Åmot (gård i Bærum)
| Åmot | |
|---|---|
| |
| Alt. navn: | Aamot |
| Rydda: | Tidlig middelalder |
| Sted: | Lommedalen |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 105 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Byveien |
| Postnummer: | 1350 Lommedalen |
Åmot, også skrevet Aamot, er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnummer 105. Gården ligger i Lommedalen. Navnet kommer av at gården ligger ved elvemøtet mellom Lomma og Vesleelva.
Historie
Gården var en halvgård skilt ut i tidlig middelalder mellom By og Vensås.
Gården ble avfolket ved Svartedauden, men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården tilhørte kirken. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte Conrad Clauson på Bærums Verk den nordre halvparten av Åmot.
Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. I 1899 ble ny Aamot sag og høvleri bygget av Kristen O. Aamodt (1880–1965). Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk. Åmotgårdene har gitt navn til Åmotkollene på Krokskogen.
Søndre Åmot
Bruksnr. 105/1, har vært bondeeid fra 1730. Gården hadde i 1826 75 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 8 sauer. Det ble det året solgt 2,5 tylfter sagtømmer og 60 favner ved. Utsæden var på 9 tønner korn og 11 tønner poteter. I 1922 kjøpte Kristen O. Aamodt (1880–1965) på Søndre Åmot også den andre Åmotgården, bruksnr. 4 fra Bærums Verk og drev gårdene sammen. Han var ordfører i Bærum 1920–22.
Øvre Åmot
Bruksnr. 105/4, lå under Bærums Verk fra 1778 til 1922. I 1826 hadde gården 80 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. Utsæden var 10 tønner korn og 9 tønner poteter. Det året solgte gården 2,5 tylfter sagtømmer og 60 favner ved. I 1939 hadde gården totalt 2688 dekar, hvorav 191,5 dekar var jordbruksareal og 2300 var barskog. Besetningen var bare 2 hester. Det ble dyrket 7 dekar hvete, 30 dekar havre og 4 dekar poteter. Gården hadde 38 frukttrær og 9 bærbusker.
Nordre Åmot
Bruksnr. 105/2 og 6, ble skilt ut i 1855, og ligger på plassen Tyttebærhaugen. Gården ligger lengst nord av Åmotgårdene.. I 1939 var gården på 441 dekar totalt, hvorav 81 dekar var jordbruksareal og 350 dekar var barskog. Besetningen var på 1 hest, 1 kalv 1 kvige, 8 kyr, 12 høns og 6 kyllinger. Det ble dyrket 4,5 dekar hvete, 20 dekar havre, 2,5 dekar poteter og 2,5 dekar fôrnepe. I hagen var det 12 frukttrær og 6 bærbusker. På Åkerløkka under Nordre Åmot bygde grosserer Hans Finne i Oslo før krigen pelsdyrfarm for rev og mink på 20 dekar leid jord. I 1939 hadde han på farmen 108 voksne sølvrev og 121 unger, 10 blårev og 16 unger, 4 mink og 4 unger, 2 platinarevunger, 2 kyr og 2 griser.
Småbruk utskilt fra Åmot
Solvang og Nordby er småbruk skilt ut fra Åmot.
Husmannsplasser under Åmot
Engaløkka (Engen), Rønningen, Skredderstua, Tyttebærhaugen og Dalsbråten var husmannsplasser under Åmot.
|
Åmot (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |