Gunnar Johnson

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Oberstløytnant Gunnar Johnson i samtale med tyske offiserer mai 1945 i Harstad sentrum.
Foto: Bernhard Slagstad (1945. Fotoet er eid av Sør-Troms museum).
Gunnar Johnson er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen overlege og signaturen hans er benyttet. Skriften er noe vanskelig å lese.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Motiv fra Gunnar Johnsons vei i Oslo, som ble navngitt i 1962.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Gunnar Johnson, født 12. juli 1895 i Tynset, død 15. juni 1957 i Oslo, var overlege og offiser. Han var sønn av høyesterettsadvokat og første Stor Sire for den norske Odd Fellow-ordenen, Samuel Johnson (1861-1928) og Elisa (f. 1861).

Faget hans var kirurgi og i 1926 ble han ansatt som overlege ved Harstad sykehus og satte som vilkår at sykehuset skaffet røntgenapparat og fikk egen operasjonsstue. Før det hadde han vært distriktslege i Gildeskål fra 1920 til 1924.

I 1931 ble han valgt som representant i Harstad bystyre på lista til Høyre/Frisinnede Venstre.

Han reiste fra Harstad i 1935 og ble overlege ved Oslo legevakt. I begge overlegestillingene gjorde han et stort arbeid for utbyggingen av de to institusjonene.

Da borgerkrigen brøt ut i Spania, reiste Johnson dit som frivillig lege. Der var han sjef for det norsk/svenske felthospitalet. Og under Vinterkrigen var han i Finland som sjef for et finsk feltlasarett i Hangö. Våren 1940 deltok han som lege i krigshandlingene sør i Nordland.

Etter den norske kapitulasjonen reiste Johnson til England, og deltok i de norske styrkene der. 7. juli 1941 ble han i Statsråd tilsatt som sjef for Fellessaniteten for de norske styrkene med oberstløytnants grad.

Han kom til Finnmark 10. november 1944 som etterretningsoffiser i Avsnittskommando Finnmark under oberst Arne Dagfin Dahls ledelse. Og i 19451946 organiserte han medisinalvesenet i Finnmark.

Som etterretningsoffiser fikk han vite om grupper av befolkning i fylket som hadde unndradd seg tyskernes evakueringsordre. Og i desember 1944 ledet han evakuering av 900 av befolkningen på Nordkinnhalvøya og organiserte i februar 1945 evakueringen av 600 personer fra Sørøya. Den siste redningsaksjonen involverte blant annet britiske flåtestyrker (tre jagere) og det var Johnson selv som la fram planen for admiralitetet i London.

Han kom til Harstad om morgenen 12. mai 1945 (på Leif Bothners anmodning) og ble lokal norsk militær kommandant for Harstad. Her deltok han aktivt i 17. mai-arrangementet det året.

Da han dimitterte fra Hæren høsten 1945 søkte han permisjon fra sin stilling som overlege ved Oslo legevakt (2 ganger) og stilte seg til disposisjon for Finnmarkskontoret i Harstad for gjenoppbyggingen av helsevesenet i Finnmark. Han hadde også overoppsynet med helsetilstanden til Finnmarks-flykningene i evakueringsleirene i Harstad og Tromsø. Etter at fylkeslegestillingen i Finnmark var besatt og flere leger var kommet til fylket, dro Johnson tilbake til hovedstaden og gjenopptok sitt arbeid i stilling som sjef for Oslo legevakt. Johnson gjorde et stort arbeid for utbyggingen av fylkessykehuset i Harstad og legevakten i Oslo, og var en av pådriverne for utbygging og offentlig støtte til ambulanseflyging i Nord-Norge.

Gunnar Johnson ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. I tillegg ble han tildelt Deltagermedaljen, Kong Haakon den 7's 70-årsmedalje, Order of the British Empire og den britiske King's Medal for Courage".

Johnson er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

På Nordberg i Oslo ble Gunnar Johnsons vei navngitt i 1962.

Kilder