Giskegodset
Giskegodset var en samling jordeiendommer hovedsakelig på Sunnmøre eid av forskjellige adelsslekter. Godset ble utviklet av Giskeætten fra 1000-tallet og utovver gjennom kjøp og ekteskap, og denne samlingen eiendommer utgjorde godset. I 1265 døde mannslinjen i Giskeætten ut med Nikolas Petersson, og eiendommene gikk over til Bjarkøyætten ved Margrete Nikolasdotter som var gift inn i denne.
På slutten av 1530-årene var det endel uklarheter om eierforholdene, blant annet forsøkte Inger til Austrått å få hånd om Giskegodset. Gjennom avtaler og rettsforlik ble Gørvel Fadersdatter av Sparre-slekten, enke etter riksråd Lave Brahe, allikevel til slutt eneeier av det omstridte godset. Hun var Knut Alvssons datterdatter, og han hadde arvet godset gjennom et langdrøygt og uoversiktelig arveoppgjør som først tok slutt i 1490. Fru Gørvel arvet godset gjennom ham da hans to sønner døde i 1520 uten direkte arvinger, og hun ble siste eier av godset gjennom arv. Siden hun var uten arvinger, ga hun i 1582 godset til den dansk-norske kongen Frederik II. Gørvel Fadersdatter hadde da utvidet godset med oppkjøp av gårder på Sunnmøre.
Giske gård på vestsiden av øya Giske var hovedbruket og godset besto omkring 1600 ellers av 196 gårdsbruk hvorav 126 på Sunnmøre, 57 i Romsdal og 13 i Nordland.
Hannibal Sehested fikk skjøte på Giskegodset av Fredrik III den 19. desember 1648. I 1657 ble godsets eiendommer på Sunnmøre solgt til Gabriel Marselis etter at Sehested hadde falt i unåde. Marselis' pant i eiendommen ble senere løst ut av brødrene Hans og Henning Smit, og eiendommen ble forvaltet av Henning og hans etterkommere.
Fra 1730 ble godset delt inn i ulike bruk som eierne av godset ikke brukte selv. Martinus Hørloch kjøpte godset i 1736, som solgte videre til kommerceråd Hans Holtermann (ca. 1709-1781) i 1750. Han foresto samnen med Hans Strøm restaureringen av godsets kirke fra rundt 1130 som skal ha blitt oppført som kapell for Giskeætten.
Holtermann solgte i 1762 eiendommen videre til sin fetter Nils Hagerup som drev handel fra eiendommen. Denne gikk videre til hans sønn Christoffer som også drev gjestgiveri. Etter økonomiske vanskeligheter skiftet eierskapet blant hans etterfølgere, og fra 1872 ble de ulike brukene under eiendommen solgt ut til brukerne.
Eksterne lenker
- Gørvel Faderdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563, Arkivverket
- Giske, omtale på privat nettside