Herman Major Schirmer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Herman Major Schirmer
Foto: Ukjent, hentet fra Dancke (2000): Norske arkitekter før 1914.

Herman Major Schirmer (født 20. juni 1845 i Christiania, død 11. april 1913) var arkitekt og kunsthistoriker. På slutten av sitt liv var han riksantikvar, landets første. Schrimer var ellers mangeårig lærer ved Den kongelige tegneskole (Statens håndverks- og kunstindustriskole).

Familie

Herman Major Schirmer var sønn av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) og Sophie Ottilia Major (1821–61), og var gift med lærer Annette Magdalene Riis Wiese (1874-1927). Han var bror av arkitekt Adolf Schirmer (1850-1930) og søstersønn av Herman Wedel Major (1814–54).

Liv og virke

Heftyevillaen på Frognerseteren i Oslo (1867) var blant Herman Major Schirmers første arkitektarbeider.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Schirmer startet sin utdannelse ved farens arkitektkontor, Han kom deretter i ordinær tegneundervisning hos Franz Wilhelm Schiertz i Bergen 1860-62. Etter en ny periode som assistent hos faren 1862-66 fikk han statlig reisestipend, og studerte arkitektur og kunsthistorie ved kunstakademiet i Dresden 1866-68. Deretter reiste han til Italia, Sveits, Tyskland og Sverige 1868-69.

Herman Major Schirmers produksjon som arkitekt var ikke stor. Blant han første arbeider var villaen som Thomas Johannessen Heftye fikk oppført på sin eiendom Frognerseteren i Aker i 1867, den såkalte Heftevillaen (også kalt Norges første hytte).

Schirmer sto bak Hotel Royal (senere NSBs kontorbygning) ved Jernbanetorget i Kristiania (1872, sprengt i sabotasjeaksjon i 1945), Eventyrgården i Kristiania (1973, revet i 1980-årene) og Bergens Kreditbank (1876).

Større betydning enn som arkitekt hadde Schirmer som lærer ved Den kongelige Tegneskole i Kristiania, senere Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han var lærer i bygningslære 1873-84 og overlærer i ornamentklassen 1884-1912

Schirmer ble utnevnt til Norges første riksantikvar i 1912, men døde etter bare 5 måneder i stillingen. Han ble etterfulgt av Harry Fett.

Schrimer var dessuten formann i Fortidsminneforeningen 1899–1911.

Bosteder

Ved folketellingen for Christiania i 1865 er Schirmer registret som arkitekt på adressen Nye Slotsgade 1, sammen med faren (som da var enkemann) og to søsken. Ved folketellingen for Kristiania i 1900 er Schirmer registrert som arkitekt og overlærer, på adressen Arbins gate 4.

Ettermæle

Herman Major Schirmer er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog i Aftenposten 12. april 1913 ble Schirmer beskrevet slik (utdrag):

Ved siden af fagmandens blik og erfaring havde han et omfattende kjendskab til bygningskunstens historie og ved siden heraf en udprget evne til komparativ behandling. En ikke mindre betydningsfuld virksomhed udfoldede Schirmer som lærer ved kunst- og haandverkskolen. Han var et udpreget lærertalent, der ikke alene var kjendt og skattet her hjemme, men som ogsaa vakte opmerksomhed i vore nabolande. … Ogsaa som organisator lagde Schirmer betydelige evner for dagen. Det vil her være nok at minde om hans mangeaarige og dyktige arbeide i fortidsforeningen, som han helt omorganiserte. Personlig var rigsantikvar Schirmer en gentleman, altid høflig og forekommende, en sympatisk og retlinjet personlighed, der var afholdt af alle, der lærte ham at kjende.

Herman Major Schirmer er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo. På gravminnet er tittelen «Riksantikvar» benyttet.

Kilder og referanser

Eksterne lenker