Hakadals Verk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Teglverket på Hakadal Verk
Foto: Olve Utne

Hakadals Verk, også Hakadal Verk, ble grunnlagt rundt 1550 som Hadelands Værk og er dermed et av landets tidligste jernverk.

Verket tok først imot malm fra GruaHadeland. Etter hvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom Hakadal og Gjerdrum. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av 1800-tallet ble Greveveien mellom Hakadal og Maridalen anlagt for å ta imot malm fra Bærum og Dikemark. Det kom også malm fra Nes Jernverk, som ble kjørt på slede på isen inn Oslofjorden og så på Greveveien.

Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I 1624 overtok Det Norske Jernkompani med Herman Krefting i spissen, som fikk betydelige jordeiendommer og privilegier fra kongen. Participantskapet hadde rett til å drive malmbryting og kullbrenningen på store områder.

I 1697 tok familien Robsahm over. Hakadal var ei jernverksbygd, der også de få selveierne i bygda jobba for verket. I løpet av 1700-tallet ble det også åpna et teglverk.

I 1716 overnatta oberst Löwen og hans avdeling svenske dragoner på verket.

Verket ble solgt til Collet og Leuch i 1731. Det ble deretter solgt til familien Sverdrup, og så til Jens Moss. Mens han var eier, forfalt verket, og i 1798 kjøpte Bernt Anker det. Peder Anker tok det over i 1820, og forente det dermed med tre andre gods; Bærums Verk, Sørkedalsgodset og Nordmarksgodset. Til sammen utgjorde disse omkring en halv million dekar.

Ved Peder Ankers død tok hans svigersønn grev Herman Wedel-Jarlsberg over. Sønnen, baron Harald Wedel-Jarlsberg, arva det, og da han døde i 1897, tok hans svigersønn statsminister Carl Løvenskiold over. Jernverket hadde da blitt lagt ned, i 1869. Løvenskiold-slekta eier fortsatt eiendommen.

Galleri

Litteratur