Jens Lauritz Arup
Jens Lauritz Arup (født 20. april 1793 i Kristiansand, død 9. april 1874 i Christiania), var geistlig og politiker. Han var mangeårig biskop i Kristiania stift, og var også innvalgt på Stortinget. Som den norske kirkes primas kronet han kong Carl IV til norsk konge i 1860 i Nidarosdomen.
Familie
Jens Lauritz Arup var sønn av klokker og lærer Torkild A. Arup (ca. 1757–1839) og Ellen Dorothea Dokkedal (d. 1809).
Han ble gift i 1819 med Diderikke Petronelle Christiane Cappelen (1794-1833), og i 1834, som enkemann, med Louise Jacobine Juliane Cappelen (1811-1842), søster av første hustru. De var døtre av godseier Ulrik Frederik von Cappelen og Benedicte Henrikke Aall.
Han var far til blant annet lærerskolebestyrer og sogneprest Didrik Arup, morfar til kirkeminister Karl Seip (1850–1909) og sogneprest Martin Fredrik Seip (1855-1919), farmors far til Didrik Arup Seip (1884–1963), farfars morfar til historikeren Jens Arup Seip (1905–92) og politikeren Helge Seip (1919–2004).
Liv og virke
Jens Lauritz Arup vokste opp i Kristiansand. Familien var opprinnelig fra Jylland i Danmark, og i 1811 ble han sendt til København for å studere. Studiene ble imidlertid avbrutt på grunn av dårlig økonomi, så han tjenestegjorde i stedet på et fransk marinefartøy, Danzig, som var bemannet av et dansk-norsk mannskap. Her var han skipssekretær. Senere var han huslærer på Falster.
Arup kom hjem til Norge i 1814. Han livnærte seg som lærer, og avla i 1818 teologisk embetseksamen ved universitetet i Christiania. Arups første embete var som residerende kapellan i Ullensaker fra 1819. 1825 fikk han en preste- og lærerstilling i Drammen, og i 1832 ble han sogneprest i Bragernes menighet. Fra 1825 til 1833 var han også adjunkt ved Drammens lærde skole.
Arup gikk inn i politikken og representerte Drammen på Stortinget 1836, 1839, 1842 og 1845. Her bidro han til konventikkelplakatens opphevelse i 1842, og til vedtak av dissenterloven av 1845. Han var også tilhenger av å fjerne Grunnlovens jødeforbud.
Arup ble stiftsprost i Christiania i 1845, og året etter ble han biskop for Christiania stift. Dette embetet hadde han til sin død. I 1860 kronet han, som den norske kirkes primas, kong Karl IV til norsk konge i Nidarosdomen.
Ved folketellingen i 1865 er Arup registrert som enkemann, på boende i bispegården i Galgebjerggaden sammen med to ugifte døtre og to barnebarn registrert som skolediscipler, blant disse var den senere kirkeminister Karl Seip (1850–1909).
Ettermæle
I en lengre nekrolog om Arup i sin utgave 10. april 1874 skrev Aftenposten blant annet:
| Biskop i Kristiania Stift, Jens Lauritz Arup afgik igaar formiddag ved døden efter længere tids sygelighed i en alder af næsten 81 år. Budskabet kunde ikke komme uventet … . I den seneste tid viste biskop Arup sig kun lidet ude; men han underskrev de expeditioner, der vedkom hans embete, ligetil slutningen af forrige maaned. … Da han for 5 aar siden feirede sit embedsjubilæum, skal han vel et øieblik have tænkt paa at nedlægge krumstaven; men samtidig følte han sig dog baade saa legemlig og aandelig stærk, og de kjærligheds- og agtelsesbeviser, som han modtog ikke blot af sin menighed, men snart sagt fra alle samfundsklasser rundt om i landet, vare saa talrige og varme, at han deri troede at se tegn paa, at han ved herrens naade kunde vedblive at røgte sit kald. | ||
Jens Lauritz Arup er gravlagt på Gamlebyen gravlund i Oslo. På gravminnet er fornavnet skrevet «Laurits» med s.
Arup ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden ved ordenens innstiftelse 21. august 1847, i 1853 ble han forfremmet til kommandør, og i 1860 fikk han storkorset. Han mottok Medaljen for borgerdåd i 1869. Han var også mottaker av St. Helena-medaljen i 1857, gitt av keiser Napoleon III til de gjenlevende av de som tjenestegjorde under Napoleon I. Arup fikk medaljen for tjenestegjøringen på det overnevnte franske skipet. Han var da en av rundt 600 gjenlevende dansk-norske som fikk medaljen.
Arups gate i Gamlebyen i Oslo ble navngitt etter Jens Lauritz Arup i 1877.
Kilder og referanser
- Aftenposten 10. april 1874.
- Bernt Oftestad i Norsk biografisk leksikon om Jens Lauritz Arup.
- Jens Lauritz Torchildsen* i folketelling 1801 for Kristiansand prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Jens Laurits Arup i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stoff fra artikkelen «Jens Lauritz Arup (1793 – 1874) Drammens ordfører i perioden 1839-1841», Historieboka.no.
Eksterne lenker
| Forgjenger: Christian Sørenssen |
Biskop av Oslo |
Etterfølger: Carl Peter Parelius Essendrop |