Grønnegata 104 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Her på hjørnet lå Grønnegata 104 og skapte store problemer da rådhuskvartalet skulle bygges. Huset fant et siste hvilested ved Skansen.
Foto: Einar Dahl (2017).
Her er hele den gamle trehusrekka i Grønnegata i behold med nr. 104 nærmest.
Foto: Rognmosamlingen (1960-tallet).
Grønnegata 104 en sommerdag rundt 1960, med det knallrøde nr. 106 i bakgrunnen.
Foto: H.A. Brandt
Rådhusgata 104 hadde en fløy oppover Rådhusgata. Her er det rett før huset flyttes og fløya rives.
Foto: Einar Dahl (2002).
Realiseringen av det nye rådhuset gikk ikke smertefritt for seg. Grønnegata 104 ble sendt ut på vandring, først hit til Rådhusparken, senere ned til skipsverftet i Skansegata, før det fant ro på Skansen. - Førstesiden i "iTromsø" 11. juni 2004.
Foto: Terje Eiterå

Grønnegata 104 i Tromsø har en lang historie, men i våre dager forbindes det nok mest med «Det lille kulturhus», huset som ble flyttet tre ganger før det falt til ro nede på Skansen. - Gammelt matr.nr. 247.

Fogd Nilsen

Målebrev til snekker E. Knudsen på grunn, datert 5. aug. 1833, tinglyst 7. aug. 1843.

Skjøte fra E. Knudsen til R. Figenschou i 1839. Skjøte fra R. Figenschou til Abrahamsen (hvis enke Indianne har bevilling til uskifte), i 1839. – Robert Figenschou var kjøpmann og holdt til i Sjøgata 16.

Skjøte fra enkemadam Abrahamsen til N.J. Nielsen i 1849.

Tromsø postkontor hadde tilhold her i årene 1858-73, det kom fra Skippergata 11 og flyttet senere til Vestregata 25, (1984).

Nils Johan Nilsen hadde vært sakfører i Tromsø fra 1854 da han i 1858 ble byens postmester.

I 1865 bodde N.J. Nilsen her med kona Elisabeth Frederikke Trosdahl og fem barn.

I 1872 ble Nilsen fogd i Senjen og Tromsø. Han hadde da et aktivt kommunalt liv bak seg som ordfører, forlikskommisær og sparebankdirektør.

I 1875: Foged/embedsmann Nils Johan Nilsen med kona Elisabeth Frederikke og to døtre, politimester Karl Albert Enger med kona Nanna Giæver.

Iflg. Ytreberg ble Karl Albert Enger, f. 1839, politimester i Tromsø i 1873. Han skal ha vært en kraftig mann som satte seg i respekt, akkurat det byen trengte på denne tiden. Hans rettsindighet, ro og menneskelighet gjorde ham avholdt. Han ble byfogd i Porsgrunn i 1881.

I 1885: Handelsbetjent (hos Chr. Dreyer) Hans Meyer med kona Thora og to barn, slakter Ole Sivertsen med datteren Anna, tjenestepikene Hanna Hansen og Hansine Karlsen, blikkenslager Cornelius Tygesen med kona Beret Sofie, ristratrise (på dampskipet Tromsø) Anna Nilsen, husholderske Inga Berg, sjømann Olaf Nilsen, skoleelev Einar Nilsen, tjenestepike Tora Johansen.

Skjøte fra foged Nils Johan Nilsen til Hans Meyer i 1884. Samme år flyttet Nilsen til Christiania, der døde han i 1890.

Kjøpmann Meyer

I 1891: Hans Martin Meyer med kona Thora (f. Sivertsen) og fire barn, enkemann Ole Sivertsen med pleiedatteren Anna, den separerte Sverre Rudolf Sivertsen, tjenestepiken Anne Gundersen, Ole Dines Høegh med kona Thekla, sju barn og tjenestepiken Jensine Jenssen.

Hans Meyer startet i 1893 egen forretning i Sjøgata 43-45, en kolonial med vin og tøyvarer, skipshandel, litt fiskehandel, mm.

Gavebrev fra Hans Meyer og hustru Tora Meyer til sønnene Johan Schmidt Meyer og Otto Schmidt Meyer, dog således, at i tilfelle av at noen av dem dør uten livsarvinger, skal de etterlevende søsken arve den eller de avdøde, samt med forbehold for giverne å bebo eiendommen og disponere denne til sin død, i 1893.

