Adolf Schirmer
Adolf Schirmer (født 1. oktober 1850 i Christiania, død 11. august 1930 i Bærum) var arkitekt med et variert virkefelt, blant annet var ham med på å tegne Nasjonalgalleriet i Kristiania, og han var også i en årrekke Statens bygningsinspektør.
Familie
Adolf Schirmer var sønn av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) og Sophie Ottilia Major (1821-1861), og ble gift i 1878 i Braunschweig med sanger og sangpedagog Hildur Koch (1856-1914). Han var bror av landets første riksantikvar Herman Major Schirmer (1845-1913) og søstersønn av Herman Wedel Major (1814-1854).
Liv og virke
Adolf Schirmer fikk sin første opplæring ved Den kgl. Tegneskole, frihånds- og modellklassen under Julius Middelthun, og ved farens arkitektkontor. Han hadde et opphold i Tyskland sommeren 1870, og var deretter ansatt hos stadskonduktør Georg Andreas Bull i Christiania 1871-1872.
Schirmer fortsatte utdannelsen ved Berliner Bauakademie og École des Beaux-Arts i Paris fram til 1874. Deretter drev han egen arkitektpraksis i Kristiania fram til 1886.
Schirmers første kjente arbeid er et enetasjes stabbur ved Thomas Heftyes landsted ved Frognerseteren fra 1868, et tidlig eksempel på nasjonalromantisk arkitektur i Norge.
Adolf Schirmer er kanskje mest kjent for Nasjonalgalleriets midtbygning (Skulpturmuseet), delvis utført i samarbeid med faren, ferdigstilt i 1881. Blant andre arbeider kan nevne Trondhjems Sparebank (1879-1882), hovedbygningen til Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883 på Tullinløkka (revet), Privatbanken i Trondheim (1883, revet), Ullevål sykehus, Epidemilasarettet, avd. I (1885-1886), og Tollboden i Kristiania (1896).
I 1887 ble Schirmer Statens bygningsinspektør med ansvar for oppbyggingen av de statlige institusjonene, og utførte et stort arbeid utover hele landet som konsulent ved offentlige byggeoppgaver, som kirker, skoler og statlige bygninger. Han satt i stillingen til 1920, da han fylte 70 år.
Bosteder
Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Adolf Schrimer, kona og fire barn bosatt i St. Olavs gate 25, i farens villa på eiendommen. Han har tittelen arkitekt. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han oppført som Statens bygningsinspektør, med bosted Holbergs gate 5. Ved folketellingen for 1910 er Schirmer oppført på Fagerli, Evje østre, i Bærum kommune, som Statens bygningsinspektør. Schirmer bodde fortsatt i Bærum da han døde.
Ettermæle
Schirmer ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1896 for kunstnerisk og allmennyttig virksomhet.
Adolf Schirmer er gravlagt i familiegrav på Gamle Aker kirkegård i Oslo.
Galleri
Nasjonalgalleriet (midtre del), medarkitekt Adolf Schirmer (1881).Foto: Stig Rune Pedersen
Trondhjems Sparebank, Kongens gate 4, Trondheim, arkitekt Adolf Schirmer (1882).Foto: Jensens (2008).
Hovedbygning Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883 på Tullinløkka, arkitekt Adolf Schirmer (1883).
Litografi: C.B./Oslo Museum(1883)
Tollbugata 1, Oslo: Tollboden, arkitekt Adolf Schirmer (1896).Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Aftenposten 11. august 1930; nekrolog over Schirmer.
- Ole Petter Bjerkek om Adolf Schirmer i Norsk biografisk leksikon
- Leganger (red.): Den Kongelige norske St. Olavs orden : kort oversigt over ordenens historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter. Abel, Kristiania 1913
- Adolf Schirmer i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Adolf Schirmer i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Adolf Schirmer i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.