Bjarkøyætten
Bjarkøyætten var en stormannsætt i vikingtida og middelalderen og som stammett opprinnelig fra Bjarkøya i dagens Harstad kommune. Navnet Bjarkøy stammer fra den svenske byen Birka, som ligger på Björkö i innsjøen Mälaren, og er blitt ensbetydende med «handelssted».
På Bjarkøya er det funnet ringtun fra år 200 e.Kr. og er det nordligste tunanlegget i verden. Bjarkøy var kjernen i handelen nordover, og Bjarkøyætta var den mektigeste nordnorske slekta i vikingtida. Etter hvert fikk slekta også store gods i Sør-Norge.
Da kong Magnus VII Eiriksson (1316–1374) i årene 1323 til 1331 var mindreårig, ble Erling Vidkunnsson (1292–1355) av Bjarkøy drottsete og riksstyrer i landet. Erling Vidkunnsson skal ha vært Norges rikeste og mektigste mann.
Erling Vidkunnsson var den siste mannlige medemmer av slekten, slekten ble videreført gjennom hans døtre etter at sønnen Bjarne døde barnløs.
Tore Hund (f. rundt 990, d. ant. 1032) var den første kjente medlem av slekten, det er imidlertid lite som er kjent om hans familieopphav, bortsett fra at han var gift og hadde søsken, så det kan godt være at han giftet seg til godset på Bjarkøy.
Noen kjente medlemmer av slekta
Årstallene, særlig de tidligste, er noe usikre og er ca-tall.
- Tore Hund (990–1032)
- Sigurd Toresson Hund, lendmann under Harald Hardråde.
- Ragnhild Sigurdsdatter. Gift med Jon Arnesson på Giske.
- Sigurd Jonsson Hund
- Vidkunn Jonsson (nevnt 1095–1139),, tremenning til kong Olav III Haraldsson Kyrre (ca. 1050–1093).
- Ragna Jonsdatter. Gift med Bjarne Mårdsson, lagmann i Hålogaland.
- Ivar Bjarnesson
- Erling Ivarsson, lendmann
- Bjarne Erlingsson (1250–1313), baron, lendmann og riksråd. Gift med Margreta Nikolasdatter fra Giske
- Vidkunn Erlingsson (ca. 1260–1302), baron, lendmann og riksråd. Gift med Gyrid Andresdatter (død 1323).
- Erling Vidkunnsson (1292–1355), ridder, riksråd og riksforstander (drottsete). Gift med Elin Toresdatter (nevnt 1329–1347), datter av kansler og baron Tore Håkonsson (d. 1317) og Ingebjørg Erlingsdatter (d. 1315).
- Bjarne Erlingsson (d. 1353), døde barnløs.
- Ingeborg Erlingsdatter (nevnt første gong 1338, død trolig 1370). Gift med ridder, lagmann, riksråd Sigurd Havtoresson (1315–1390), av Sudrheim. Se slekten Sudreimsætten.
- Håkon Sigurdsson (d. 1407). Døde barnløs.
- Agnes Sigurdsdatter. Gift med den svenske adelsmannen Jon Marteinsson (d. ca 1400)
- Magnus (død før 1409),
- Katarina Jonsdatter. Gift med Alv Haraldsson Bolt, ridder og riksråd
- Ingebjørg Jonsdatter. Gift med Olav Håkonsson, ridder og riksråd
- Sigurd Jonsson (1390–1453) av Sudrheimgodset, Giskegodset og Bjarkøygodset. Ridder, riksråd, høvedsmann og drottsete/riksforstander. Gift med Filippa Hansdatter (ca. 1415–1477/78)
- Hans Sigurdsson (d. 1466) junker, slektens siste mann i Norge.
- Gyrid Erlingsdatter. Gift med Eiliv Eilivsson av Naustdalsætten
- Sigrid Erlingsdatter (d. 1356).
- Erling Vidkunnsson (1292–1355), ridder, riksråd og riksforstander (drottsete). Gift med Elin Toresdatter (nevnt 1329–1347), datter av kansler og baron Tore Håkonsson (d. 1317) og Ingebjørg Erlingsdatter (d. 1315).
- Erling Ivarsson, lendmann
- Ivar Bjarnesson
- Ragnhild Sigurdsdatter. Gift med Jon Arnesson på Giske.
- Sigurd Toresson Hund, lendmann under Harald Hardråde.
- Sigurd, høvding på Trondenes.
- Sigrid, først gift med Olve Grjotgardson på Egge, deretter med Kalv Arnesson (d. 1051) fra Giskeætta på Sunnmøre.
Hans Sigurdsson var trolovet med Ingeborg Ågesdatter av den mektige skånske adelsslekten Thott, men døde ugift i 1466. Det avstedkom et komplisert arveskifte som varte fram til 1490, ble godsene delt mellom barna til tre av hans kusiner.
Om arveoppgjøret etter junker Hans, se særlig Sigurd Jonsson (1390–1453), men også Alv Knutsson (1420– 1496), Ingerd Erlendsdotter (1440–1526) og Gørvel Fadersdatter.