Vasstelg i Østfold
| Vasstelg | |
|---|---|
| Dryopteris cristata (L.) A.Gray | |
| Stortelgfamilien | |
| |
| Spjærevarden, Hvaler. 5.8.2008 | |
| Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
| |
| 14 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 21 av 4680 km-ruter | |
| 23 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1827 |
| Sist funnet: | 2022 |
Vasstelg er en hjemlig, sjelden art med hovedforekomster på Hvaler i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Vasstelg er sjelden i 5x5 km-skalalen og ganske sjelden i 1x1 km-skalaen med sørvestlig tyngdepunkt[1]. Hvaler er kjerneområdet i Østfold med historisk sett kun en lokalitet i hver av kommunene Rygge, Moss, Halden, Aremark og Marker[2]. Alle funn er godt under marin grense. De to lokalitetene med de største populasjonene finnes ved Arekilen på Kirkøy, samt en myr sør på Spjærøy ved Spjærevarden, begge på Hvaler og begge i verneområder.
Økologi
Vasstelg finnes i mer eller mindre rike myr og sumpskogsmarker og myrflater, samt i kalkrik helofyttsump.
Oppdagelseshistorikk
Vasstelg ble først samlet på Kirkøy, Hvaler 1827 av Mathias N. Blytt[3] (2 dubletter finnes), mest sannsynlig Arekilen. I litteraturen er arten først omtalt av svensken Johan Emanuel Wikström i 1828 som refererer til Mathias N. Blytt sin reise i Østfold 1827[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
I Østfold er vasstelg gjenfunnet de fleste kjente lokaliteter etter 2000 med unntak av de eneste kjente lokaliteter i Halden og Marker kommuner. I Bohuslän har man påvist noe tilbakegang i utbredelsen fra 1940-åra til 2000-åra[5]. Evt. tap av lokaliteter skyldes mest sannsynlig utgrøfting av rike sump-/myrlokaliteter som f.eks. ved Strålsund på Kråkerøy, Fredrikstad.
Forvaltningsstatus
Vasstelg er rødlistet som sterk truet (EN) nasjonalt[6]. Jan Ingar Båtvik har i 1992 vurdert arten å være "sjelden" i Østfold[7], en rødlistekategori som ikke finnes lenger. De aller fleste lokaliteter er i dag innenfor verneområder (naturreservat og nasjonalpark). I 2025 vurderes vasstelg å tilhøre kategorien sårbar i Østfold.
Kommentarer
Vasstelg skal visstnok også være funnet på Håbu, Asmaløy, Hvaler i 1984 iflg. Morten Viker m.fl.[8]. Morten Viker svarer i epost 17.4.2020 at det er Jan Ingar I. Båtvik som er grunnlaget for plantelisten i nevnte verk uten å bli kreditert for det. Siden vasstelg ikke er nevnt fra Håbu av Båtvik 1992 med seg selv som kilde har det skjedd en misforståelse her[9]. Artens status i Østfold pr. 1992 er gitt en grundig omtale av Båtvik[9].
Kilder og litteratur
- ↑ Østfold botaniske forening. Vasstelg i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Vasstelg i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Blytt, Mathias N. 1827. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelser om framstegen uti botanik för år 1827. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm. (side 355).
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av vasstelg Dryopteris cristata for Norge. Rødlista for arter 2021. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar Iversen 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 9,0 9,1 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.