Vingnesbrua

Vingnesbrua sett fra Hougners gate.

Foto: Simen Skafløtten

Arbeidslag avbildet på brukonstruksjonen.

Åpning av Vingnesbrua den 1. desember 1934.

Vingnesbrua ble sprengt 22. april 1940 av norske ingeniørsoldater. Brua var bygd etter «cantileverprinsippet», dvs at det ene spennet hviler på det neste. Ved bare én sprengning falt alle spenn under ett.

Vingnesbrua er en kommunal veibro i Lillehammer kommune i Innlandet fylke, som krysser Lågen mellom Lillehammer sentrum og bydelen Vingnes ved Mjøsa. Brua streker seg fra Vingnesgata til Bryggevegen. Broen ble åpnet i 1934 og er utført som en fagverksbro i stål med et hovedspenn på 67 meter og en total lengde på 815,5 meter. Broen ble sprengt under andre verdenskrig, men ble senere bygd opp igjen. Fra 2017 så har brua vært en kommunal gang- og sykkelvei.

Historie

Planer om bru over Vingnessundet går helt tilbake til midten av 1800-tallet. Allerede i 1828 avviste ingeniørkaptein Schive og ingeniør Aubert et forslag om bru fordi det ble for kostbart, og siden ble saken liggende til side i over hundre år. I 1926 fattet formannskapene i Lillehammer og Fåberg enstemmig vedtak om å gjenoppta arbeidet med en selvstendig veibro, finansiert med lånemidler og statlige distriktsmidler fordelt på de to kommunene.

Forarbeidet startet i 1929 under ledelse av avdelingsingeniør Johannes Groseth, og omfattet mudring av fundamentgropene og pæling med 150 meter lange påler under hver pilar. Ståloverbyggingen ble montert fra november 1933, levert av Ruuds mekaniske verksted, og monteringen foregikk uten stillas ved fri montering.

Den 1. desember 1934 ble Vingnesbrua offisielt åpnet ved en høytidelighetsseremoni ledet av fylkesmann Alfred Ihlen, med taler av overingeniør Carl Crøger og statsråd Kobro på vegne av regjeringen.

Andre verdenskrig

I april 1940, som ledd i Norges forsøk på å bremse den tyske framrykkingen, gjorde norske ingeniørsoldater et sabotasjeangrep på Vingnesbrua. De sprengte det andre spennet fra vest og de andre spennene kollapset samtidig. Sprengningen var så kraftig at vindusruter i et vidt omland ble knust, og hele brokonstruksjonen lå i ruiner etter kampene. Brua ble senere gjenoppbygget under ledelse av Lars Bjerke ved Hedmark vegkontor.

Stenging for biltrafikk

Den 30. mars 2017 vedtok Lillehammer kommunestyre å stenge Vingnesbrua for biltrafikk fra og med 12. mai samme år, og omgjøre den til ren gang- og sykkelvei. Vedtaket var begrunnet i trafikksikkerhet og ønske om å prioritere myke trafikanter, men skapte sterk splittelse i lokalsamfunnet.

Konstruksjon

Arbeidet forløp i hovedsak uten store overraskelser, bortsett fra at den vestligste fundamentpilaren viste seg så porøs at damphammeren nesten forsvant under den første pælen.

Mudring

• Innledningsvis ble det brukt et gammeldags mudringsapparat (“traktor med skje”) fra Hundorpbroen. Dette tok én måned for første fundament.
• Senere ble det innkjøpt en 6″ sentrifugalpumpe, som reduserte mudretiden til ca. 14 dager per fundament.

Pæling

• Pælingen utførtes med en 1 300 kg damphammer. Hver fundamentgrøft fikk fra 70 til 150 tømmerstokker (8–14 m lange), totalt 7 645 meter tømmer fra Fåberg.
• Belastningsevnen i grunnen viste seg lav, slik at pelene måtte dimensjoneres for å ta hele lasten (gjennomsnittlig 700 kg pr. meter).

Cementpresning

• For å komprimere den porøse grunnen før belastning ble en blanding av sement og leire presset ned under fundamentene med ca. 4–5 kg/cm².
• Ved den vestligste pilar var grunnen så fast at peling ikke var nødvendig; her ble cementpresning brukt primært for å hindre utvasking.

Spuntvegger og undervannsarbeid

• Rundt fundamentgravene ble det slått ned 3″ planker med trykkluft, før søylene ble støpt opp til litt over laveste vannstand med ca. 914 m³ sement.

Brodekke

• Brodekket ble armert og støpt med bruk av trykkluftsvibratorer (400–500 slag/min), noe som var en veldig moderne metode for å få tett, homogent betongdekke.