Bjarkøyætten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjarkøy med godset avmerket.
Kart: Finn Bjørklid
Troms fylkesvåpen bygger på Bjarkøyættens våpen
Bauta over Tore Hund og ætta hans reist på Bjarkøy 1980.
Foto: Einar Furu (2013).

Bjarkøyætten var en stormannsætt i vikingtida og middelalderen og som stammett opprinnelig fra Bjarkøya i dagens Harstad kommune. Navnet Bjarkøy stammer fra den svenske byen Birka, som ligger på Björkö i innsjøen Mälaren, og er blitt ensbetydende med «handelssted».

På Bjarkøya er det funnet ringtun fra år 200 e.Kr. og er det nordligste tunanlegget i verden. Bjarkøy var kjernen i handelen nordover, og Bjarkøyætta var den mektigeste nordnorske slekta i vikingtida. Etter hvert fikk slekta også store gods i Sør-Norge.

Da kong Magnus VII Eiriksson (1316–1374) i årene 1323 til 1331 var mindreårig, ble Erling Vidkunnsson (1292–1355) av Bjarkøy drottsete og riksstyrer i landet. Erling Vidkunnsson skal ha vært Norges rikeste og mektigste mann.

Erling Vidkunnsson var den siste mannlige medemmer av slekten, slekten ble videreført gjennom hans døtre etter at sønnen Bjarne døde barnløs.

Tore Hund (f. rundt 990, d. ant. 1032) var den første kjente medlem av slekten, det er imidlertid lite som er kjent om hans familieopphav, bortsett fra at han var gift og hadde søsken, så det kan godt være at han giftet seg til godset på Bjarkøy.

Noen kjente medlemmer av slekta

Årstallene, særlig de tidligste, er noe usikre og er ca-tall.

Hans Sigurdsson var trolovet med Ingeborg Ågesdatter av den mektige skånske adelsslekten Thott, men døde ugift i 1466. Det avstedkom et komplisert arveskifte som varte fram til 1490, ble godsene delt mellom barna til tre av hans kusiner.

Om arveoppgjøret etter junker Hans, se særlig Sigurd Jonsson (1390–1453), men også Alv Knutsson (1420– 1496), Ingerd Erlendsdotter (1440–1526) og Gørvel Fadersdatter.

Kilder og litteratur