Kongsberg Våpenfabrikk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Kammerladingsgeværet Lunds modell 1860, produsert på Kongsberg Våpenfabrikk i 1862.
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Kongsberg Våpenfabrikks museum ble åpnet av kronprins Haakon i 2000.
Foto: Stig Rune Pedersen (2006)

Kongsberg Våpenfabrikk (KV) ble etablert i 1814 som et statlig industriforetak som skulle produsere håndvåpen til Hæren. Plasseringa av bedriften ble til dels gjort med hensyn til at Kongsberg Sølvverk hadde hatt en rekke feilslåtte år, noe som hadde ført til økt arbeidsløshet på Kongsberg.

Fabrikken ble opprinnelig lagt under Finansdepartementet. I 1842 ble den overført til Armédepartementet, for så å bli omorganisert med eget styre underlagt Industridepartementet i 1947. I 1968 ble KV et statseid aksjeselskap. Det begynte da å nærme seg slutten, for i 1980-åra kom en svært vanskelig økonomisk situasjon som endte med oppløsning av selskapet i 1987. Deler av virksomheten ble solgt til Norsk Forsvarsteknologi, som i 1995 skifta navn til Kongsberg Gruppen. Andre deler ble også solgt ut til forskjellige interessenter.

Kongsberg Våpenfabrikks museum ble åpnet 8. juni 2000 av kronprins Haakon, og er samlokalisert med Norsk bergverksmuseum, som også forvalter samlingene.

Produksjon

På 1800-tallet produserte KV geværer, pistoler, sabler og andre håndvåpen. Blant pistolene var en revolvertype kjent som Kongsberg-Colt. I 1895 begynte serieproduksjon av rifler av merket Krag-Jørgensen, og under første verdenskrig begynte fabrikken å produsere kanoner.

Etter andre verdenskrig skjedde det en dreining mot økt produksjon til sivile formål, og disse produktene fikk etterhvert dobbelt så stor inntjening som det militære utstyret. Av militært utstyr var det særlig deler til kampflyet F-16 som var innbringende for KV, som oppretta nye fabrikker for dette i Narvik og på Odda. Blant de sivile produktene kan nevnes gassturbiner, datasystemer, navigasjonsutstyr og bildeler.

Et av de sivile produktene skapte i 1987, året da selskapet ble oppløst, problemer for KV. Det var levert fresemaskiner fra japanske Toshiba til Sovjetunionen, og deler av maskinene var framstilt av KV. Det viste seg at de var ment for å kunne brukes til å lage mer stillegående propeller til undervannsbåter, og dermed var salget i strid med NATOs regler for våpeneksport.

Direktører ved Kongsberg Våpenfabrikk

Byste av Paul Steenstrup ved Kirketorget i Kongsberg, utført av Karl Skalstad (1914). Steenstrup var Kongsberg Våpenfabrikks første leder (1814-24).
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Liste over direktører ved Kongsberg Våpenfabrikk 1814-1975. De første årene var betegnelsen bestyrer benyttet.

  • Bergverksmann og eidsvollsmann Paul Steenstrup, var med på å etablere bedriften, bestyrer 1814-1824
  • Kaptein Fredrik Meyn, bestyrer / direktør 1824-1842
  • Stabskaptein Peder Christian Holst, direktør 1842-1854
  • Oberstløytnant Jens Landmark, direktør 1855-1880 (konstituert 1854-1855)
  • Kaptein Ole Herman Krag, direktør 1880-1895
  • Kaptein Jacob Maximillian Gran Paaske, direktør 1895-1912
  • Kaptein Johan Jørgen Schwartz, direktør 1912-1926
  • Oberstløytnant Haakon Finne, direktør 1926-1940, 1945
  • Avdelingsingeniør Thomas Mørk, midlertidig leder 1940-1945
  • Major Alstad, fungerende direktør 1945-1948
  • Dr. ing. Leif Lyche, direktør 1948-1956
  • Major Bjarne Hurlen, adm. direktør 1956-1975

Andre ansatte ved Kongsberg Våpenfabrikk

  • Ole Adolf Julsrud (1870-1923) var våpenkontrollør og kanonkontrollør ved KV i flere år, senere generalfelttøymester.
  • Erik Jørgensen (1848-1896), børsemaker og geværkonstruktør, mest kjent for å ha utviklet Krag-Jørgensen-geværet sammen med KVs direktør Ole Herman Krag, det meste utbredte norske skytevåpen i moderne tid.
  • Jacob Gabriel Lund (1824–1908) begynte ved Kongsberg Våpenfabrikk som lærling i 1839, hvor han i første omgang var til 1846, da han dro på et lengre opphold i utlandet. I 1850 var Lund tilbake ved Kongsberg Våpenfabrikk som maskin- og underrustmester. I 1858 ble han utnevnt til rustmester ved Hovedarsenalet i Kristiania.


Galleri

Kilder