Bentse Brug

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Bentse Brug ved Akerselva ca. 1890

Bentse Brug var opprinnelig navnet på ei kornmølle som lå mellom Bjølsenfossen og Bentsebrua, på vestsiden av Akerselva, den gang i Aker utenfor Kristiania. Mølla var eid og drevet av Ole Bentsen (1654–1734), som i tillegg drev kjøpmannshandel, skipsrederi og trelasteksport. Han fikk ideen til papirproduksjon etter ei reise til Nederland, og i 1685 hadde han skaffet seg eneprivilegium i 15 år på å drive papirmølle i Norge. Sammen med Gerhard Treschow (1659–1719) fikk Bentsen papirmølla reist, og mølla kom i drift i 1696. Den var den første av sitt slag i Norge. Bedriften eksporterte papir til Danmark og England og skulle vise seg å bli en pionerbedrift for norsk papirindustri på flere måter, helt fram til nedleggelsen i 1898.

Både driften og samarbeidet mellom Bentsen og Treschow gikk dårlig. Etter en rettsstrid ble Bentsen tilsidesatt og Treschow fikk nye privilegier for papirproduksjon. Selv om Treschow kalte den nye bedriften for Øvre Papirmølle, het den på folkemunne fortsatt Bentse Brug. Treschow solgte papirmølla i 1717. Siden skiftet den eier flere ganger og alle hadde vanskeligheter med å få til lønnsom produksjon.
Nedre Papirmølle, senere kalt Glads mølle. Akerselvas eldste bevarte fabrikkbygning og også den eneste fredete industribygningen
I 1736 fikk Bentse Brug en konkurrent i Nedre Papirmølle som ble anlagt ved den øvre VøienfossenSagene. Denne gikk heller ikke særlig godt og de to papirmøllene ble i perioder drevet i felleskap fram mot 1789. Nedre Papirmølle ble senere også kalt Glads Mølle. Bygningen ligger fortsatt ved fossen og er Akerselvas eldste bevarte fabrikkbygning og også den eneste fredete industribygningen.

I 1807 ble det i tilknytning til Bentse Brug også bygd ei papirmølle på østsiden av Akerselva. Råstoffet var cellulosefibre fra bomull og lin som man fikk fra «kluter» (tøyfiller). Senere benyttet også bedriften rughalm som råstoff i tillegg til kluter. Møllene gikk gjennom store forandringer i 1820-årene og i 1838 anskaffet bedriften seg landets første papirmaskin. Papirmassen ble formet og tørket til ark i spesielle papirformer og produksjonen ble mer effektiv.

I 1851 fikk Bentse Brug nok en gang nye eiere. Disse rev de gamle trebygningene på vestre side av elva og oppførte en moderne papirfabrikk. Driften gikk både dag og natt, og fabrikken sysselsatte 100 arbeidere. Produksjonen var 100 000 ark skrivepapir i døgnet.

Tilgangen på kluter ble etter hvert et stort problem og man lette etter nye råstoffkilder som kunne benyttes til papirproduksjon. I 1840-årene fant man en metode for å utvinne trefibre av trevirke. Brukt sammen med klutemasse ga dette brukbart papir. På verdensutstillingen i Paris i 1855 ble det vist et komplett tresliperi, og dette ga grunnlaget for moderne papirindustri.

Nok en gang var Bentse Brug først ute i Norge. Denne gangen gjaldt det bruk av tremasse i papirproduksjonen og bruket utviklet i 1858 sitt eget maskineri for tresliping. Riktignok var produksjonen beskjeden og sliperiet varte bare i fem år. I 1865 bygde Jørgen Henrik Meinich et tresliperi i Nydalen lenger opp i Akerselva. Dette var i drift til 1890 og leverte hvert år 300 tonn tremasse til Bentse Brug. Bruket fikk også tremasse fra Østfold og Telemark. Fabrikken utvidet med flere papirmaskiner, en i 1858 og en annen i 1870. Sistnevnte var den første papirmaskinen produsert i Norge og den var laget av nabobedriften Myrens verksted. I 1875 fikk Bentse Brug sin fjerde papirmaskin. Fra 1880-årene produserte fabrikken kun avispapir.

I 1889 gikk interessentselskapet Bentse Brug konkurs. Fabrikken ble da kjøpt opp og modernisert og virksomheten ble drevet videre under navnet Akerselvens Papirfabrikker. Samme eiere bygde opp Bøhnsdalen Fabrikker ved Eidsvoll og de kjøpte i 1893 også opp Embretsfos TræsliberiModum og dannet selskapet Akerselven-Embretsfos A/S. I denne perioden ble papiret laget av cellulose kjøpt fra Bøhnsdalen og tremasse fra Embretsfos. Kluter ble også fortsatt brukt. Fabrikken ble lagt ned i 1898.

Papirmaskinen som var laget av Myrens verksted ble dessverre ødelagt av en brann i 1899, men de andre maskinene ble solgt. Maskinen fra 1838, Norges første papirmaskin, ble flyttet til Embretsfos og der ble den brukt som celluloseopptager fram til 1955, da celluloseproduksjonen på Embretsfos ble nedlagt.[1]

Galleri

Referanser

  1. Fra paperindustryweb.com

Kilder

  • Knut Bech Fageraas (et al.) (2006) Masse Papir. Norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år, s. 110 - 112 – Norsk skogmuseum, Elverum. ISBN 82-90660-28-6.

Koordinater: 59.937773° N 10.759821° Ø