponerende stykke arbeid, da den starter 1450 moh og ender ved 450 moh; den har altså et fall på 1000 meter. Vass-Per måtte ikke bare forsikre at nok vann kom frem - han måtte også sørge for at det ikke kom for mye vann, hvilket ville føre til at åkrene ble oversvømt. Bordvassvegen ble siste gang brukt i 1986, og i dag brukes stien langs vassvegen som tursti. [4]

Vass-Per fant opp et nivelleringsverktøy (vatervåg) for å finne ut hvilken vei neste bakke hellet. Han er også en av flere som er blitt tillagt æren for å ha utviklet eller videreutviklet den lomske såmaskinen.[5]

Da Øyberget kraftverk ble åpnet i 2005, handlet et av innslagene under åpningsarrangementet om Vass-Per og nivellering.[6]

Tilsvarende nivelleringsresultater kan man forøvrig støte på på den portugisiske øya Madeira, der nedbøren blir ledet langs fjellsidene i såkalte llevadas. Disse er gjerne kombinert med en gangvei, og består av vannrenner med et fall på én meter per kilometer. Llevadaene er flere hundre år gamle og holdes vedlike også i dag, foruten at enkelte utgjør populære turløyper.

Rundt 1840 oppdaget Vass-Per og sikret seg rettighetene til malmforekomster flere steder i Skjåk-fjella. Det ene stedet, i høgfjellet mellom Skjåk og Lesja, kom det også i gang utvinning av krom. Men driften ble ulønnsom og kortvarig. Panteregisteret viser at Vass-Per i 1842 solgte rettighetene sine for 60 spesiedaler.[7]

Referanser

  1. Jfr Lom ministerialbok nr. 6B, 1837-1863, s. 449.
  2. Ættebok for Skjåk bd. 2 side 121, jf. bd. 1 side 156.
  3. Kummen/Teigum 1983 side 248.
  4. visitLom.com. Bordvassvegen i Lom. Besøkt 2008-08-12.
  5. Sæland, Jon 1910: Nordre Gudbrandsdalen. Beretning om en undersøkelsesreise, bekostet av Selskapet til Emigrationens Indskrænkning (Kra. 1910) side 5.
  6. Morten Kielland (2005-06-17). Endre Skjåk og Ingen Møller. Besøkt 2008-08-12.
  7. Bygdebok for Skjåk bd. 3 side 145

Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Peder Pedersen Dagsgardsødegård» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.