I 1900 bodde kolonialkjøpmann Hans Meyer her med kona Thora Gundhild og seks barn. Det gjorde også privatpraktiserende lege Peter Michael Lars Nicolaysen med kona Ragna.

I likhet med mange andre fikk Hans M. Meyers forretning problemer etter århundreskiftet, men, iflg. Ytreberg: «Meyer var en gjennom hederlig mann og ville ikke ta akkord. Han fikk et moratorium og slet i årevis for å betale alt han skyldte. Takket være heldig salg av et skjerp klarte han det også innen sin død i 1909».

Eid av H. Meyers barn i 1904.

I 1910 bodde overstiger Mikkal og Marit Mikkalsen her med fem barn, husjomfru Nilsine Olsen, husbestyrerinne Inger Olsen og tjenestepiken Inga Jakobsen.

Smeden Kristian Eriksen kom fra Strandgata 22 ca. 1910 og flyttet videre til Skippergata 20 i 1912. Dansken Eriksen var en meget tiltaksfull person som drev ”Gideons filial” i Søndre Tollbodgate 17.

Bekjentgjørelse om at firmaet H. Meyer, innehaver Johan Meyer, ved skifterettens kjennelse av 19. feb. 1913, hadde åpnet akkordforhandlinger.

I 1916: Kjøpmann Johan og Marie Evjen Smith Meyer, maskinist Leonhard Chr. Galschjødt, Hjørdis Lovise, Ingeborg Marie, kontorist Oluf M. og Ruth Johanne Galschjødt, lærerskoleelev Hedvig Gotliebsen, revisor Mathias J., kontordame Gudrun Dorthea og Hansine Dorthea Haugen, tjenestepikene Emma Korneliussen og Ida Mella, Justerkammeret, vicekonsul Alexander Pavloff, Russisk keiserlig vicekonsulat.

Skjøte fra Otto Schmidt Meyer og Johan Schmidt Meyer til Johan Knudsen i 1917.

Kjøpekontrakt mellom Tromsø Privatbank og Thekla Knudsen om denne eiendommen, i 1921. Thekla var Johan Knudsens kone og klarte nok ikke å reise nok kapital.

Skipper Kjeldsen

Auksjonsskjøte til skipper Hans Kjeldsen, frasolgt Johan Knudsen, i 1923.

Erklæring fra Tromsø Namsrett om at eiendommen var solgt på tvangsauksjon i 1932.

Da bodde apoteker Jenny Ellefsen her (Svaneapoteket i Sjøgata 8), (1940) og Ingeborg Jakobsen drev ”Hulsøm og Plisèforretning”.

Bankassistent Ragnhild Kjeldsen, bankassistent Frits Søyland, handlende Idar Høgseth, (1940).

Tvangsauksjonsskjøte til Emerentze Kjeldsen i 1940.

Husmor Emerentze Kjeldsen, overminør Alfred og telegrafdame Astrid Hoaas, disp. Arne, husmor Hilda og kjøpmann Idar Høgseth, (1946).

Alfred Hoås

Skjøte fra Emmerentze Marie Kjeldsen til Alfred Hoås i 1947.

Georg Munkvold A/S, glassmesterforretning, (1957/77), Per Bergseth, innkjøp av huder/skinn (Strandgata 5), (1957), pensjonist Alfred og telegraffullmektig Astri Hoaas, vasker Borghild Kristoffersen, (1957).

Skjøte fra Alfred Hoås til Tromsø kommune i 1961.

K. Lyder, reparasjon av kontormaskiner/agentforretning, (1966//77), Sigmund Sørensen, Johan Johansen, Lars Pedersen, (1966). Lyder hold til i fløyen opp mot rådhuset.

Frelsesarmeens slumstasjon, (1972), Otto Olsen & Søn A/S, repr., (1977).

Det lille kulturhus

Huset ble på 1980/90-tallet kjent som Det lille kulturhus, det var vedtatt revet, men ble okkupert, reparert og tatt i bruk av ulike musikkgrupper som øvingslokaler.

Det Lille Kulturhus, bandservice, studio, (1999), Tromsø Filmklubb, (1999).

Huset ble flyttet i 2002 da det nye rådhuset skulle bygges, først til rådhusparken, senere til skipsverftet, før det i 2009 endelig kom på plass på Skansen som hus for Norges Miljøvernforbund.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.
  • Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. 1984.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.