Veikveronika i Østfold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Veikveronika
Veronica scutellata L.
Starrfamilien
Veikveronika BH.JPG
Grassump ved Haugen, Våler. Dato: 6.8.2011

Foto: Bård Haugsrud

Kart og graf oppdatert: 5.11.2023
Veronica scutellata.png
163 av 228 5x5 km-ruter
Veronica scutellata 1.png
361 av 4680 km-ruter
326 av 445009 0,1 km-ruter
Først funnet: 1844
Sist funnet: 2023

Veikveronika Veronica scutellata er en art som vokser langs vannkanter og grøfter i Østfold. Den er spinkel, og stengelen er ofte brunfarget.

Hyppighet og utbredelse

Veikveronika er spontan og er vanlig i 5x5 km-skalaen og ganske vanlig i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt, men med økende frekvens østover[1].

Økologi

Veikveronika vokser vannkanter og grøfter, av og til i grunt vann[2].

Oppdagelseshistorikk

Jacob Nicolai Wilse  skriver at veikveronika vokser i åpen fukteng[3].  Det eldste belegget er samlet av Hans Christian Printz nær Kallak i Marker 1844 [4].

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

Det er klart flest funn på 2000-tallet som følge av økt innsats i florakartlegging. Robert Collett  skriver at veikveronika er vanlig på de fleste av øyene på fra Hvaler[5]. Veikveronika vokser på våte steder i Onsøy og er ikke sjelden der[6]. Videre er den med i artslistene fra Kråkerøy[7] og er uvanlig på våte steder på Søndre Asmaløy[8]. I Bohuslän er veikveronika vanlig och jämnt spridd og antall ruter med funn har økt 10% fra 1950 til 2010[9].

Forvaltningsstatus

Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[10].

Kilder og litteratur

  1. Stabbetorp, Odd. Veikveronika i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk
  2. Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
  3. Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Printz, Hans Christian, 1844. Herbarieark av veikveronika samlet i Marker. Digitalt på GBIF.
  5. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
  10. Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av veikveronika for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.[1]

Eksterne lenker

  • Veikveronika hos Store norske leksikon
  • Veikveronika hos Artsdatabanken